De klarer seg også jevnt over bra ved eksamen og har ofte mot til å ta ansvarsfulle oppgaver i arbeidslivet.

– Et viktig og gjennomgående trekk ved studenter med realkompetansebakgrunn er at de har vært svært bevisste i sitt valg om å ta høyere utdanning, og slik sett er godt motiverte, sier Icara da Silva Holmesland og Judy Deanne Lundin.

De er redaktører for antologien Formal and Informal Learning: Shall the Twain Ever Meet in Adult Education.

Der skriver fem lærere og forskere ved Høgskolen i Akershus om sine erfaringer og undersøkelser av utdanningsløpene til studenter med realkompetanse-bakgrunn, etter at søkere med slik bakgrunn fikk adgang til å søke høyere utdanning med kompetansereformen i år 2000.

Ideelle studenter

– I og med at mange av dem har et hakk mer livserfaring, gjerne også yrkeserfaring, enn 19-20-åringer, så vi fort at de kobler denne motivasjonen med god arbeidsmoral. De møter opp, med forventning om at ting skjer, og vet at de også må bidra selv.

– Slik sett er realkompetanse-studentene de ideelle studenter, sier de to redaktørene.

I boka gjennomgås erfaringene med realkompetansesøkere og -studenter ved fire av høgskolens bachelor-utdanninger: Sykepleie, yrkesfaglærer, husøkonomi og kostøkonomi.

Av disse fire har sykepleierutdanningen og husøkonomstudiet klart flertall av studenter med formalkompetansebakgrunn, det vil si studiekompetanse fra videregående skole.

Kostøkonomstudiet har fagopplæring og erfaring fra yrket, i kombinasjon med studiekompetanse som opptakskrav, og har en tilnærmet 50/50-fordeling mellom type bakgrunn.

Utdanningene til yrkesfaglærer har tilsvarende opptakskrav som kostøkonom, men har per i dag klart flertall, cirka 70 prosent, søkere og studenter med realkompetanse-bakgrunn.

Mindre frafall og bedre resultater

– Motivasjon og arbeidsmoral er ikke i samme grad til stede hos de yngste studentene med studiekompetanse-bakgrunn, sier Holmesland og Lundin.

– For eksempel på sykepleiestudiet, med stort innslag av ungdom i 19-20-årsalderen, er usikkerheten om valg av utdanning og framtidig yrke mye større, og her er også frafallet fra utdanningen større.

– Søkere med realkompetansebakgrunn har derimot lavere grad av frafall.

Lignende positive utfall er også observert på andre områder.

Hans Risan skriver i boka om implementeringen av kompetansereformen på kostøkonomstudiet, og hvordan miksen av studenter med ulik bakgrunn bidrar gjensidig til studentenes utvikling gjennom studiet.

– Realkompetanse-studentene kan det å samarbeide i grupper. Formalkompetanse-studentene kan gjerne studieteknikk, og hvordan uttrykke seg skriftlig.

– Spørreundersøkelsen Risan har gjennomført blant studentene, viser at studentene opplever dette som gjensidig positivt, sier redaktørene.

Gjennomgangen de fem forfatterne har gjort av “sine” studier viser videre at realkompetanse-studentene består eksamen i samme grad som studenter med formalkompetanse-bakgrunn.

Demokratisering av høyere utdanning

Redaktørene for boka mener kompetansereformen har bidratt til en demokratisering av høyere utdanning i Norge.

– Reformen er en logisk følge av den egalitære tankegangen som i etterkrigstiden har ligget bak skole og utdanning i de nordiske landene. I Storbritannia og Frankrike er høyere utdanning fortsatt langt mer preget av elitisme og høystatus.

– Den tar også opp i seg viktige elementer fra tanken om livslang læring, noe pedagoger har vært opptatt av siden forrige århundreskifte. Det viktige poenget er at reformen gir alle muligheten til høyere utdanning, uavhengig av formell, sosial eller annen type bakgrunn.

– Slik sett er dette også en reform som fremmer sjansene for flere likheter, sier Holmesland og Lundin.