Slik påvirker personligheten helsa

Sinte mennesker får oftere hjerte- og karsykdommer enn andre, mens engstelige typer har økt risiko for demens. Det er blitt en trend å undersøke hvordan personlighet henger sammen med sykdommer.

Publisert
Sinte og fiendtlige mennesker får oftere hjerte- og karsykdommer, dør tidligere og har høyere risiko for demens. (Foto: Microstock)
Sinte og fiendtlige mennesker får oftere hjerte- og karsykdommer, dør tidligere og har høyere risiko for demens. (Foto: Microstock)

Fakta:

I 2012 publiserte Erik Mortensen og kolleger en undersøkelse i tidsskriftet Journal of Aging Research, som viste at mennesker med fiendtlige personlighetstrekk generelt scorer lavere i intelligenstester.

Undersøkelsen var basert på en gruppe deltakere som ble født i 1914. De fikk testet både intelligensen og personligheten over en periode på 30 år. De som ble kategorisert som fiendtlige, klarte seg generelt dårligere i intelligenstester, men intelligensen falt ikke mer enn de andre.

Forskerne fant altså ikke en økt aldersbetinget intelligensforringelse hos denne gruppen.

Kyniske og mistroiske mennesker blir oftere demente, ifølge en ny finsk-svensk befolkningsundersøkelse.

Undersøkelsen kommer etter en rekke forskningsresultater som i de siste tiårene har påvist sammenhenger mellom personlighetstrekk og helseproblemer.

– Det har etter hvert blitt lang og omfattende forskningstradisjon som har vokst i løpet av 1980- og 1990-tallet, etter som forskere på psykologi har kommet til større enighet om hva personlighet er, sier Erik Mortensen. Han er professor i psykologi ved Københavns Universitets Institut for Folkesundhedsvidenskab.

– Man har blitt enige om de viktigste personlighetsdimensjonene og får derfor mer og mer kunnskap om hva de betyr for livsforløp og helse, sier han.

Sinne og fiendtlighet skader helsen

Utviklingen innen psykologisk forskning har ført til at man interesserer seg mer for om karaktertrekk gir anlegg for forskjellige sykdommer, forklarer Mortensen.

I 2012 var han selv med på å publisere en omfattende undersøkelse om sammenhengen mellom fiendtlige personlighetstrekk og aldersbetinget intelligenstap.

Allerede i 1983 viste en amerikansk studie at det kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer, og flere andre har senere bekreftet dette. Fiendtlighet, sinne og kynisme kan dessuten øke risikoen for kreft og andre sykdommer.

Forskere har også funnet ut at depressive og engstelige mennesker oftere blir rammet av demens.

Personlighetstester gir muligheter

Forskerne bruker tester til å vurdere hvordan folk scorer på ulike personlighetsdimensjoner. De ser om folk er:

  • Introvert eller ekstrovert
  • Stabil eller ustabil
  • Kynisk og fiendtlig eller vennlig, optimistisk og omgjengelig.

– I det forrige århundret kom intelligenstesten. Nå har vi fått personlighetstester. Man kan selvfølgelig ikke måle personlighet like presist, men det er noen dimensjoner som alltid dukker opp. For eksempel introvert/ekstrovert og stabil/ustabil, sier Mortensen.

Kynisme og paranoia gir stress

Etter personlighetstestenes inntog har forskere oppdaget at noen personlighetstyper er mer tilbøyelige til å rammes av stress. Det kan forklare at for eksempel kynisme henger sammen med dårlig helse, mener Mortensen.

– Personer som har en kynisk, negativ og småparanoid oppfatning av andre, er tilbøyelige til å havne i konflikter. Vi vet at konflikter og dårlige nettverk kan være stressfaktorer. Stress er forbundet med forskjellige skadelige virkninger. For eksempel kan hjernens kognitive funksjoner ta skade av stress og belastninger, sier professoren.

Kan man endre personligheten?

– Mange terapeuter sier at de kan endre folks personlighet, men etter min mening lover de litt for mye. Personligheten er nokså stabil, og jeg tror ikke man kan endre den. Men man kan kanskje lære å leve mer hensiktsmessig med de trekkene man har, sier Erik Mortensen.

Selv om mange av oss kanskje arbeider med oss selv, og synes vi forandrer oss med mer livserfaring, er det ganske usannsynlig at de grunnleggende karaktertrekkene forsvinner:

– Mange mennesker mener de har endret seg. Men testresultatene viser at det ikke stemmer, sier Mortensen.

– Selvoppfattelsen endrer seg gjennom livet. Identitet, roller og holdninger kan endre seg. Men det er ikke det samme som at den grunnleggende personligheten endrer seg, fortsetter han.

Selverkjennelse er første skritt

Selv om man er tilbøyelig til å være kynisk og tenke negativt om andre, kan man bli flinkere til å takle dette.

Man kan vurdere å gå i behandling for å endre tankemønsteret sitt, men første skritt mot et mer positivt, avbalansert og sunt syn på tilværelsen er å bli bevisst på helseskadelige personlighetstrekkene, sier Mortensen.

– Bare det å få den kunnskapen gjør at man kan begynne å endre tankegangen sin. Hvis man blir bevisst på at man har tendens til å bli veldig sint og mistroisk, så vet man at man skal være forsiktig med å reagere på bestemte måter i bestemte situasjoner, sier Mortensen.

– I USA begynte man å innføre sinnemestringskurs da man oppdaget at sinne og fiendtlighet kan være en helserisiko. Men man skal jo også være forsiktige med å si til folk at de har blitt syke på grunn av personligheten sin. Sammenhengen er ikke veldig sterk, og det kan være mange andre ting som spiller inn, sier han.

Referanser:

Erik Lykke Mortensen m.fl.:Do Depressive Traits and Hostility Predict Age-Related Decline in General Intelligence? Journal of Aging Research, 2012: Doi: 10.1155/2012/973121

H. -X. Wang m.fl.:Personality and lifestyle in relation to dementia incidence.Neurology, 2009: Doi: 10.1212/01 (sammendrag)

Jerry Sulds og James Bunde: Anger, Anxiety, and Depression as Risk Factors for Cardiovascular Disease. Psychological Bulletin, 2005 :Doi: 10.1037/0033-2909.131.2.260 (sammendrag)

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.