Hva slags sannhet søker vi når vi skildrer historiske hendelser og personer? Hvordan kan det ha vært å være i den unge Henrik Ibsens sko? Hvordan så hans indre verden ut?»

Dette er noen av spørsmålene professor Siri Senje skal studere fremover.

Kan ikke leve uten fortellinger

– Dramaserien er vår tids mest utbredte fortellerform. Vi kan ikke leve uten fortellinger. Det er den menneskelige måten å forstå livet på. Både det onde og det gode vi opplever, sier Senje.

Hun er en av tre manusforfattere som skal jobbe med prosjektet i tre år.

– Historier filtrert gjennom en forfatters dikteriske fantasi frembringer en annen type kunnskap om subjektet enn den rent faktabaserte. Det er kunnskap vi kaller affektiv eller emosjonell, påpeker Senje.

Hun forteller at teamet også skal forske på alternativ manusutvikling og metodikk i samarbeid med selskapet Maipo A/S.

I Norge er det kun Senje og én manusforfatter til som har en såkalt kunstnerisk doktorgrad i filmmanus. Hun har jobbet som professor ved Westerdals Institutt for Film og Medier ved Kristiania siden 2016 og har over 30 års erfaring både som manusforfatter, konsulent og sceneinstruktør for teater.

Hva er egentlig sant?

Det at dramaserien også er blitt en viktig kilde til historisk kunnskap, byr på sine utfordringer.

Du har sikkert lurt på det selv når du har sett serier som The Crown om Queen Elizabeth II eller Netflixserien Vikings. Skjedde dette egentlig i virkeligheten?

Det er høy temperatur i debattene som kretser rundt det store spørsmålet: Hva er sant og hva er diktning?

Senje og de andre forskerne har derfor en viktig oppgave å gjøre når de skal utforske etikken og samspillet mellom fakta og fiksjon når en historisk karakter blir gjenskapt.

Et mål for forskerteamet er å løfte den kunstneriske og etiske refleksjonen i dette spenningsfeltet mellom fiksjon og fakta, og bidra til mer kunnskap og bevissthet.

Tråkker i et minefelt

Senje vet at de tråkker i et slags minefelt. Det gjør det ikke desto mer spennende. Hun er også fornøyd med at temaet de tar opp engasjerer bredt; for hvem ser ikke på dramaserier i dag.

Siden dette dreier seg om kunstnerisk forskning, er utviklingen av et nytt seriemanuskript den sentrale metoden i prosjektet.

Dramaserien Født til kunstner handler om ingen ringere enn dramatikeren Henrik Ibsen og hans mest turbulente livsår. Det kunstneriske sluttproduktet består av en iscenesatt lesning av manuskriptet og et eksperimentelt bokverk der manuskriptet utgis.

Kan ikke endre historiske fakta

Debattene som oppstår mellom kunstnere og historikere om historiske dramaserier, synes Senje lett kan bli overfladiske og vulgære.

Men selv kan hun stå for en ting: Det å faktisk endre på historiske hendelser, slik det ble gjort i serien Atlantic Crossing, om kronprinsesse Märtha og kongefamiliens opplevelser under 2. verdenskrig, er å gå for langt.

– Her framstilles det som om kronprinsessen hadde så stor politisk innflytelse at hun klarte å overbevise president Roosevelt om at Amerika måtte gå inn i 2. verdenskrig. Dette er en sensasjonalistisk omskrivning av virkeligheten.

Senje har tidligere skrevet dramaserien En Udødelig Mann for NRK. Den handler om Henrik Ibsen og dekker årene fram til forfatteren var 21 år.

– Da ga jeg meg selv et regelverk: Jeg skal aldri skrive om noe som ikke kunne ha skjedd. En har et slags faktuelt skjelett og har frihet innenfor det. Men i likhet med min hovedperson så er jeg forfatter. Dette er ikke dokumentar. Jeg kan ikke skrive om Ibsen på trattoria i Roma uten å anvende dikterisk fantasi, sier hun.

Ibsen er ingen «Prince Charming»

Han som gjerne betegnes som Norges største internasjonale kjendis, tar en stor del av Senjes tankekraft for tiden.

Men Ibsen gir henne også noen kvaler.

– Han er ikke akkurat «Prince Charming» slik som for eksempel Bjørnson var. Egentlig virker han ganske usympatisk. Han hadde et barn utenfor ekteskap som han ikke tok seg av, og han kastet kone og barn ut av leiligheten for å kunne skrive, forteller hun.

Og på Circolo Scandinavo i Roma finnes det en protokoll der en misfornøyd Ibsen har registrert en rekke klager på små bagateller i den skandinaviske foreningens hverdagsliv.

Ble tidlig voksen

Professor Senje ble tidlig voksen. Hun er født på Oppsal i Oslo og vokste opp i et rekkehus tett ved Østmarka.

– Det er nå en gang slik at mange aktører på kunstfeltet har base på Oslo vest. Selv flyttet jeg hjemmefra da jeg var 16 år mens jeg gikk på dramalinjen på Hartvig Nissens skole. Foreldrene min var i sjokk. De var sikre på at jeg ville komme tilbake. Men jeg ville ha «a room of my own» og ikke dele ett rom med mine to søstre.

For å få det til å gå rundt og kunne betale den månedlige hybelleien på 300 kroner, måtte hun vaske tre ganger i uka hos eldre på Frogner.

Hun ble egentlig voksen før det. Hun forteller at hun ble mobbet på barneskolen. Men det gjorde henne også mer selvstendig, og kanskje vekket det utferdstrangen. Slik som Ibsen måtte hun ut av Norge. Her var det for små kår.

Dro fra janteloven til «yes you can»

Senje dro til USA for å studere da hun var 19 år. Valget falt på en «Bachelor i Theatre Arts» ved University of Minnesota.

Det var full klaff, og hun trivdes så godt at hun ble der i ni år fram til 1985.

I Norge var det jantelov, knapt én kafe i hele Oslo og få utdanningsmuligheter innen film og teater.

– Den amerikanske ånden var litt som klisjeen tilsier det. Den var dynamisk og energisk, veldig «yes, you can!»

Hun sier hun skjønner seg på hvordan det måtte være for Ibsen å leve på sultegrensen.

– Det var egentlig helt utrolig at jeg klarte meg. Jeg fikk ikke noe som helst i lån eller studiestøtte. I tillegg måtte jeg betale skolepenger.

Strikket gensere og solgte blodplasma

Hun leide et rom uten kjøkken og satte en stor parentes rundt et sunt og næringsrikt kosthold for en stund.

– Jeg jobbet på bar illegalt om natta, solgte blodplasma og strikket gensere.

Men så skulle det snu. Det amerikanske systemet premierer de flinke og etter hvert fikk Senje stipender som dekket skolepengene. Da hun begynte på mastergraden, fikk hun jobbe som vitenskapelig assistent.

Hun er redd det Amerika hun ble kjent med på 1970- og 1980-tallet ikke finnes lenger. Det ga en følelse av frihet og at alt er mulig. Oslo på sin side har vokst ut av janteloven og sin tidligere provinsielle form.

Så i dag kan hun ikke tenke seg en bedre by og et bedre land å bo i.

Historiefortellere har et ansvar

Men hvorfor nettopp Henrik Ibsen?

Senjes interesse for dikteren ble vekket allerede på videregående skole. Der formidlet skuespiller og dramalærer Maja Lise Rønneberg Ibsens Gjengangere til 16-åringene på dramalinja med glødende engasjement.

Senje beskriver Ibsen som en stor og nådeløs menneskekjenner. Hans karakterer har en dybde og en kompleksitet som overgår det meste. Så kalte han seg også «portrettmaler» og benektet ethvert politisk engasjement, for eksempel i kvinnesaken.

Engasjementet hennes for å forske på det biografiske seriedramaet bunner også i samfunnsansvar.

– I dag er film og serier det mest utbredte mediet vi har for å formidle historie til mennesker. Det er mange flere som ser serier og filmer enn som leser bøker. Det gir oss som historiefortellere et ansvar, sier Senje.

Artikkelen er produsert og finansiert av Høyskolen Kristiania

Høyskolen Kristiania er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Høyskolen Kristiania:

"høyskolen kristiania" AND "partner"

• 

  Hva om noen hacker bilen din mens du er på motorveien?

• 

  Er det trygt at banken gir informasjonen om deg videre til Vipps?

• 

  Gapet mellom kart og terreng er for stort innenfor politiledelse

• 

  Slik kan kvinner mestre sykdommen endometriose bedre

• 

  Forskere gjenskaper 1980-tallet i nordnorsk bygd

• 

  Hva gjør du om det oppstår panikk i en folkemengde?

Les flere saker fra Høyskolen Kristiania her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER