Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høyskolen Kristiania - les mer.
Forsker Aneta Soldati har selv vært utøver på det tsjekkiske landslaget i triatlon. I 2021 løp hun inn til bronsemedalje i triatlon-VM i Spania Vary.(Foto: Ben Lrumley / World Triathlon)
Mediene mener folk ikke er interessert i kvinneidrett. Det stemmer ikke
Herreidrett dominerer fortsatt i tradisjonelle medier, og kvinnene forblir i skyggen. Men på sosiale medier skjer det en endring.
Det er ikke lenger slik at det er flest mannlige utøvere i de største sportsarrangementene. De olympiske lekene i Tokyo i 2021 markerte en milepæl ved å være de første lekene i historien som hadde like mange utøvere av hvert kjønn.
Likevel viser forskning at redaksjonelle medier gir langt mer skjermtid og plass i avisene til mannlige utøvere enn til kvinner.
Men hva mediene gjør, er en ting. En annen ting er hvordan nasjonale idrettsorganisasjoner dekker sportsbegivenhetene på egne sosiale medier, med stort antall følgere.
Der er det ikke lenger noen forskjell mellom kjønnene.
Lik dekning på sosiale medier
Forsker Aneta Soldati har undersøkt hvordan den Internasjonale olympiske komite (IOC) med nasjonale underorganisasjoner, derav den norske, følger opp sine utøvere på sosiale medier.
I et likestillingsperspektiv er resultatene oppløftende, mener hun.
– Der hvor redaksjonelle medier fortsetter i gamle mønstre og gir mannlige utøvere langt mer oppmerksomhet, har de nasjonale olympiske komiteene, med sine hundretusenvis av følgere på sosiale medier, en helt annen tilnærming og dekning, sier hun.
Soldati har analysert Instagram-postene til de norske, sveitsiske og tsjekkiske nasjonale komiteene under OL i Tokyo i 2021.
Under lekene i Tokyo hadde de tre Instagram-kontoene til sammen 250.000 følgere. Den norske går under navnet Olympic Team Norway.
Fremstår som et samlet, olympisk lag
Selv om det i OL i Tokyo var like mange menn og kvinner som deltok, var ikke fordelingen av utøvere like balansert i landene som inngikk i studien, altså Norge, Sveits og Tsjekkia.
64 prosent av de tsjekkiske og norske utøverne var menn og 56 prosent av sveitserne.
Men for tsjekkerne og nordmennene sammenfalt kjønnsfordelingen av poster med fordelingen av mannlige og kvinnelige utøvere. Sveitserne ga på sin side mer synlighet til kvinnene, noe som kan forklares med at 10 av 13 medaljer ble vunnet av kvinner.
– Måten vi dekker utøverne på, er preget av felles tro på at vi er et og samme lag. Vi gjør ingen forskjeller på øvelser og utøvere. Vi dekker alle typer idretter, svarer en av dem som forskerne har intervjuet i studien.
Det er ikke noe de taper følgere på.
Kvinneidrett mest sett i Tokyo-OL
Annonse
Historisk har kvinner vært en minoritet i antall deltagere, og kvinners underrepresentasjon, marginalisering og undertrykkelse har blitt speilet av medienes dekning.
En grunn er at tradisjonell mediedekning reproduserer tradisjonelle oppfatninger om kjønn og nasjonal identitet.
Tidligere studier har vist at journalister er påvirket av egne personlige syn på kvinneidrett, og kjønnsfordelingen i nyhetsbildet gjenspeiler journalistenes egne interesser.
Samtidig rettferdiggjør mediene den skjeve dekningen ved at seerne og leserne er mest interessert i herreidrett.
– Det stemmer ikke at publikum ikke ønsker å følge med på kvinneidrett. Det vi ser, er at når kvinneidrett blir gitt like mye tid og får den samme scenen som herrene, så følger publikum med, sier hun.
I Tokyo-OL var for eksempel kvinneidrett mer sett enn herreøvelser på kanadiske TV-kanaler. Fire av de fem mest sette øvelsene var kvinneidrett. Den mest sette øvelsen på TV og streaming var kvinnenes fotballfinale. Også i årets fotball-EM for kvinner i London ble alle publikumsrekorder brutt.
Internasjonalt er likevel bare fire til ti prosent av sportsnyheter om kvinner. En australsk studie viste at dyresport, slik som hesteløp, fikk mer oppmerksomhet.
Tar regien selv
I et forsøk på å rette opp i ubalansen har den internasjonale olympiske komite (IOC) blitt en stor produsent av sportsnyheter på sosiale medier, framfor å videreformidle det redaksjonelle medier publiserer.
De har utviklet egne kanaler for å følge med på OL-øvelsene – med millioner av følgere. På Instagram har IOC 5,2 millioner brukere.
IOC har egne retningslinjer for likestilling mellom kjønn. Dette er 25 retningslinjer som er førende for de nasjonale olympiske komiteene. Disse er viktige kanaler for å knytte IOC til lokalt publikum. Tre av disse dreier seg om hvordan kjønn er representert i utad.
De nasjonale komiteene, som folkene bak Instagram-kontoen Olympic Team Norway, er ifølge Soldatis forskning opptatt av å oppfylle IOCs ambisjoner om likestilt oppmerksomhet på sosiale medier.
Aneta Grabmüllerová og Hans Erik Næss: Gender equality, sport media and the Olympics, 1984–2018: an overview. Kapittel i boka The Routledge Handbook of Gender Politics in Sport and Physical Activity (Routledge), 2022. Sammendrag av bok.