Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høgskulen på Vestlandet - les mer.
Professor Sigmund Simonsen synes det er viktig å rette opp i faktafeil i debatten om krigen i Ukraina og Russlands trusler mot Norge.(Foto: Elin B. Øvrebø)
Professor deltar i Russland-debatten for å informere folk
Krig i Ukraina, ødelagte gassledninger i Østersjøen, droner over oljeinstallasjoner og høynet beredskap i Norge har ført til mye spalteplass i mediene for Sigmund Simonsen i år.
Sigmund Simonsen, som også har jobbet i Forsvaret, er professor i både beredskaps- og militærrett og sjøsikkerhetsrett. Det er en kombinasjon som treffer rett inn i den pågående, betente situasjonen med Russland.
Egentlig hadde han ikke sett for seg at han skulle delta i den offentlige debatten, men da han oppdaget at ordskiftet flere ganger var basert på klare faktafeil, tok han pennen fatt.
Flere ganger har hans innlegg blitt trykket av store aviser som Aftenposten, og mediene har også selv kontaktet han for intervju ved jevne mellomrom.
Sigmund Simonsen mener det er mulig Russland bruker dronene og andre aktiviteter i Norge nå for å markere seg og skape frykt og usikkerhet i den uoversiktlige situasjonen.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
– Vår plikt å korrigere faktafeil
Tross flere debattinnlegg er Simonsen likevel tydelig på at han ikke ser på seg selv som en samfunnsdebattant.
– Jeg mener jo egentlig ikke så mye. Jeg driver mer med folkeopplysning om regelverket, og jeg gir beskjed når jeg ser klare faktafeil eller at det uttrykkes tvil om regler som egentlig er ganske klare.
Han forteller at det for eksempel ble det påstått at Norge ville bli direkte involvert i krigen i Ukraina som «medkriger» fordi vi ga våpen.
– Regelverket tilsier klart at det ble vi ikke, så da følte jeg at jeg måtte gi beskjed om dette. Nylig ble det også hevdet at norske oljeplattformer ikke blir beskyttet av NATO, noe som er feil.
Han mener det er ganske viktig å få korrigert slike feilaktige og skremmende påstander:
– Jeg må si fra når jeg har kunnskap. Det er jo en plikt vi har når vi jobber med forskning. Jeg har stort sett fått god respons ved å delta i debatten, folk har blitt takknemlig for at jeg har sagt fra og satt skapet på plass.
Faktafeil kan bidra til mer frykt
For tiden stusser han over debattene om droner og beredskapen rundt oljeinstallasjonene.
– Nå skrives det mye om droner og hvor farlige de er, hvor lite vi vet om dem. Jeg har jobbet med droner siden 2013. Det overrasker meg at dette fremstilles som noe nytt i 2022. Dette har vi jo snakket om i over ti år. Dette vet vi en del om.
Han forteller at vi for eksempel vet at droner er luftfartøy og at vi kan treffe nødvendige og rimelig tiltak mot ulovlig flygning. Forsvaret har også jobbet med å sikre oljeinstallasjonene mot uønskede handlinger siden 1980-tallet.
– Påstanden om at ingen har tenkt og gjort noe med dette før nå, stemmer ikke. Det bidrar til å skape frykt, så det reagerer jeg på, sier Simonsen.
– Hvor viktig er det å være klar, tydelig og seriøs og ikke spekulere for mye når en snakker om så betente og kompliserte situasjoner?
– Jeg tenker at det er ganske viktig. Samtidig trenger vi noen kommentatorer som spekulerer. Jeg har respekt for at enkelte tar den rollen. Det man skal være forsiktig med, er å uttale seg om ting man ikke kan så mye om.
Han sier at han ofte opplever at folk uttaler seg om regelverket uten at de har veldig stor kjennskap til det.
Annonse
– Da kan det fort bære litt galt av sted. For eksempel når noen sier at dette er uregulert når det faktisk finnes ganske klare regler på det, sier han.
Nylig ble det bestemt at Forsvaret skulle styrke sin beredskap fra 1. november.(Foto: Torbjørn Kjovold / Forsvaret)
Utfordrende formidlingsjobb
– Det er utfordrende å formidle rundt disse temaene på en enkel og forståelig måte. Ofte er ting mer komplisert enn man har spalteplass til å formidle. I forberedelsene prøver jeg å bruke runde, gode formuleringer, sier han.
Et vanskelig, men viktig spørsmål som mange er opptatt av, er hvilke handlinger som vil utløse selvforsvarsretten og allianseforpliktelsen til NATO.
Her har Simonsen vært opptatt av å være til stede for å forklare hva et væpnet angrep er for noe i rettslig forstand.
– Dette har jeg forsket mye på. I korthet er et væpnet angrep et angrep som er av et visst alvor og av militær art.
– Der skrev jeg at væpnet angrep er en terskel, en rød linje som man bruker i folkeretten og i NATO. Ved et væpnet angrep så utløses staters selvforsvarsrett og allianseforpliktelsen til NATO. Det skal en del til før et anslag anses som et væpnet angrep. Men spennet mellom ingenting og væpnet angrep er stort.
Det store spennet under terskelen
– Det er mye som kan skje under denne terskelen, som kan være farlig for landet: sabotasje mot gassrørledninger eller kraftanlegg på land, det kan være cyberangrep, droner som forhindrer lufttrafikk og lignende. Det er der vi er nå for tiden. Dette er ulovlig og kriminell atferd som vi kan gjøre tiltak mot, forteller han.
Hva er politiets og Forsvarets ansvar og handlingsrom under terskelen for væpnet angrep og krig? Mange opplevde dette som uklart. Nettopp dette er noe av grunnen til at Simonsen valgte å forske på temaet.
– Forsvaret har et selvstendig ansvar for å hevde vår suverenitet og forsvare landet vårt også før et væpnet angrep inntreffer. Forsvaret har plikt til å være på vakt, hevde norsk suverenitet og beskytte oss mot trusler og anslag av militær art, sier Simonsen.
Annonse
Den viktige beredskapen
Han mener det er mulig Russland bruker dronene og andre aktiviteter i Norge nå for å markere seg og skape frykt og usikkerhet i den uoversiktlige situasjonen.
– Men det er vanskelig å ta dem på det. Det er det som er det skumle med hybrid krigføring og påvirkningsoperasjoner; en fremmed stat gjør ting under terskelen for væpnet angrep for å terge og dytte, påvirke og skape usikkerhet og frykt, sier han.
Simonsen understreker at dette ikke betyr at Norge ikke kan svare på trusselen.
– I møtet med denne type trusler er det viktig at man ikke fremstår som usikker og handlingslammet. Vi har et handlingsrom. Det gjelder både politi og forsvar. Forsvaret skal ikke sitte og vente på at et væpnet angrep skjer eller at politiet ringer og ber om hjelp.
Han sier at Forsvaret har et selvstendig ansvar for landets sikkerhet, og det ansvaret synes de å ta på største alvor nå.
– Jeg tenker at det er betryggende. Det er viktig å vise evne og vilje til å forsvare landet, selv om Forsvaret ikke kan være overalt. NATO-sjef Jens Stoltenberg har også flere ganger vært raskt ute for å klargjøre ting, og det er bra. Det inngir trygghet og viser handlekraft. I tillegg patruljerer både norske og utenlandske skip i norske farvann, sier han og mener det er viktig at Norge nå har god beredskap.
Står ikke alene
Professorens første budskap i debatten i februar var at vi må være forberedt og være på vakt og beredt. Dette er en rettslig plikt myndighetene har.
Han minnet om at historien har lært oss at vi ikke alltid har vært beredt når vi burde ha vært det, for eksempel 9. april 1940 og 22. juli 2011.
– Da tenker jeg på Forsvaret og samfunnet for øvrig. Nå er det mye fokus på gass og olje. Da er det viktig å huske på at disse installasjonene våre ikke bare er norske, men også NATO sine, noe de tydelig har signalisert. Det tror jeg at også Putin forstår, sier Simonsen.
Referanse:
Annonse
Sigmund Simonsen: Til forsvar av landet. Fagbokforlaget, 2019. Sammendrag.
