Mindre røntgen – samme resultat

I jakten på brystkreft undersøkes norske kvinner sjeldnere enn kvinner i USA. Likevel oppnår man samme resultat.

Publisert

Gjennom det statlige mammografiprogrammet får alle norske kvinner mellom 45 og 69 år tilbud om røntgenundersøkelse hvert andre år.

Amerikanske kvinner oppfordres derimot til å få dette sjekket hvert eneste år fra de er 40 år, og dermed skulle en tro at de var bedre rustet i kampen mot brystkreft.

Sammen med amerikanske forskere har Solveig Hofvind, førsteamanuensis i radiografi ved Høgskolen i Oslo, sammenlignet det norske mammografiprogrammet med gjeldende praksis i staten Vermont i USA.

Undersøkelsen viser at de to metodene gir nesten samme resultat.

Forskjeller

Selv om norske kvinner gjennomgår færre røntgenundersøkelser enn kvinner i USA, klarer man å finne kreftsvulstene tidlig nok til at de kan behandles med like god effekt.

(Foto: www.colourbox.no)
(Foto: www.colourbox.no)

I følge Hofvind er derfor den norske modellen mer kostnadseffektiv, både for kvinnene og for samfunnet.

- Norske kvinner stråles mindre og det er mindre etterinnkalling, sier Hofvind.

Hun forklarer at bruk av røntgen ikke er uproblematisk. Kroppen utsettes for stråling og nytten av røntgen må hele tiden vurderes opp mot eventuelle skadevirkninger.

Når undersøkelsen viser at man kan holde seg til undersøkelser annet hvert år, og likevel avdekke kreft på omtrent samme nivå, er det derfor opplagte fordeler med dette. Man sparer pasientene for belastningen, og samfunnet for kostnaden. 

Leses dobbelt

I tillegg er det mindre sannsynelig at norske kvinner kalles inn på nytt etter en undersøkelse.

Førsteamanuensis Solveig Hofvind. (Foto: Tomas Rolland)
Førsteamanuensis Solveig Hofvind. (Foto: Tomas Rolland)

I Norge er det vanlig at røntgenbildene undersøkes av to uavhengige radiologer. Ved at de tolker bildene hver for seg, får man en sikrere diagnose, og mindre behov for å innkalle kvinnene til nye etterundersøkelser.

Slike tilbakekallinger er i seg selv en påkjenning for de det gjelder, slik at ved å holde det til et minimum belaster man pasienten minst mulig.

I USA er det mest vanlig at dette gjøres av en enkelt radiolog, og der ser en også en høyere grad av tilbakekalling. Ifølge Hofvind kan dette også ha en viss sammenheng med det amerikanske rettssystemet, der frykten for søksmål gjør at legene vil sikre seg best mulig ryggdekning.

En styrke

Mammografiprogrammet er organisert på en slik måte at det jevnlig gjennomføres møter ute i de forskjellige fylkene. Her legger man frem resultater og inviterer fagfolkene til diskusjon. Hofvind mener dette er en styrke i seg selv.

- Det er kvalitetssikring – og med det en kvalitetsforbedring, sier Hofvind.

Samtidig har antallet sykehus som behandler brystkreft blitt kraftig redusert. For om lag ti år siden var det over 60 sykehus som drev med behandling av brystkreft, mens i dag er kompetansen samlet i 18 brystdiagnostiske sentre.

- Ved at vi får større volum på få enheter, så blir de jo flinkere, sier Hofvind. Hun forklarer at ved å samle den beste ekspertisen innen radiologi, patologi, kirurgi og onkologi på færre sykehus, sikrer en at den faglige kvaliteten holdes på topp.

Mammografiprogrammet står for godt over 200 000 primære mammografiundersøkelser per år.

Referanse:

Hofvind, Vacek, Skelly, Weaver, Geller: “Comparing Screening Mammography for Early Breast Cancer Detection in Vermont and Norway” - JNCI Journal of the National Cancer Institute 2008 100(15):1082-1091; doi:10.1093/jnci/djn224.

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo - Les mer