Senter for studier av Holocaust og livsynssminoriteter har gitt ut en ny holdningsundersøkelse som viser utbredelsen av antisemittiske og muslimfiendtlige holdninger i Norge. Bilde fra 100-årsjubileet til synagogen i Oslo i 2021.
Senter for studier av Holocaust og livsynssminoriteter har gitt ut en ny holdningsundersøkelse som viser utbredelsen av antisemittiske og muslimfiendtlige holdninger i Norge. Bilde fra 100-årsjubileet til synagogen i Oslo i 2021.

Mindre negative til jøder og muslimer i Norge, men selv opplever de det motsatte

Negative holdninger til jøder og muslimer er blitt mindre utbredt i Norge siden 2017, viser en ny undersøkelse. Samtidig opplever jøder og muslimer at det er blitt verre.

Rapporteringen av negative erfaringer blant muslimer og jøder har økt, viser en rapport fra HL-senteret.

Den inneholder funn fra tre holdningsundersøkelser: en befolkningsundersøkelse, en minoritetsstudie blant jøder og muslimer og en ungdomsundersøkelse.

Jødene og muslimene som deltok, ble spurt om sine erfaringer med diskriminering. Resultatene viser en økning i negative opplevelser for begge gruppene sammenlignet med sist undersøkelsen ble gjennomført, som var i 2017.

Unngår å vise sin religion

Det er vanligere at muslimer har negative opplevelser enn at jøder har det, viser rapporten.

Men det er langt flere jøder enn muslimer som noen ganger unngår å vise sin religiøse tilhørighet fordi de frykter negative holdninger. Her er tallene 71 prosent for jøder og 33 prosent for muslimer. Rapporten peker på at det kan være vanskeligere for en hijab-bruker å skjule en muslimsk tilhørighet enn det kan være å skjule en del jødiske symboler, som davidstjernen.

43 prosent av muslimene og 31 prosent av jødene svarer at de har blitt gitt en følelse av ikke å høre til i Norge.

Erfaringer med trakassering er mindre utbredt: 21 prosent av muslimene og 11 prosent av jødene har opplevd dette.

Samtidig sier 21 prosent av muslimene at de har opplevd diskriminering fra norske offentlige institusjoner. Blant jødene svarer 11 prosent det samme. Andelen som sier de har opplevd slik behandling, har økt siden 2017.

Vibeke Moe er prosjektleder for rapporten fra HL-senteret.
Vibeke Moe er prosjektleder for rapporten fra HL-senteret.

Konflikter kan påvirke

– Det er mange faktorer som kan forklare våre funn, sier Vibeke Moe, prosjektleder for rapporten.

Det er ikke kun spørsmålene og utformingen av spørreskjemaet som spiller inn, men også den bredere konteksten for undersøkelsen.

Den politiske og sosiale situasjonen i Norge da svarene ble samlet inn og ulike nasjonale og internasjonale kriser kan ha betydning for hva folk har svart. Slik som den israelsk-palestinske konflikten.

Da undersøkelsen ble gjennomført, var konflikten i Israel og Palestina i en relativt rolig periode og ikke-fremtredende i mediene. Likevel kan for eksempel en opplevelse av at fredsprosessen stoppet opp, ha påvirket resultatene.

Mildere holdninger

HL-senteret har målt sosial avstand ved å spørre hvordan folk ville stille seg til å få en jøde som nabo eller inn i vennekretsen. 3,9 prosent i befolkningen er negative til slik kontakt, mot 5,9 prosent i 2017.

Fordommer mot jøder er ifølge rapporten mer utbredt enn sosial avstand og motvilje mot jøder.

Samlet er det 9,3 prosent i den norske befolkningen som har «utpregede fordommer mot jøder», ifølge rapporten. Tallet var 8,3 prosent i 2017.

Rapporten viser at 15,3 prosent i befolkningen er avvisende til sosial kontakt med muslimer og 23,7 prosent uttrykker motvilje. Det er en nedgang fra 2017.

Økt oppmerksomhet om rasisme

– Grunnen til at de muslimske og jødiske respondentene i større grad rapporterer om negative erfaringer, kan blant annet være at det er økt oppmerksomhet rundt negative holdninger som et samfunnsproblem, sier Moe.

At personer som har opplevd negative holdninger, rasisme og undertrykkelse står frem, gjør nok også at man selv tør å stå fram med opplevelsen man har av det norske samfunns holdninger til jøder og muslimer, ifølge Moe.

– Dette kan bidra til at flere forteller om det de har opplevd, noe som kan tilsi at det tidligere har vært en underrapportering, mener hun.

At personer som for eksempel Sumaya Jirde Ali står frem og anmelder hatefulle utsagn, kan dermed bidra til at flere i framtida tør å stå fram med opplevelsen de har av holdninger til jøder og muslimer.

Hatefulle ytringer er kun et klikk unna

Digitale medier kan også være med på å øke opplevelsen av negative holdninger overfor jøder og muslimer.

– Det har vært økt aktivitet blant annet i høyreekstreme grupper, og hatytringer spres i stort omfang i digitale medier. Dette kan være med på å forsterke opplevelsen av en forverret situasjon for jøder og muslimer og dessuten forklare at de har mange negative erfaringer.

De digitale mediene kan også ha positive ringvirkninger.

– Debatter om hatefulle ytringer kan bidra til å gi minoritetene en stemme. Den økte oppmerksomheten om negative holdninger og spredning av hat i digitale medier kan dermed bidra til å sette et viktig tema på dagsordenen, sier Moe.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS