– Tyskland er det største og viktigste landet i Europa. Beslutninger tatt i Berlin legger ikke bare føringer for beslutninger i EU, men også for Norges politiske og økonomiske fremtid. Det er noe mange i politikk og næringsliv er veldig bevisste på, men som vanlige folk tenker lite over, forteller Ingrid Brekke.

Hun er Aftenposten-journalist og tidligere Tyskland-korrespondent. Sammen med humorforsker og medieviter Kai Hanno Schwind lager hun «Tyskerne», en podkast om tysk politikk og kultur.

Kanskje er vi nordmenn rett og slett underernærte på kunnskap om en av våre mektigste naboer?

De to trekker fram særlig tre aktuelle utviklingstrekk som gjør Tyskland spesielt interessant for nordmenn og norsk fremtid:

Det første er Tysklands håndtering av krigen i Ukraina.

Tyskland er førende for Europa

– Norge og Tyskland har mange felles utfordringer knyttet til Russland. Samtidig er Tyskland førende for hvordan Europa skal forholde seg til Ukraina. Hvis den tyske regjeringen ønsker å innlemme Ukraina i EU før heller enn siden, vil det føre til en annen utvikling i Europa enn det som er utsiktene akkurat i dag, sier Brekke.

Det andre er tysk energipolitikk.

– Norge er ikke like isolert og uavhengig som mange tror. Måten Tyskland forholder seg til gassimport fra Russland vil ha stor betydning også for norske forbrukere, kommenterer Schwind.

Det tredje er tysk litteratur som kan gi en større forståelse av hva som rører seg i det tyske samfunnet.

Samtidens forfattere

De trekker frem spesielt to unge samtidsforfattere: Saša Stanišic og Hendrik Bolz.

Stanišic flyktet til Tyskland fra krigen i Jugoslavia på 90-tallet. I boken «Der du kommer fra», utgitt på norsk i 2021, beskriver han sin ungdomstid som flyktning. Det handler om identitet – hva vil det si å være tysk, og hvor lenge er man egentlig flykning?

– Boken er veldig aktuell med tanke på flykningene vi møter fra Ukraina. Samtidig er den vakker, klok og lettlest, sier Brekke.

I boken Nullerjahre skriver Bolz på sin side om sin ungdomstid på nittitallet etter gjenforeningen av Øst- og Vest-Tyskland.

– Det er en bok som bidrar til refleksjon om nasjonal identitet, forholdet til patriotisme og historien, som av naturlige årsaker er veldig ulikt i Tyskland i forhold til Norge, sier Schwind.

Første steg inn

For ferske lyttere av podcasten «Tyskerne» anbefaler Brekke to episoder som første steg inn: Episode 116 er en spesialepisode som gir lytterne innblikk i livet og karrieren til dronningen av tysk punk, Nina Hagen. Hun er en operaskolert punker fra Øst-Tyskland som i sin tid ble kastet ut av DDR, før hun gjorde internasjonal karriere blant annet i USA.

– I kulturspaltene våre tar vi ofte for oss kulturpersonligheter som stort sett alle tyskere kjenner, og som vi tror det vil være interessante personer også for nordmenn, sier hun.

Episode 100 er en jubileumsepisode over to deler som blant annet tar for seg et av nåtidens sentrale spørsmål i Tyskland: arven etter Angela Merkel.

Pinlig pressekonferanse

Det hender at tyskerne, som oss nordmenn, skammer seg på andres vegne og blir pinlig berørt. Forskjellen er at tyskerne har et eget ord for den pinlige følelsen – fremdschämen. Ordet inngår som et av hundrevis av finurlige ord som programlederne trekker frem i podkastens ordspalte.

Forrige gang Schwind følte på fremschämen var under en av vårens pressekonferanser med Tysklands nye forbundskansler, Olaf Scholz. Det var ifølge Schwind en viktig pressekonferanse om Tysklands håndtering av krigen i Ukraina.

– Scholz fomlet seg gjennom pressekonferansen og evnet ikke så vare klart på journalistenes spørsmål. Det toppet seg da han fikk et relativt enkelt spørsmål om våpenlevering til Ukraina, sier han.

Det forbundskansleren ville si, ifølge Schwind, er at det er best om Ukraina får våpen fra Øst-Europa fordi ukrainske soldater er vant til å bruke dem.

– Han svarte i én eneste setning som varte i opptil to minutter! Svaret måtte dechiffreres for å gi mening. Scholz sliter ut journalistene som så ofte må jobbe med å finne ut hva det er han egentlig sier, sier Schwind.

Derom du vil høre hele Scholz innfløkte svar til journalistene, oversatt til norsk, kan du finne frem til episode 121.

Et gjemt kulturelt slektskap

For tysker og medieviter Schwind er noe av agendaen med podkasten også å åpne opp noen av klisjeene i den norske fortellingen om Tyskland.

– Det handler ofte om Berlin, krigen og tysk disiplin. Men Tyskland er et land med godt over 80 millioner innbyggere og et samfunn som bobler. Samtidig er det viktig for meg å påpeke at vi har et felles kulturelt slektskap, en form for kulturell arv, som ligger gjemt. Historisk har en rekke norske forfattere, komponister og kulturfolk reist til Tyskland for opphold som har hatt stor betydning for norsk kultur, sier han.

I møte med de to landene har Schwind også alltid med seg blikket som medieviter:

– Jeg sammenligner ofte det norske og tyske ordskiftet, altså de store debattene. Nå ønsker jeg ikke å fornærme noen, men det jeg ser er at det offentlige ordskiftet ofte foregår på et annet intellektuelt nivå i Tyskland.

Samtidig mener han debattene i Norge er preget av å være privilegerte. Schwind mener kontrastene spesielt speiles i avisene og debattprogrammene på TV: Mens tyske politikere snakker i lange monologer og siterer den tyske filosofen Jürgen Habermas, fremstiller Fredrik Solvang i Debatten på NRK passkøene før sommerferiene som en nasjonal krise.

– Begge deler kan være irriterende, så dette er ting vi snakker selvironisk og humoristisk om, sier han.

Artikkelen er produsert og finansiert av Høyskolen Kristiania

Høyskolen Kristiania er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Høyskolen Kristiania:

"høyskolen kristiania" AND "partner" høyskolen kristiania

• 

  Derfor blir det kaos i norsk idrett

• 

  Roboter og kroppsnær teknologi vil kunne hjelpe oss å hjelpe hverandre i fremtiden

• 

  Slik unngår du å bli tatt i fusk på eksamen

• 

  Boklesingens kår i 2023: Vi vil, men får det ikke helt til

• 

  Hvordan komponerer man musikk for teater?

• 

  Håkon Iversen er produsenten som dultet Bjørn Eidsvåg fra rockeprest til landsbamse

Les flere saker fra Høyskolen Kristiania her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER