Grønnsakhøsting på hotelltaket og sopproduksjon i kjelleren er trendy. Men i praksis er det mer mat for journalistene enn for en sulten befolkning.

Matdyrking i byene kan ikke brødfø verden, nemlig. Det urbane landbruket er mer et sosialt møtested enn et fremtidig spiskammer.

Brukte sparepengene

– Jeg gikk arbeidsledig i seks måneder på grunn av revolusjonen, men jeg måtte tenke på fremtiden, sier han. Issam ben Chaaben dyrker mat i Carthage, oldtidens Karthago, i Tunisia.

Da revolusjonen brøt ut i landet i desember 2010, hadde han spart opp 1500 dinarer; rundt 4500 norske kroner. Dem kunne han bruke til å reise ulovlig til Europa, men han valgte i stedet å investere i sin egen lille parsell og bli bonde.

– Det var et riktig valg. Jeg begynte med å gi bort gratis til naboene, så solgte jeg til lokale innkjøpere, og nå selger jeg også til restauranter, forteller Issam ben Chaaben. Dyrkingen hans har også ført til mer fugler og bier i byområdet. Dessuten har det at han selger maten lokalt, redusert bilbruken.

Dyrker det sosiale

– Urbant landbruk er veldig mye. Formålene og nytten går langt ut over det å produsere mat, som Sebastian Eiter sier det. Seniorforskeren ved Nibio arbeider med det som forskerne kaller et nettverk av spiselige byer – Edible Cities Network (Edicitnet).

Han understreker at jo større fokus det er på matproduksjon, jo mer går det an å få ut av den i form av volum, altså mat per dekar.

– Likevel går veldig mye av det urbane landbruket på det sosiale. Det er fint at det blir mat, men hovedformålet kan være noe annet. Det varierer veldig med målgruppen, sier han.

Selger på marked

De som snakker om urbant landbruk, legger helt forskjellige ting i begrepet. En del av det urbane landbruket er også profesjonelle gårdbrukere som ligger nær en by og som har valgt en forretningsmodell som er mer urban. For eksempel med å selge produktene sine direkte til forbrukerne på et marked, i en reko-ring eller direkte fra gården.

– I Edicitnet skal vi i Nibio hjelpe til med å dokumentere økonomiske, sosiale og miljømessige effekter av urbant landbruk. De ulike aktivitetene i de såkalte levende laboratoriene i byene som er med, har ganske ulike formål, sier Eiter.

Oslo er en av fem foregangsbyer i Edicitnet. – En aktivitet med økonomisk målsetting er det som vi kaller for testbed på Linderud gård. Der får folk en parsell på fra 30 til 250 kvadratmeter og kan prøve seg som entreprenører med å dyrke til salg, forteller han.

Holdninger

Andelslandbruk er et eksempel som gir både mat og læring. Det i sin tur betyr at den som bor i byen og ikke ser landbruk til daglig, likevel opplever matproduksjonen som noe positivt. – Læring kan skape holdninger til den kompetansen som profesjonelle matprodusenter sitter med, sier Eiter til forskning.no.

Han trekker likevel frem at matproduksjonen i byer får mer betydning for å skaffe mat, også.

– Det har vært matproduksjon i byene før, da det var større hager og mindre fortetting. Den kan ha en beredskapseffekt, og den kan redusere behovet for transport, sier Sebastian Eiter.

Dyrker på kirkegården

I Berlin tjener urbane hager som alt fra kulturformidling til sorgbearbeidelse. Robert Shaw, som grunnla byhagene Prinzessinnengärten i 2009, forteller om en bruker som lager mat fra hjemlandet Algerie, både til andre nordafrikanere i den tyske hovedstaden og til naboer med all slags etnisk bakgrunn.

Et annet tiltak foregår på en gammel kirkegård. – Begravelser og sorg er i forandring. Vi vil finne ut hvordan en hage kan hjelpe, forklarer Shaw. Nå plantes gravplassen til med nyttevekster etter hvert som gravene slettes.

Grønnere Oslo

– Hovedutfordringen er byråkrati, sa Robert Shaw da Edicitnet-byene møttes til konferanse nylig. Det samme kunne Hilde Herrebrøden i Bymiljøetaten i Oslo kommune fortelle. – Det er viktig å finne gode rutiner i kommunen, slo hun fast.

Herrebrøden forteller at hovedmål én med prosjektet for Oslo er å få en grønnere by. Det betyr flere arter og insektvennlige blomsterenger, økt produksjon, bedre jordkvalitet og at det skal plantes 100.000 trær. Blant mye annet.

Grønnsak- og blomsterhagen Mellomrommet i Tokerudåsen boligsameie på Stovner fikk prisen som mest innovative prosjekt på Edicitnet-konferansen. Der ble Issam ben Chaaben belønnet med prisen som lokal helt – mest innovative enkeltperson.

Referanser:

Ola Stedje Hanserud og Anne Prestvik: Urbant landbruk i Osloregionen. Et første datagrunnlag. Nibio-rapport nr. 152, august 2021, ISBN: 978-82-17-02913-7

Anna Birgitte Milford, Anne Prestvik og Signe Kårstad: Markedshager i Norge. Utfordringer og muligheter med småskala grønnsaksproduksjon for direktesalg. Nibio-rapport nr. 153, september 2021, ISBN: 978-82-17-02914-4

Joana A.C. Castellar, Antonina Torrens, Gianluigi Buttiglieri, Hector Monclús, Carlos A. Arias, Pedro N. Carvalho, Ana Galvao og Joaquim Comas: Nature-based solutions coupled with advanced technologies: An opportunity for decentralized water reuse in cities. Journal of Cleaner Production, mars 2022, doi: 10.1016/j.jclepro.2022.130660.

Beatriz Mayor, Helen Toxopeus, Siobhan McQuaid, Edoardo Croci, Benedetta Lucchitta, Suhana E. Reddy, Aitziber Egusquiza, Monica A. Altamirano, Tamara Trumbic, Andreas Tuerk, Gemma García, Efrén Feliu, Cosima Malandrino, Joanne Schante, Anne Jensen og Elena López Gunn: State of the Art and Latest Advances in Exploring Business Models for Nature-Based Solutions. Sustainability, juli 2021, doi: 10.3390/su13137413

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også:

«Vertikalt landbruk» viser potensial: Skal framtidens grønnsaker dyrkes i høyhus?