Innelufta verst i Kina

På den kinesiske landsbygda er innendørs forurensning fra matlaging og oppvarming inntil ni ganger så skadelig for helsa som forurensning fra utelufta. Det er en av konklusjonene i doktoravhandlingen til Heidi E. S. Mestl.

Publisert

- Den samlede forurensningen i Kina er så alvorlig at den medfører store helseplager for den kinesiske befolkningen, slik som luftveisinfeksjoner, hjerte/kar sykdommer og KOLS - en kronisk lungesykdom som i vesten primært forbindes med storrøykere, sier Mestl.

I sin doktoravhandling har hun sett på sammenhengen mellom luftforurensning, eksponering og helseplager for befolkningen i Kina.

Oppgaven er en avhandling innen miljøkjemi og arbeidet har vært utført i et samarbeid mellom Høgskolen i Oslo, Avdeling for ingeniørutdanning, CICERO Senter for klimaforskning og Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo.

- Mer enn to tredeler av den kinesiske befolkningen er fremdeles avhengig av ved og kull til matlagning og oppvarming, og den store majoriteten av disse bor på landsbygda.

"Heidi Mestl har forsket på forurensning i Kina og vist at inneklima er verst, spesielt for folk på landsbygda. (Foto: Kristin Aunan)"
"Heidi Mestl har forsket på forurensning i Kina og vist at inneklima er verst, spesielt for folk på landsbygda. (Foto: Kristin Aunan)"

- Dårlig ventilerte ovner med ufullstendig forbrenning gjør at de slipper ut mye forurensende partikler i innelufta. Type brensel er også viktig for denne “innendørsforurensingen”. Verst er biomasse, i hovedsak trevirke, men også kull forurenser mye, sier hun.

Tre millioner dødsfall i året

WHO anslo i 2002 at 1,6 millioner mennesker i utviklingsland dør årlig som følge av bruk av fast brensel som for eksempel tre og kull, og at 420 000 av disse dødsfallene forekom i Kina.

Mestl kommer i sin oppgave fram til et atskillig høyre tall, nemlig tre millioner dødsfall i året bare i Kina.

- Det er flere grunner til forskjellene mellom mine og WHOs tall. WHO-undersøkelsen tok bare for seg personer under fem år og over 30 år, og de antok at kvinner var mer utsatt for innendørs forutsetning enn menn fordi kvinnene står for matlagingen.

Jeg regnet med hele befolkningen og det viste seg dessuten at menn er like utsatt for forurensning i hjemmet som kvinner, sier Mestl.

Perspektivet avgjør

Til nå har det vært vanlig å bruke utendørs luftforurensning som mål på hvor utsatt befolkningen er for helseskadelig forurensning totalt, mens Mestl i sin avhandling hovedsakelig tar for seg forurensning på mikronivå i hjemmet.

Hun finner at små utslipp nær de som utsettes for utslippene kan være verre for helsa enn store utslipp langt unna.

"Menn er like utsatt for forurensning i hjemmet som kvinner. (Foto: Kristin Aunan)"
"Menn er like utsatt for forurensning i hjemmet som kvinner. (Foto: Kristin Aunan)"

Slik viser Mestl at den gjennomsnittlige utendørs forurensningen er et dårlig mål for hvor utsatt folk totalt er for forurensning, i det minste for forholdene på den kinesiske landsbygda hvor 60 prosent av befolkningen bor.

For denne gruppa finner hun at så mye som 80-90 prosent av den forurensningen folk utsettes for, skyldes forbrenning innen huset fire vegger.

- Landsbybefolkningen er i sum faktisk mer utsatt for forurensning enn befolkningen i byene, til tross for at utelufta i byen er mye mer forurenset enn utelufta på landet.

- Det skyldes nok at landsbybefolkningen har dårligere ovner enn i byene og at de i større grad bruker trevirke og kull av dårligere kvalitet enn i bystrøk, forklarer Mestl.

Nye ovner brenner best

Mestl har beregnet at dersom landsbyboere hadde fått ovner som er like rentbrennende og energieffektive som de som brukes i byene ville det ha redusert antall dødsfall som følge av innomhus forurensning med 23 prosent.

- For noen år tilbake gjennomførte myndigheten et større prosjekt der de støttet innføring av mer rentbrennende ovner i noen områder.

- Det var motivert av et ønske fra myndighetenes side om at husholdningene skulle bruke mindre brensel med bakgrunn i brenselmangel på 80-tallet, men kunne også bidratt til å redusere forurensningen.

- Tiltaket fikk imidlertid ikke så stor effekt på innelufta fordi folk stort sett fortsatte å bruke de gamle ovnene i tillegg til de nye forbedrede ovnene, forteller Mestl.

For dyrt med ren energi

Skifte til rene brensler som gass, elektrisitet og fjernvarme ville i tillegg kunne redusert dødsraten med hele 58 prosent.

- Men det er for kostbart for de fleste å bytte brensel. Det er også slik at rene brensler krever infrastruktur, slik som gassledninger, gassflasker som må transporteres ut på bygda og elektriske ledninger.

- Stort sett alle i Kina har nå tilgang til elektrisitet, men det er så kostbart at det i liten grad brukes, dessuten er produksjonskapasiteten knapp og leveranser til industrien prioriteres, og husholdningene opplever perioder uten tilgang.

- Byer er prioritert når det gjelder å gjøre noe med husholdningenes energiforbruk. Så lenge de ikke har løst problemet i byene vil vi nok heller ikke se en endring på landsbygda, tror Mestl.

Trenger nye modeller

- Vi trenger også mer kunnskap både om hvor utsatt folk faktisk er for forurenset luft og om helseeffektene som følger av forurensingen.

- Modellene som brukes i dag er for eksempel beregnet på uteluft med mye mindre doser forurensning, og vi vet ikke hvor godt denne modellen egentlig egner seg for å beregne helseomfanget av forurensningen i inneluft, poengterer Mestl.

Mestl jobber nå ved CICERO Senter for klimaforskning.

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo - Les mer