Menneskekroppen er ikke skapt for svært høye temperaturer.

Blir det veldig varmt, prøver den å regulere varmen. Men når kroppstemperaturen blir altfor høy, slutter denne mekanismen å virke.

Da kan du få det som på folkemunne kalles heteslag.

Kroppen slutter da å sende tilstrekkelig blod og oksygen til sentrale organer. Da dør cellene i organene. Blodet levrer seg og det dannes blodpropper i kroppen.

I tillegg slipper muskulaturen ut skadelige enzymer som blant annet kan ødelegge nyrene, forteller Anette Hylen Ranhoff. Hun er professor og spesialist i indremedisin og geriatri ved Universitetet i Bergen.

Heteslag kan i verste fall utløse kramper eller koma. Uten behandling kan du dø av det.

– Jeg tror ikke det er en behagelig død, sier hun.

Sjeldent fenomen i Norge

Aldri før har det vært så varmt i Canada som i denne uken. Temperaturen er målt opp mot 49,5 grader et sted i landet.

Ved slike temperaturer er det en fare for at folk kan få heteslag.

Men heldigvis er slike temperaturer svært uvanlig i vår del av verden. Derfor er også heteslag et ganske sjeldent fenomen på våre breddegrader, forteller Ranhoff.

– De som får heteslag i Norge får det først og fremst fordi de driver med hard fysisk aktivitet når det er veldig varmt.

Ikke løp når det er over 30 grader

Forskeren mener at her i Norge bør vi ikke løpe eller gjøre andre store anstrengelser når det er rundt 30 grader eller mer.

– Men det er individuelle forskjeller. Noen tilpasser seg varme bedre enn andre. Det er også avhengig av om du har tilgang på avkjøling. Det er for eksempel effektivt å spyle deltakere ved idrettsarrangementer når det er skikkelig varmt, sier hun.

I Canada er ikke folk så vant med varme. Det kan også ha bidratt til de mange dødsfallene der, sier Ranhoff.

– Klimaet i området som er verst rammet er ganske likt det norske. Når folk ikke er vant til varme, er heller ikke kroppen deres så god til å tilpasse seg høye temperaturer. Det kan ha bidratt til de mange dødsfallene.

Dehydrering er mye vanligere

Det er to hovedgrunner til at folk blir syke og dør i varmen, forteller Ranhoff. Det ene er heteslag, som altså ikke er så vanlig her hos oss.

En mye vanligere skade av varme her i Norge, er dehydrering. Altså at kroppen mister mye vann fordi det fordamper fra kroppen vår. Da blir vi slappe og orker ikke å spise og drikke. Da blir nyrene skadet.

Eldre er særlig utsatt for dehydrering.

Eldre har også dårligere reguleringsmekanismer av kroppstemperaturen. Dette gjelder også barn.

Mens barn har et mer umodent system for å regulere varme, har eldre et system som er mer «slitent».

Medisiner er vanndrivende

Når vi blir eldre, får vi stivere blodårer. Det betyr at en viktig del av reguleringen mot varme, nemlig det å utvide blodårene, fungerer dårligere.

– Eldre bruker dessuten ofte medisiner som i utgangspunktet er vanndrivende. Disse forsterker dehydreringen.

Det samme gjelder folk som har hjerte- og karsykdommer og nyresykdommer.

Ranhoff oppfordrer oss til å passe på at sårbare grupper, som barn og eldre, får nok drikke og hjelp til avkjøling når det blir varmt om sommeren.

Ikke mange dør av varme i Norge

Ved hetebølger i Europa og USA er det påvist at det er flere mennesker som dør.

Hvordan er det her hos oss?

Sommeren 2018 var uvanlig varm her i landet, særlig i Sørøst-Norge.

Ranhoff og kolleger undersøkte dødstallene for sommermånedene dette året.

Da fant de at det ikke var flere eldre som døde i Norge denne sommeren enn tilsvarende måneder de ti foregående årene.

Du kan lese mer om studien her i Tidsskriftet for den norske legeforening .

– Det har nok ikke bare med temperaturen å gjøre. Vi har gode sosiale systemer og et helsevesen som tar hånd om folk her i landet, sier Ranhoff.

LES OGSÅ:

Hva er den verste måten å dø på?