Få diabetesbarn når behandlingsmål

Til tross for tett oppfølging fra samvittighetsfulle foreldre, oppnår bare 29 prosent av barn med diabetes anbefalte mål for blodsukkerregulering.

Publisert

Type 1-diabetes

Type 1-diabetes skyldes en fullstendig (eller nesten fullstendig) insulinmangel og kalles ofte insulinkrevende diabetes. Ubehandlet vil den føre til døden.

Tidligere brukte man navnet barne- og ungdomsdiabetes (eller juvenil diabetes), fordi sykdommen ofte opptrer i barnealderen eller rundt puberteten. I dag vet vi imidlertid at også mange voksne får sykdommen.

(Kilde: Store norske leksikon)

- At så få oppnår anbefalte behandlingsmål er alvorlig. Det forteller at det kanskje også er andre forhold enn det rent medisinske som er viktig for resultatene, sier forsker Anne Haugstvedt ved Høgskolen i Bergen.

Hun har forsket på sammenhenger mellom kjenntegn ved foreldre og kjennetegn ved barn med type 1-diabetes.

- Det er viktig å finne ut om foreldrenes adferd har betydning for barnets blodsukkerregulering, forteller hun

Haugstvedt tror helsepersonell bør være mer oppmerksom på hvordan psykososiale forhold spiller inn på behandlingen.

Bekymring virker negativt

Ett av funnene er at foreldre som bekymrer seg mest for lavt blodsukker, faktisk har barn med dårligere blodsukkerregulering enn de som bekymrer seg mindre.

For barn med diabetes spiller foreldrene en viktig rolle i den daglige behandlingen. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
For barn med diabetes spiller foreldrene en viktig rolle i den daglige behandlingen. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

- En mulig forklaring kan være at foreldre som bekymrer mye seg for lavt blodsukker kan være redde for å gi barn med diabetes for mye insulin. Det kan føre til at barnet ikke får så mye insulin som det faktisk trenger, forklarer Haugstvedt.

Hun understreker at selv om det er funnet en sammenheng, kan ikke studien si noe sikkert om hva som er årsak og hva som er virkning:

- Vi vet ikke om den dårlige blodsukkerreguleringen hos barna er en direkte konsekvens av foreldrenes bekymring, eller om det skyldes andre årsaker, poengterer hun.

Forskjeller mellom mødre og fedre

I Haugstvedts studie fikk alle barna intensiv insulinbehandling med enten insulinpumpe eller minst tre insulinsprøyter daglig. Hos nær 90 prosent av barna utførte foreldrene eller barnet selv blodsukkermåling fire eller flere ganger daglig.

Mer enn 25 prosent av foreldrene rapporterte blodsukkermåling om natten minst en gang i uken. Foreldre til 115 barn under 16 år i Hordaland deltok i undersøkelsen.

Anne Haugstvedt. (Foto: Siv Birgitte Systad/HiB)
Anne Haugstvedt. (Foto: Siv Birgitte Systad/HiB)

Foreldrene opplevde episoder med lavt blodsukker og blodsukkermålinger om natten som spesielt belastende. Størst belastning var imidlertid knyttet til bekymring for barnets fremtidige helse.

Mødre og fedre opplever belastningen som like stor, men på ett område skiller de seg.

- Mødre som rapporterte om store belastninger knyttet til diabetesbehandlingen rapporterte også om økt forekomst av symptomer på mentalt stress som uro, hodepine og søvnproblemer.

- Hos fedrene var det imidlertid ingen sammenheng mellom opplevelse av belastning og symptomer på mentalt stress, forteller Haugstvedt.

Helesepersonell bør fokusere mer på familien

Haugstvedt sier at det er behov for å finne ut om det er diabetesbelastningen som er den direkte årsaken til stressymptomene hos noen av mødrene.

Forskningen har likevel har pekt på noen områder som det er viktig at helsepersonell er oppmerksom på.

- Diabetesbehandlingen av barn er veldig avhengig av foreldrene. Det bør skapes arenaer hvor foreldrene kan diskutere vanskelige ting uten at barnet er til stede. Ulike roller og ansvar kan også være grobunn til konflikter, legger hun til.

Mødre med høy utdanning er flinkest i klassen

Mødre med høyere utdanning og mødre som rapporterte stor grad av sosial begrensning på grunn av barnets diabetes, hadde barn med best blodsukkerregulering

- Dette kan tyde på at de som har høye ambisjoner klarer det, men ikke uten en pris. Disse mødrene opplever at diabetesoppfølgingen går ut over deres sosiale liv.

- De trenger å føle seg trygge på at andre kan ivareta barnet. Det er viktig at disse kvinnene etablerer et nettverk som de stoler på og som kan gi avlastning, understreker Haugstvedt.

Årlig rammes mer enn 300 barn under 15 år av type 1-diabetes i Norge. Forekomsten er mer enn doblet de siste 30 årene.

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Bergen - Les mer