null (Foto: Shutterstock /NTB Scanpix)
null (Foto: Shutterstock /NTB Scanpix)

Korte samtaler kan endre holdninger likevel

Den opprinnelige studien av en metode for å endre holdninger ble trukket tilbake på grunn av forskningsjuks. Nå har nye forskere brukt den samme metoden og funnet en klar effekt.

Publisert

Hva om folk kunne endre mening etter en kort samtale? Organisasjonen LGBT Center i Los Angeles har i flere år utviklet en metode for å prøve å få folk til å endre holdningene sine til homofile, lesbiske og transpersoner.

Metoden går ut på å sende ut representanter som snakker med vanlige, amerikanske velgere før lovavstemninger. De skal for eksempel stemme over lovforslag som dreier seg om rettighetene til LGBT-personer i forskjellige stater, for eksempel den mye omtalte do-loven i North Carolina.

Loven krever at folk må gå på den doen som samsvarer med kjønnet de ble tilskrevet ved fødselen.

Representantene har åpne og personlige samtaler med velgerne, men istedenfor å fortelle dem hva de skal mene om et tema, bruker de tiden på å lytte og få folk til å se situasjonen fra en annen side.

De prøver blant annet å få folk til reflektere over en situasjon hvor de har blitt behandlet på en annen måte enn andre folk. De prøver også å appellere til følelser.

Men fungerte denne overtalelsen?

Forskningsjuks

Denne metoden ble tema for en vitenskapelig studie som ble publisert i Science i 2014.

Studien fikk mye oppmerksomhet. Det virket som om disse korte samtalene kunne ha en stor effekt på folks holdninger til homofilt ekteskap, som temaet var den gangen.

Folk ble mer positive til homofilt ekteskap, og effekten holdt seg i flere måneder etter de korte samtalene.

Men det viste seg å være forskningsjuks inne i bildet. Michael LaCour, som ledet denne studien, har blant annet blitt anklaget for å ha fabrikkert tusenvis av svar på spørreundersøkelsene som skulle følge opp samtalene. LaCour sier at dataene er ekte, og han er imot at artikkelen ble trukket tilbake.

Science måtte trekke artikkelen tilbake, men LaCour sier at dataene er ekte.

Det er kanskje lett å tenke at dette var spikeren i kista for denne metoden for å endre holdninger hos folk, men nå har det kommet en ny studie som undersøker de samme teknikkene.

De nye forskerne finner at den faktisk kan fungere, men på en annen måte enn det som ble beskrevet i jukse-artikkelen.

Avslørte juks

David Broockman og Joshua Kalla er forskere ved Stanford og University of California, Berkeley i USA.

De står bak den nye studien, men Broockman og Kalla var også ansvarlige for å oppdage forskningsjukset i den forrige undersøkelsen.  

Forskerne holdt på med en egen oppfølgingsstudie da de oppdaget flere ting de stusset over. De sa ifra om dem, og studien ble til slutt trukket tilbake.

Transpersoner

Den nye studien er også publisert i Science, og forskerne fikk i forkant beskjed fra tidsskriftet om at listen nå lå veldig høyt for at de skulle få publisere denne forskningen her.

Dette kommer fram i en episode av radioprogrammet This American Life, som har laget et innslag om både den gamle og den nye studien.

Forskerne tok utgangspunkt i en kampanje som LGBT Center gjorde i desember 2014 i Florida.

Dette var rett etter at staten hadde vedtatt en lov som skulle forhindre at transpersoner ble diskriminert i blant annet utleie- eller arbeidsmarkedet. Senteret fryktet at holdningene nå ville bli mer negative hos de som allerede var negativt innstilt.

Men samtalene kan ha fungert, ifølge studien.

– Dette er et veldig interessant funn, sier Peggy Brønn til forskning.no. Hun er professor ved Institutt for kommunikasjon og kultur ved Handelshøyskolen BI i Oslo.

Hun har ikke vært med på den nye studien.

Men hva er det disse forskerne har gjort, og akkurat hva er det de har funnet ut?

Overtalelse

Rundt 2000 registrerte velgere svarte på en spørreundersøkelse som forskerne hadde sendt ut. Denne gruppen ble delt i to: en kontrollgruppe og en eksperimentgruppe. Deltagerne var ikke klar over at de var med på et forskningsprosjekt.

I eksperimentgruppa fikk folk besøk av rundt 50 kampanjearbeidere som snakket med dem om diskriminering av transpersoner. Noen av disse var selv transpersoner. De fikk snakket med rundt 500 Florida-boere.

Begge gruppene ble fulgt opp med spørreundersøkelser, hvor forskerne kunne se om holdningene deres hadde endret seg eller ikke. Spørreundersøkelsene kom tre dager, tre uker, seks uker og ni uker etter samtalene.

Det viste seg at rundt en av ti velgere hadde blitt mer positive til transpersoner, og denne effekten holdt seg selv etter ni uker. Forskerne fant også at det gjaldt på tvers av politiske partier, kjønn og folkegrupper. Denne effekten fantes ikke i kontrollgruppen.

– Vi har lenge visst at den mest effektive overtalelsen skjer når man møtes face-to-face, men dette er et slags bevis, sier Peggy Brønn.

–Appeller til følelser

Forskerne kan ikke si helt sikkert at det var samtalene som endret holdningene til Florida-folket, men de har altså funnet en sammenheng.

– Det er veldig effektivt å appellere til folks følelser når de skal overbevises, sier Brønn.

Men metoden fungerte ikke på hvilket som helst tema. Personene ble også forsøkt overbevist om retten til selvbestemt abort, men her fant forskerne ingen effekt.

Forskerne spekulerer i om abort-diskusjonen har pågått så lenge med så steile fronter at meningene er vanskeligere å endre. De diskuterer temaet i This American Life-episoden, men forskerne skriver ikke om abort-undersøkelsen i Science-studien.

Transpersoners rettigheter er også et relativt nytt tema, og det er ikke sikkert folk har så mye kunnskap om temaet.

I radioepsioden kan du også høre en samtale mellom en kampanjearbeider og en abortmotstander. Her får du også et innblikk i hvordan disse overtalelsene fungerer.

Den første studien handlet om homofilt ekteskap, men vi vet ikke om metoden fungerte på dette temaet, siden rapporten er diskreditert.

Kan kanskje utnyttes

– Selv om det ikke fungerer for alle temaer, kan det være en kraftfull overtalelsesmetode, sier Brønn.

– Men det kan også brukes for å overbevise folk om at rimelige standpunkter er urimelige.

Brønn tror metoden også kan brukes i en kommersiell sammenheng.

– Det ville vært veldig dyrt å sette i gang en så stor og omfattende holdningskampanje som brukte denne metoden. Selskaper kan kanskje hyre fagfolk eller forskere som har påvirkningskraft, og som dermed kan overbevise folk om et standpunkt.

– Men kan det være uetisk å overtale folk på denne måten?

– Det kan være uetisk hvis de som skal overtale for eksempel utgir seg for å være transpersoner eller lyver om at de har tatt en abort, mener Brønn.

Referanse:

Broockman, Kalla: Durably reducing transphobia: A field experiment on door-to-door canvassing. Science, april 2016. DOI: 10.1126/science.aad9713. Sammendrag