Flere som får hjerneslag på grunn av blodpropp, skal fremover få behandling ved at blodproppen lirkes ut. Det ble klart mandag, da Beslutningsforum ga klarsignal for dette som standard behandlingsmetode i helseforetakene, til alvorlig rammede pasienter.

– Denne metoden er den andre revolusjonen i behandling av hjerneslag, mens blodpropp-oppløsende medisin var den første revolusjonen, beskriver professor Lars Thomassen ved Universitetet i Bergen overfor forskning.no.

Han er også overlege på senter for nevrovaskulære sykdommer, nevrologisk avdeling ved Haukeland sykehus. 

Han tok initiativ til en metodegjennomgang for to år siden, men er oppgitt over at beslutningen om å utvide behandlingstilbudet i Norge kom så sent.

– Skandaløst langsomt

Vedtaket er basert på to norske rapporter som viser at utfisking av blodpropp er en effektiv og sikker behandlingsform for pasienter med akutt hjerneinfarkt som skyldes blodpropp, melder Dagens Medisin.

Rapportene har sammenlignet effekten av den mekaniske behandlingsmetoden av hjerneslag, kalt trombektomi, med tradisjonell kjemisk behandling med blodproppløsende medisiner, som kalles trombolyse.

Først i januar i år kom rapport nummer to fra Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet, som viste behandlingskostnader og sparte leveår. 

Thomassen er mildt sagt oppgitt over at det har gått så lang tid.

– Jeg synes dette har gått skandaløst langsomt. Dette er en dramatisk effektiv behandling for dem som trenger det. Mange pasienter har fått større hjerneskade og større funksjonssvikt enn de ville fått dersom de var blitt behandlet med trombektomi, sier Thomassen. 

Han mener klarsignalet burde vært gitt raskere, og viser til internasjonale undersøkelser som lenge har vist god effekt av behandlingen.

– Vi har sett at dette ville komme for fullt som behandlingsform helt siden 2008, da vi begynte å behandle blodpropp på denne måten også i Norge, blant annet ved Haukeland, sier han.

Forskningssleder Brynjar Fure i Folkehelseinstituttet har forståelse for at noen oppfatter at prosessen har tatt lang tid, uttaler han til Dagens Medisin.

Fiskestang bedre enn «plumbo»

– Mitt poeng er at fiskestang rent logisk er bedre enn «plumbo», illustrerer Lars Thomassen.

Det er åpenbart at mekanisk behandling er en bedre behandlingsform enn å løse opp propper kjemisk, mener han.

En årsak er at kjemisk oppløsning av store blodpropper tar lang tid.

– Kjemiske substanser skal gnage løs blodproppen, men jo større den er, jo lengre tid tar det, sier professoren.

Dessuten fungerer medikamentene best på levret blod. Store blodpropper i hjernen består derimot også som regel av kalk og kolesterol, som er vanskeligere å løse opp, forklarer han.

Gir mindre funksjonstap

Hjerneslag skyldes som oftest at en blodåre som fører blod til hjernen, tilstoppes. Blodproppen kommer som regel fra hjertet eller halspulsåren. Bare i 15 prosent av tilfellene skyldes hjerneslag at en blodåre i hjernen sprekker. 

Utfisking av blodpropp gir lavere sannsynlighet for funksjonstap hos pasientene målt etter tre måneder.

Rapportene viser også at metoden gir flere kvalitetsjusterte leveår enn medikamentell behandling alene. Men behandlingen krever omorganisering i helsevesenet og mer utstyr, og har store kostnader.

Forbedret metoden

Metoden går ut på å føre en tynn «fiskestang» inn i hovedpulsåren fra lysken, og føre denne opp i hjernen der hvor proppen sitter. Thomassen vedgår at det tok om lag fem år å utvikle metoden til å bli merkbart bedre. Forskere har prøvd ut bedre «fiskestenger», som gjør at inngrepet kan gjøres sikrere og raskere nå enn før.

– Den første metoden gikk ut på å forsøke å presse en kork inn i proppen, for så å dra den ut – men dette var fiklete. Nå er metoden bedret ved at man slynger en nettingstrømpe rundt proppen, og da får man den ut raskere, forklarer Thomassen.

I tillegg får man da en raskere gjenåpning av blodpassasjen rundt proppen ved at slyngen klemmer proppen sammen, noe som reduserer skadeomfanget mens man drar blodproppen ut. Denne forbedringen var klar i 2013.

– Allerede i 2014 haglet det inn med studier fra Europa som viste at metoden var betydelig forbedret, ifølge Thomassen.

Tidlig i 2015 tok han derfor kontakt med helsemyndighetene for å fremskynde en endring i behandlingspraksis, slik at flere slagpasienter kunne få bedre hjelp.  

Kan hjelpe tusen flere pasienter pr år

Vedtaket gjør at langt flere pasienter nå kan få bedre behandling, og dermed bedre livskvalitet etter slaget. I fjor fikk 150 pasienter med alvorlig hjerneslag denne behandlingen i Norge. Det utgjør bare to prosent.

Hittil har trombektomi bare blitt utført ved universitetssykehusene i Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og Tromsø.

– Vi regner med at vi kan øke dette til 10 prosent eller mer, det vil si til 750 til tusen pasienter, anslår Thomassen.

Den største utfordringen blir å organisere hvem som skal få hjelp i vårt langstrakte land. Til sammenligning blir 18 prosent av slagpasientene i Sveits behandlet med mekanisk utfisking av blodpropp.

• Les også: Mye overtid øker risiko for hjerneslag

Langstrakt land

Spesielt i Nord-Norge og deler av Vestlandet tar det tid å få pasienten til et sykehus som har utstyret og kompetansen.

– Avhengig av hvor pasienten bor, må man vurdere om noen bør landes på nærmeste sykehus for å få medikamentell behandling først, eller flys rett til et sykehus som tilbyr trombektomi.

– Dette kan jo fort føre til en sentraliseringsdebatt, som er et touchy tema, sier Thomassen.

Alderen spiller derimot mindre rolle enn hvilken form pasienten er i, når slaget rammer.

– Jo bedre fysisk form de er i før slaget, jo bedre tåler de inngrepet, forklarer Thomassen. De behandler pasienter helt fra 20 år til helt opp til 90 år.

• Les også: Flere yngre kvinner får hjerneslag

Det blir nå opp til helseregionene å utrede hvor mange nye steder dette skal utføres, sa leder Lars Vorland i Beslutningsforum til Dagens Medisin.

Kostnadene er peanøtter

Ifølge den helseøkonomiske analysen som kom i januar i år, vil det koste 10 millioner kroner å etablere behandlingsformen ved to nye sentra. Likevel vil det lønne seg i antall sparte leveår.

– Kostnadene som økt bruk av ny behandlingsform vil utgjøre, er likevel «peanøtter» i forhold til nye kreftmedisiner, mener Thomassen.

Trolig vil ti prosent av de som rammes av alvorlig hjerneslag i Norge hvert år være aktuelle for denne behandlingen, eller tusen personer.

Dette vil resultere i en kostnad på 77 000 kroner per kvalitetsjusterte leveår. 

Regnestykket forutsetter at pasientene behandles innen fem timer fra de første symptomene kommer.

Kreftmedisiner blir raskere godkjent

Thomassen mener det er et problem at det tas raskere beslutninger om å innføre nye kreftlegemidler enn ny behandling av hjerneslag, og mener medietrykket er noe av forklaringen.

– Kreft rammer oftere yngre personer. Markedsføringsverdien av hjerneslag er ikke veldig høy, kommenterer han.