Når barn skal høres

Barns synspunkter tas mye mer på alvor enn tidligere, men det gir også nye utfordringer.

Publisert

Det påpeker førsteamanuensis Berit Bae ved førskoleutdanningen på Høgskolen i Oslo (HiO).

FNs barnekonvensjon, som ble tatt inn i norsk lov i 2003, har styrket barns rett til å bli hørt og sett, og barns rett til medvirkning har kommet tydelig inn i Barnehageloven.

Det har skjedd store forandringer i synet på barn bare i løpet av noen tiår. Barn blir hørt og sett på en helt annen måte enn tidligere. 

Det er ikke mange år siden 7-åringer ble definert som for umodne til å uttale seg i overgrepssaker.

Går vi enda lenger tilbake, til 1930-tallet, ble barns mening karakterisert som løgn.

Mer kunnskap

(Illustrasjonsfoto: colourbox.com)
(Illustrasjonsfoto: colourbox.com)

– Men det trengs mer kunnskap og kompetanse på dette feltet, både blant forskere og ute i barnehagene, sier Bae.  

Hun trekker frem flere utfordringer: De yngste barna undervurderes på grunn av at de ikke kan uttrykke seg verbalt, og det er for mye vekt på individuelle valg hos barna. 

Bae leder et forskningsprosjekt om de yngste barnas deltakelse i barnehager, og har forsket mye på barnehager.

Skjev fortolkning

Bae er også kritisk til hvordan Barnekonvensjonen har blitt forstått av enkelte i barnehager og skoleverket. Barns rett til medvirkning har blitt skjevt fortolket. 

– Det har blitt lagt for mye vekt på individuelle valg og selvbestemmelse, sier hun. 

Hun mener at vektleggingen av individuelle valg kan forstås som en tilpasning til forbrukersamfunnet – hvor hvert barn skal velge mellom ulike tilbud.

Bae viser til eksempler om det at holdes barnemøter i barnehager hvor alle barna må velge hvilket rom de vil leke i de neste 90 minuttene. 

– Det er en meget forenklet form for medvirkning, en medvirkning som bare kommer noen barn til gode. 

For opptatt av ord

Hun trekker også frem vektleggingen av det verbale språket som et problem. 

– Samfunnet har gitt større plass til barns stemme, men vi har vært for opptatt av det verbale. 

Dette har rammet spesielt de yngste barna som ikke kan uttrykke seg verbalt, men også barn som har problemer og barn med minoritetsbakgrunn. 

Hun er opptatt av at vi også må lytte til de andre språkene. Ikke bare ordene, men kroppsspråk, musikk, tegning og sang. 

Undervurderer små barn

– Det er fortsatt barnehagepersonell som ikke ser at retten til medvirkning også er relevant for de yngste barna. Alle som har vært med 1- og 2-åringer vet at disse barna har meninger, bare at de uttrykker seg annerledes. For eksempel gjennom kroppsspråk. 

Det gjør at de yngste barna ofte blir nedvurdert. Mange oppfatter arbeid med de yngste som at det handler mest om bleieskift og måltider. 

Committee on the Rights of the Child (CRC), en internasjonal ekspertkomité som overvåker gjennomføringen av FNs barnekonvensjon, er klar på at man må lytte til andre stemmer enn bare det verbale for å styrke barn deltakelse. 

Det er også et viktig argument for de estetiske fagenes betydning i profesjonsutdanninger som førskolelærer- og lærerutdanning, mener Bae.

Barns modenhet

Fortolkningen av barns modenhet er også et mye diskutert tema i FNs barnekonvensjon. 

Det står at barns synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med alder og modenhet. 

Formuleringen har ført til at barn ikke har blitt hørt, nettopp fordi de blir definert som umodne. 

FNs ekspertkomité CRC understreker nå at en må se på forutsetninger hos barna, ikke modenhet.

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Oslo - Les mer