Når noen synger «aaaaaooooiiiii», hva er det som gjør at du får assosiasjoner til gregorianske munker? Eller flamenco? Eller heavy metal? Hva er det i stemmen som utgjør den forskjellen som setter så ulik stemning?

– Det handler om plasseringen av lyden, sier Øystein Sørensen, førsteamanuensis i vokal ved Kristiania.

Han jobber daglig med å utvikle både sin egen og den enkelte students stemme. Han går under artistnavnet Solon.

– Ulik vokal forbindes med ulike stilarter. De lyse stemmene du hører i klassisk munkesang, gregoriansk sang, vil være i hoderegisteret.

Han demonstrerer med runde lepper og rak rygg: «ooooo». Lyden ligger oppe mot ganen, et sted inne i hodet. Det er så man formelig kan se glorien når han synger.

Så, uten å pause, drar han stemmen forbi strupehodet og ned i brystet. Den blir kraftigere, lidende, glir over i en iiiiiii-rasp med et tyn som om han bærer på en smerte så stor at den trekker den siste pusten ut av kroppen på ham.

Vi er over i flamencoen.

Å skape stemning gjennom stemmebruk

– I flamenco kan du dra på uten at det blir for mye. Det ligger i uttrykket at det skal over. Det er mye smerte og drama, et uttrykk som viser at det er enda verre enn du tror.

Teksten forsvinner i bakgrunnen, vokalen er i sentrum. Nettopp det tiltaler Øystein Sørensen. Til melodien When I listen (Spotify) samarbeidet han blant annet med flamencosangerinnen Irene Molinas.

– Jeg laget en drone og en rytme som går i loop og ligger i bakgrunnen. Basert på den, improviserte hun en såkalt «soleá». Det er en av de tradisjonelle formene innen flamenco.

Alle fraseringene Molinas gjør – det vil si de musikalske «setningsdelene» – kommer på bestemte steder i melodien. De følger tradisjonen og rytmen i akkurat soleá-formen. 

Improvisasjonen er gjort på stavelser «uten mening», som tralling i norsk folkemusikk. I stedet for den norske sudelidei og tra-la-la, bruker flamencosangerne ay-ay-ay, re-le-le og andre lydsammensetninger. De fungerer som bindeledd og improviseres gjerne. 

Sørensen snakker ikke særlig mye spansk.

– Det er ikke så farlig om du ikke forstår alle ordene. Du kan lytte og bli fascinert. Musikken treffer deg, og så plutselig har du skjønt allikevel – for hva vil det si å skjønne? Jo, at musikken beveger deg.

Spørsmålet han søker svar på i sin kunstneriske utvikling, er hvordan man rent vokalteknisk skal få til å uttrykke forskjellige følelser, sette de ulike stemningene. Det er dette han jobber med når han «utvikler vokal».

– Teknikken din påvirker deg og utrykket ditt. Den skal hjelpe – og ikke hindre – sangeren i å utrykke følelser. Det er fort gjort å glemme dette når man jobber med vokalteknikk, sier han.

– Når du fjerner melodien, står teksten og stemmen igjen

Solons konserter og utgivelser er en reise i musikalske uttrykk, en utforsking i stemmebruk i kombinasjon med instrumenter. Samspillet mellom ulik stemmebruk og varierende instrumental skaper en potpurri av sjangere.

I låten Amare, Amor and Amour siger myke vokaler melodiøst som Seinen gjennom Paris en blomstrende vårdag. A capella-låten Royal sleep luller deg i søvn i et harmonisk rom der Solons rene, klare stemme er det eneste du behøver å forholde deg til. 

Han drar oss med gjennom jazz og Zappa-inspirerte geip, og fra rap til melodien Høstmorgen. Den åpner med noe som mest av alt minner om bønnerop fra en arabisk moské i soloppgang. 

Han forklarer:

– I introen, som er improvisert, forestiller jeg meg at jeg synger ut fra en minaret. Det er viktig å være til stede i følelsen og forestillingen når man synger. «Jeg sitter på en kamel og rir forbi en minaret», forestilte jeg meg.

Målet var at melodien skulle gå til stemmens ytterpunkter tonalt.

– Den beveger seg fra helt nederst til helt øverst i mitt register, sier han.

Forsker i stemmers palett

Sørensen sier at den enkelte må tenke og kjenne etter hva lyden betyr for akkurat seg. For det er lyden du bruker når du synger. Og hele tiden når du snakker og kommuniserer. Hvor bevisst er du lydene du lager, lydene du hermer?

– Jeg vet hvordan jeg skal lage de ulike lydene rent teknisk. Jeg har lært å herme lyder og ord. De gir en følelse og en forestilling. Når du har hermet lenge nok, så blir det en del av deg. Til slutt er du det. Det er nesten skummelt.

Men på tross av årelang utforsking, kan han bare gå så langt inn i et fremmed uttrykk, forteller han.

– Jeg bruker fargene i de ulike uttrykkene og tar med akkurat det som treffer meg. Jeg kan ikke gå rundt og rappe om hvor fælt det er i Harlem, for jeg er jo ikke undertrykt og føler ikke den smerten som ligger i rap eller i flamenco. Men jeg kan låne uttrykket.

Så han snakke-synger, rapper, bruker tonaliteten i skalaen. Tonalitet handler om at toner og akkorder i musikken er ordnet på en slik måte at vi kan oppleve stabilitet, spenning, retning og hvile i musikken.

– I rap handler det om perkusjon, det vil si slagverk, rytmen. Stilen gjør at det budskapet i teksten kommer mer i fokus. Når du fjerner melodien, står teksten og stemmen igjen. Konsonantene blir tydeligere. Jeg fjerner sødmen som kan ligge i å ha så lys stemme som jeg naturlig har, og skaper et helt annet uttrykk.

Stemmebruk handler mye om kroppsbevissthet

Når han underviser, handler det blant annet om å hjelpe studentene å utvide hele spekteret av stemmen sin. Han sjekker hvordan stemmen deres funker, hvordan de bruker pusten, hvor høyt og lavt de kommer.

Noen blir hese når de synger. Det handler som regel om at de er anspent.

– Mye av dette kan vi intuitivt. Nyfødte babyer skriker så kraftig at det blir vreng i stemmen, allikevel blir de ikke hese – selv om de skriker akkurat som i heavy metal, sier Sørensen.

– Det er ikke stemmebåndene som lager den vrengen. Det er en støy som oppstår i halsen ved hjelp av strupelokket. Mange bruker denne «vrengen» som en del av sitt uttrykk. Det er jo en egen sjanger. Men skal du synge på den måten, må også det trenes opp.

Så han jobber med bevisstgjøring og utvikling av hele stemmeregisteret.

– Ingen har samme palett. Og i overgangen mellom hoderegisteret og brystregisteret, er det mange som får jodling eller en knekk. Det er også musikk, men som regel ønsker de fleste en smidig overgang, ellers kan det bli stilistisk feil. Man må ha en bevissthet rundt hva man ønsker å uttrykke og så jobbe med teknikker for å få til akkurat det.

Rent teknisk handler det mye om pusten, forklarer han. Stemmen må ha støtte. Luftstrømmen må være jevn for at stemmebåndene skal svinge på en sunn måte. En viktig del av vokaltrening er kroppsbevissthet.

Tidligere snakket man blant annet om hvordan man skal stå for å synge riktig. Og at man kunne skade stemmen ved å synge feil. 

Slike ideer har man gått bort fra. En tommelfingerregel nå er at hvis du ikke blir hes i løpet av en konsert, så synger du sunt.

Artikkelen er produsert og finansiert av Høyskolen Kristiania

Høyskolen Kristiania er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Høyskolen Kristiania:

"høyskolen kristiania" AND "partner"

• 

  Hva om noen hacker bilen din mens du er på motorveien?

• 

  Er det trygt at banken gir informasjonen om deg videre til Vipps?

• 

  Gapet mellom kart og terreng er for stort innenfor politiledelse

• 

  Slik kan kvinner mestre sykdommen endometriose bedre

• 

  Forskere gjenskaper 1980-tallet i nordnorsk bygd

• 

  Hva gjør du om det oppstår panikk i en folkemengde?

Les flere saker fra Høyskolen Kristiania her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER