Kanskje så mye som to millioner hjerneceller dør i minuttet om du får et hjerneslag. Rask behandling betyr derfor mye. Det er derfor viktig å gjenkjenne symptomene. Prøv å løft begge armene! Det er et av de spørsmålene du bør stille hvis du mistenker at noen har hjerneslag. Dessuten bør du spørre om vedkommende kan smile eller si en enkel sammenhengende setning.
Kanskje så mye som to millioner hjerneceller dør i minuttet om du får et hjerneslag. Rask behandling betyr derfor mye. Det er derfor viktig å gjenkjenne symptomene. Prøv å løft begge armene! Det er et av de spørsmålene du bør stille hvis du mistenker at noen har hjerneslag. Dessuten bør du spørre om vedkommende kan smile eller si en enkel sammenhengende setning.

Nye metoder har revolusjonert behandlingen av hjerneslag

Ny doktorgrad slår fast at mange flere bør få disse behandlingene.

Om noen du bor sammen med plutselig får problemer med å snakke, smile eller løfte armen – så bør du ringe 113.

Da kan det være et hjerneslag.

Men hva skjer når ambulansen eller helikopteret kommer?

Da handler mye om hvor raskt personen kommer til sykehus, og hvilken behandling de får.

– Dette er akuttmedisin. Ved et hjerneslag så dør antakelig nesten to millioner hjerneceller i minuttet. Men kommer du raskt til sykehuset og får den beste behandlingen, så er prognosene gode.

Melinda Berg Roaldsen har samlet all forskning på ny behandling av hjerneslag og slår fast at tidsvinduet for å bruke metodene er større enn det som har vært standard behandling.
Melinda Berg Roaldsen har samlet all forskning på ny behandling av hjerneslag og slår fast at tidsvinduet for å bruke metodene er større enn det som har vært standard behandling.

En revolusjon i behandlingen

Nevrolog og forsker Melinda Berg Roaldsen har doktorgraden sin ved UiT, Norges arktiske universitet, samlet det hun mener er de beste studiene i verden på behandling av hjerneslag og hvor god effekt behandlingene har.

Sånn ser hun hvordan to nye behandlingsmetoder har revolusjonert akuttmedisinen på området.

Risikoen for å dø reduseres kraftig. Det samme gjelder risikoen for å få en alvorlig funksjonshemming.

De fleste hjerneslag skyldes en blodpropp

Hjerneslag er egentlig to ulike tilstander.

Det vanligste er et hjerneinfarkt på grunn av en blodpropp i hjernen. Den andre tilstanden er hjerneblødning.

Roaldsen har konsentrert seg om hjerneinfarkt i sin studie. Om lag 85 prosent av alle hjerneslag handler om dette, altså at en blodåre i hjernen går tett.

Før 1990-tallet var det lite effektiv hjelp helsepersonell kunne tilby en pasient som kom inn på sykehus med en blodpropp i hjernen, forteller hun.

Men veldig mye har skjedd siden da.

Plumbo og fisking

På midten av 1990-tallet ble det vanlig å benytte blodfortynnende medisiner rett i blodårene. Det løser opp blodproppen.

Dette kalles trombolyse, eller «plumbobehandling» blant fagfolkene.

I 2015 kom de første studiene som viste positiv effekt av ytterligere en ny behandling, trombektomi. Dette handler om å «fiske ut» blodproppen mekanisk.

Ved blodproppfisking går man inn i lysken med en bøyelig wire. Derfra føres den opp i hjernen hvor proppen hentes ut.

I 2017 ble dette standard behandling i Norge, ifølge en artikkel på forskning.no.

Mange flere overlever

Hjerneslag – en folkesykdom

I Norge får rundt 10.000 et nytt hjerneslag hvert år.

Hjerneslag er den andre hyppigste dødsårsaken i verden.

Om lag 85 prosent av hjerneslag-pasientene får en blodpropp i hjernen. Om lag 15 prosent får en hjerneblødning.

Høyt blodtrykk er en viktig risikofaktor. Andre risikofaktorer er høyt kolesterol, hjerteflimmer, røyking og diabetes.

To nye behandlingsmetoder har revolusjonert overlevelsen blant dem som får en blodpropp i hjernen.

Kilder: Wikipedia og SNL

Melinda Berg Roaldsen har samlet all litteratur som oppfyller gullstandarden innen forskning, såkalte randomiserte kontrollerte studier, på disse to behandlingsmetodene.

Hun finner at mange flere nå kan overleve og leve sine liv videre uten funksjonshemminger etter et hjerneslag.

Det er fortsatt svært viktig å komme raskt til sykehus.

Samtidig ser Roaldsen at det er mulig å benytte disse effektive behandlingsmetodene i flere timer lenger etter hjerneslaget enn det som tidligere har vært antatt.

Plumbobehandling kan gjøres senere

De som fikk plumbobehandling hadde høyere overlevelse etter hjerneslaget, sammenliknet med de som ikke fikk behandlingen. Pasientene hadde også en bedre funksjon etter hjerneslaget.

Det er standard å behandle med blodfortynnende medisin opp til 4,5 timer etter at symptomene startet. I studien finner Roaldsen at dette tidsvinduet kan utvides. Det betyr at flere kan tilbys denne behandlingen.

Samtidig ser hun at fiskemetoden er enda mer effektiv.

Størst effekt å ta ut proppen

Fiskemetoden reduserer tydelig risikoen for å dø i oppfølgingsfasen etter hjerneslaget.

– Det ha vist seg veldig effektivt å gå inn i kroppen og ta ut blodproppen.

– Dette er en fantastisk behandling som det er viktig at vi sikrer at alle i Norge har god tilgang på, sier Roaldsen.

Inntil nå er tidsvinduet for blodproppfisking opp til seks timer etter at blodproppen oppsto.

Men i gjennomgangen av forskningen finner Roaldsen to gode studier som i enkelte tilfeller har vist effekt opp til 24 timer.

– Det er ganske mange kriterier som må oppfylles for at det kan gjøres så lenge etterpå. Dette blir allerede vurdert i praksisen i dag.

Annette Fromm jobber til daglig ved Haukeland med å behandle pasienter som har fått hjerneslag. Hun sier at det ikke er realistisk at vi får denne kompetansen på blodproppfisking ut til lokale sykehus.
Annette Fromm jobber til daglig ved Haukeland med å behandle pasienter som har fått hjerneslag. Hun sier at det ikke er realistisk at vi får denne kompetansen på blodproppfisking ut til lokale sykehus.

– Har nå fått mye bedre oversikt

I dag brukes fiskemetoden på alle de store universitetssykehusene i Norge. Altså i Oslo, Trondheim, Bergen, Stavanger og Tromsø. Den brukes også på Sørlandet sykehus i Kristiansand.

Overlege Annette Fromm ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen er en av dem som til daglig jobber med å bruke blodproppfisking for å redde pasientene som rammes av hjerneslag.

Fromm er glad for at studiene i doktorgraden til Roaldsen understøtter det tidsvinduet som legene ved universitetssykehusene i Norge allerede har begynt å jobbe ut fra når det gjelder denne metoden.

– I Bergen har vi også utvidet tidsvinduet for plumbobehandling. Men ikke alle sykehus i Norge har våget å gjøre det ennå, sier hun.

Kunnskapen fra de studiene som Roaldsen har samlet er derfor svært interessant og viktig, mener hun.

Samlestudiene hennes bekrefter forskningsresultatene vi har sett i noen enkeltstudier. Men disse studiene har hatt ganske få deltakere. Her er mange studier lagt sammen og sammenliknet. Dermed er langt flere pasienter med.

– Denne nye studien gir oss mye bedre oversikt over effekten av behandlingene.

Overlegen ved Haukeland Universitetssykehus peker på som spesielt viktig nå å kunne si noe mer om hvilke akuttpasienter som kan ha nytte av de to behandlingsformene, også etter de tidsvinduene som legene har sett på som standard.

– Om flere kan behandles, vil det betyr svært mye for overlevelse og funksjon etter hjerneslaget, sier hun.

Trenger begge behandlingene

Uansett hvor god og tilgjengelig fiskemetoden blir, så trenger vi også plumbometoden, påpeker Melinda Berg Roaldsen.

– Blodproppsfiskingen er komplisert.

– Noen blodpropper ligger langt bak i hjernen hvor vi ikke kommer til. Skal denne metoden brukes, må proppen ligge sånn at det er mulig å fiske den ut. Av alle hjerneslag er det kanskje bare 10 prosent som kan behandles med denne metoden, sier Roaldsen.

Plumbobehandlingen er mindre komplisert. Den stiller verken krav om så mye eller så høyspesialisert personale ved sykehusene.

– I Norge er det nevroradiologer som utfører blodproppfiskingen. Det kryr ikke av denne kompetansene her i landet, sier Roaldsen. Som oppfordrer om å utdanne flere i prosedyren.

Får blodproppen mens de sover

Mange får infarktet i hjernen mens de sover.

Om lag én av fem som opplever et hjerneinfarkt, våkner opp med dette.

Denne gruppen er utfordrende å behandle. For når startet hjerneslaget? Dette er det vanskelig for legene å fastslå.

Plumbobehandlingen har altså vært standard å behandle med kun opptil 4,5 timer etter at symptomene startet.

Studier viser likevel at både denne og blodproppfiskingen kan benyttes også på noen pasienter som våkner med et hjerneslag.

– Det betyr at flere sannsynligvis kan få behandling enn det vi tidligere antok, sier Roaldsen.

Hun leder nå også den største studien på oppvåkningshjerneslag i verden. Her samarbeider forskere i Tromsø med forskere fra ti andre land om å finne ut om plumbobehandlingen er trygt å gi til en større gruppe pasienter med oppvåkningshjerneslag.

Resultatene blir klare i løpet av året.

forskning.no har tidligere skrevet om denne studien: Når du plutselig våkner med hjerneslag

Hva med dem som bor i distriktene?

At pasienten kommer for sent til behandling er noe av det vanskeligste med hjerneslag i dag, sier Roaldsen.

Hun mener det skyldes to ting: Kunnskap og tid.

– Flere i befolkningen er bevisst på symptomene på hjerteinfarkt enn hjerneinfarkt. Mer informasjon er derfor svært viktig for å få folk som får symptomer, til å bli satt kontakt med helsevesenet så fort som mulig.

Men behandlingsmetodene, særlig ved blodproppfisking, krever både dyrt og komplisert utstyr og høy kompetanse ved sykehusene. Derfor er det en utfordring at de som bor langt fra universitetssykehusene ikke så lett har tilgang til denne behandlingen.

For å gjøre denne jobben bra må legene ha god erfaring. Og da er det viktig å ha mange pasienter å trene seg på. Små sykehus vil nok aldri få opp en slik kompetanse, sier Annette Fromm ved Haukeland.

– Man må ha avanserte apparater og et veldig drillet team av ansvarlige leger som tar imot disse pasientene. Teamet må kunne vurdere hvilke pasienter som kan reddes.

Mange pasienter kommer først inn til et lokalsykehus.

– Vi må ha et system som kan få pasientene som kan ha nytte av behandlingene, raskere videre til et stort sykehus, oppfordrer Fromm.

Stort potensial

Hun foreslår at vi i Norge bygger opp iallfall noen flere sentre som har utstyr og kompetanse nok til å kunne tilby begge behandlingsmetodene.

– Bodø er eksempel på en by som kan tette et geografisk stort hull i dag. Det er svært langt mellom Trondheim og Tromsø. Samtidig må pasientgrunnlaget være tilstede.

Fromm mener at det i tillegg er mye å hente i å forbedre kompetansen sykehusene i dag har på plumbobehandling.

– Dette er det klart mer realistisk å få til.

– Her kan det også være aktuelt at de små sykehusene jobber tettere sammen med de store sykehusene for å identifisere pasientene som har nytte av denne behandlingen utenom standardkriteriene.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS