Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høyskolen Kristiania - les mer.
Hva legger de til grunn når de hevder noen er en bra match, er det til å stole på?(Foto: Yogas Design / Unsplash)
Stor fare for mismatch på datingplattformer
Datingplattformer matcher etter prinsippet om at «like barn leker best». Men etter å ha gått fire datingplattformer i sømmene, mener forskere at faren for mismatch er stor.
Er du et ordensmenneske? Glad i å gå på kafe? Avskyr du allværsjakker eller
liker du å tilbringe mye tid i skog og mark? Dette er typiske spørsmål å få om du
skal lage en profil på en datingplattform som Match.com eller Møteplassen.
Og slik
finner de de beste matchene for deg, reklamerer de. Men hva legger de til grunn
når de hevder noen er en bra match? Er det til å stole på?
Det har sosialantropologene Lene Pettersen og Runar Døving undersøkt. Resultatene er publisert i en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Nordic Journal of Science and Technology Studies.
– Ei kristen kvinne som er overlege og tjener over en million, trekkes fram som
den perfekte matchen for en muslimsk mann som er konstruksjonsarbeider og
tjener under halvparten av henne. De har fått 98 poeng i matchskår. Det er jo nærmest
full klaff, forteller Pettersen.
Lene Pettersen(Foto: Jonatan A. Quintero)
Hvorfor dette ikke er en god match sett gjennom sosialantropologenes øyne, skal
vi komme tilbake til.
Ikke soloprosjekt å finne partner
Både Pettersen og Døving har vært med som matchingeksperter i TV-programmet
Gift ved første blikk. Det var her Pettersens nysgjerrighet for datingverdenen
ble vekket.
– Jeg vet hva atferdsbiologer, psykologer og sosiologer sier om hva som skal
til for at et par er en god match. Men hva er det datingplattformene legger til
grunn? Det ønsket vi å undersøke, sier Pettersen.
De to forskerne har tatt for seg fire datingplattformer: Match, Sukker,
Møteplassen og Academic Singles.
I tillegg til å forsøke å forstå algoritmen
bak matchingen har de undersøkt i hvilken grad plattformene matcher etter
prinsippene om såkalt hypergami og homogami.
Hypergami viser til tendensen om at kvinner søker etter
partnere med lik eller høyere sosial status enn dem selv. Status kan deles inn
i for eksempel utdanningsnivå, økonomi og yrke.
Pettersen og Døving har i sin studie sett på høyde, utdanning, yrke og inntekt.
Homogami går på viktigheten i likhet av verdier. Her har de sett på
religion.
Kvinner vil ikke være «golddiggere»
Pettersen er klar over at dette med hypergami ikke er like lettfordøyelig for
alle.
– Mange blir overrasket over at prinsippet skal gjelde i et moderne samfunn. Spesielt kan kvinner bli provoserte og si «jeg er da ikke en golddigger». Studier viser derimot at hypergami gjelder for mennesker i etableringsfasen,
slik vi har sett på i prosjektet. Det er kulturelt, og det er universelt.
Tabell 1: Testprofiler forskerne har brukt i studien.(Figur: L. Pettersen og R. Døving, 2023)
Til tross for at det nå er flere kvinner enn menn som tar utdanning, så spiller hypergami-prinsippet fremdeles inn. Det viser selv studier fra et av verdens mest likestilte land, Sverige.
Det at kvinner for eksempel foretrekker menn med høyere inntekt, har med behovet
for trygghet å gjøre når de skal stifte familie.
Annonse
Pettersen viser til at en
nylig publisert økonomisk studie. Den har sett på inntektsforskjeller i norske
hushold og slår fast at hypergamiet lever i beste velgående i Norge i dag.
Ikke høy? Du kan være rik
Ifølge prinsippet om hypergami bør status eller ressurser sees i sammenheng.
En lav
mann kan for eksempel kompensere for sin manglende høyde dersom han er rik.
– Historien er full av eksempler på det. Verken Tom Cruise på 170 centimeter eller Martin
Scorsese på 160, eller Petter Stordalen for den saks skyld, har hatt problemer
med å finne seg attraktive kvinner, sier Pettersen.
Så dersom vi går tilbake til den muslimske mannen med lav inntekt og den
kristne kvinnen med høy inntekt som vi presenterte tidligere, forklarer disse
prinsippene hvorfor de ikke er en god match.
Det til tross for at plattformene
mener det er full klaff.
Pettersen forteller at sosialantropologer og sosiologer har en annen
innfallsvinkel enn psykologer.
Psykologene legger mest vekt på personlighet og
individuelle egenskaper. De er gjerne viktige når man først er i et forhold. Antropologer
og sosiologer ser mer på hva som er viktige forutsetninger for at to personer skal
kunne matches.
Å velge
partner er ikke et solo-prosjekt. Det inkluderer også familie- og klassebakgrunn, verdisyn med mer.
Testet med falske profiler
De som utvikler datingplattformene vil ikke svare på hvordan de tenker når de konstruerer matchene, algoritmer er forretningshemmeligheter. Derfor har forskerne
konstruert «Ghost Profiles» (GP). Dette er falske profiler som hadde ulike hypergame
og homogame kjennetegn.
Annonse
Forskerne sørget for at alle disse profilene svarte nøyaktig det samme på spørsmålene. Det var om alt fra synet på sex til hvor ryddig en er, til hvor ofte en liker å gå på
kafe. Men de svarte forskjellig på de spørsmålene som forskerne ønsket å teste.
Resultatet viste at alle de kvinnelige profilene fikk full match med de mannlige uavhengig av høyde, inntekt,
utdanning og yrke. En kvinnelig doktor kunne for eksempel få full skår med en
mannlig lastebilsjåfør som tjente halvparten av hennes inntekt.
– Det viser at plattformene ikke tar inn over seg hypergami-prinsippet
overhodet når de foreslår matcher. Religion, som ble tatt med som et prinsipp
for homogami, påvirket heller ikke matchingen, sier Pettersen.
Skal finne kongerikets beste kandidater
Plattformene reklamerer for at de bruker vitenskapelig spørreskjema for å koble
de beste matchene. Forskerne kom fram til at spørsmålene i stor grad er basert
på psykologiske personlighetstester og en logikk som følger «jo likere jo bedre».
For å ta Sukker som et eksempel. De hevder de er Norges største på seriøs
dating, og nøkkelen til Sukkers datingsuksess er matchingsystemet. De skriver på
sin nettside:
«Matchtallets viktighet er verifisert av Aftenposten og forhold basert på
match under 80 er no-go. Ved hjelp av tunge beregninger tar systemet hensyn til
begges ønsker og presenterer en lang sortert liste over dine beste kandidater i
kongeriket.»
Etter å ha fylt ut spørreskjema fungerer matchingmodellene
slik at de anbefaler personer som har svart likt som en selv.
Store svakheter i spørreskjema
Til
tross for at de reklamerer for bruken av vitenskapelige spørreskjema, er et viktig funn
at plattformene er basert på dårlige spørreskjema.
Hvor skal en for
eksempel krysse av dersom en har en bachelorgrad. Alternativene som man kan
velge, er grunnskole, videregående og høyskole? Her vil det ikke være mulig å
skille mellom om en har tatt deler av en bachelor eller fullført en
doktorgrad.
Slike uheldige inndelinger gjaldt for alle plattformene i forhold
til spørsmålene om høyde, inntekt, utdanning og yrke.
Annonse
– De unyanserte svaralternativene viser at plattformene ikke prioriterer
denne informasjonen, sier Pettersen.
Plattformen Academic Singles har for eksempel kun
en liste med yrker en kan krysse av for, men den dekker slettes ikke alt. Hos
andre kan en kun legge inn hvorvidt en er ansatt eller ikke. I tillegg er det plattformer som ikke har med yrke som en del av registreringsprosessen overhodet.
Like barn leker ikke alltid best
Et annet interessant funn er at matchingskåren ikke alltid henger sammen med
hvilke som ble rangert høyest. En matchskår blir høyere dess mer likt en har
svar. Likevel hendte det at en person som hadde fått høyest skår, havnet lenger
ned på lista.
– Vi antar at det henger sammen med at de som betaler for tjenestene, har
fordeler med hensyn til synlighet. De kommer høyere på lista over hvem som er
gode matcher, sier Pettersen.
Hun mener prinsippet om å matche etter «like barn leker best»
blir for lite nyansert.
– Annen psykologisk forskning sår tvil rundt teorien om at jo
mer lik en er, jo bedre vil forholdet fungere. På enkelte områder er det viktig
å utfylle hverandre. For eksempel dersom en part i et forhold er sta, vil det
bli mindre friksjon mellom partene dersom den andre ikke er like sta, sier Pettersen.
Mulig å møte andre single
Pettersen
sier at selv om datainnsamlingentil plattformene ikke er
så god, så er det jo en arena hvor en kan møte andre single.
– Heldigvis er det ikke slik at man blindt følger forslagene
til plattformene. Man gjør sine egne refleksjoner. I et annet
forskningsprosjekt om datingapper fortalte en kvinne at hun hadde møtt mannen
sin på en datingplattform for mange år siden. De hadde en matchingskår som var
langt under det plattformen hevdet ville være en god match.
