Det går fram i to vitenskapelige artikler i Tidsskrift for Den norske lægeforening, publisert i kjølvannet av kultur- og helseprosjektet Folk 1 i Nord-Trøndelag.

Artiklene er skrevet av Margunn Skjei Knudtsen, Odd Håpnes og Jostein Holmen, og tar for seg litteratur og studier der kultur er brukt som virkemiddel i behandling, rehabilitering, forebygging og helsefremmende arbeid i Norden.

Lever lenger

Undersøkelser viser blant annet at i aldersgruppen opp til 70 år fører deltakelse i kulturell aktivitet til lavere dødelighet, at musikk kan lindre smerte og dempe angst, og dans kan forebygge sykdom og bedre livskvaliteten hos eldre mennesker.

Forskerne peker på at det som finnes av forskning er spredt og veldig uensartet når det gjelder metoder.

Det er forsket en del på hvordan enkeltmennesker og mindre grupper påvirkes av deltakelse i kulturlivet, men det er gjort få studier som ser på helseeffektene i hele befolkningen.

Trenger mer forskning

- Gjennomgangen av forskningslitteraturen tyder på at det er sammenhenger mellom kulturopplevelser og deltakelse i kulturlivet og helse målt på ulike måter, skriver forfatterne.

- Forskningen som er gjort gir utgangspunkt for interessante problemstillinger, og det er særlig behov for flere befolkningsstudier.

Regjeringen satte i gang en stor satsing på kultur og helsearbeid på slutten av 1990-tallet, og bevilget en god slump penger til aktiviteter i kommunene.

Evalueringer viser at kulturtilbudet ga bedre livskvalitet og bedre selvopplevd helse for enkeltpersoner, men tiltakene ble ikke fulgt opp med vitenskapelig forskning.

Varig helsegevinst?

- Vi mangler studier over tid og kontrollgrupper. Vi vet ikke om den rapporterte helsegevinsten har vart ved, eller om andre typer opplegg hadde gitt samme resultat, skriver artikkelforfatterne.

De konkluderer med at kultur som virkemiddel i folkehelsearbeidet har et uutnyttet potensial, og kulturdeltakelse derfor bør gjøres til tema i befolkningsundersøkelser.

Margunn Skjei Knudtsen, Odd Håpnes og Jostein Holmen har alle vært tilknyttet prosjektet “Folk 1 - Folkehelse og kultur i et distriktsfylke 2001-2004”, som ble finansiert av Kommunal- og regionaldepartmentet, HuNT forskningssenter - NTNU, Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT), Helse Nord-Trøndelag, Levanger kommune og Nasjonalt knutepunkt for kultur og helse, Levanger.