Annonse
Cellene som sier nei, D2R, dominerer normalt sett i den delen av hjernen som heter de basale hjernekjernene. De spiller en avgjørende rolle når vi skal ta beslutninger. (Foto: Microstock)

Hjernen vil helst ikke

Selv om vi kan la oss overtale, er hjernene våre programmert til å si nei.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Er du av dem som velger kjøttkaker over kimchi, og helst legger ferien til samme sted som ifjor?

Da har du nå fått en studie å vise til når andre maser om at du heller bør prøve noe nytt.

– Det kan se ut som om vi er naturlig programmert til å si nei. Det finnes nemlig én gruppe nerveceller som heter D1R som sender en ja-kommando, og en rivaliserende gruppe som heter D2R som sender en nei-kommando, sier Arvind Kumar. Han er forsker ved Kungliga Tekniska högskolan i Stockholm.

– Disse to gruppene av hjerneceller er koblet slik at de hemmer hverandre, og vår forskning viser at nei-cellene hemmer ja-cellene mer enn omvendt, sier han.

Kan endres

Kumar og kollegaene hans har brukt en ny beregningsmodell for hjerneforskning, utviklet med utgangspunkt i data fra rottehjerner. Men selv om den viser at hjernecellene som får oss til å si ja har en tøffere jobb enn de som får oss til å si nei, kan styrkeforholdet mellom dem endres. Det er det som skjer når noen må «drikke seg til mot».

– Det ser ut til at dopamin gjør D1R-cellene mer aktive. Så et høyere nivå av dopamin gjør det mer sannsynlig at vi tar en ja-avgjørelse, sier Kumar.

Dopamin er et stoff som overfører kjemiske signaler fra en nervecelle til en annen. Stoffet produseres i hjernen og et høyt nivå av dopamin gir en følelse av glede og velvære. Sex, mat, spenning og rusmidler stimulerer til produksjon av dopamin.

– Vi vet allerede at bruk av substanser kan påvirke beslutningsprosessene våre, men vår forskning kan bidra til å forklare hvordan dette skjer, sier Kumar.

Bedre kunnskap om hjernesykdommer

Cellene som sier nei, D2R, dominerer normalt sett i de basale hjernekjernene. De er ansamlinger av nerveceller som ligger dypt i begge hjernehalvdelene. Hjernekjernene spiller en avgjørende rolle når vi skal ta beslutninger. Ja-cellene kan kun dominere dersom de blir ekstra mye stimulert, forklarer Kumar.

– Beslutningsterskelen vår skapes av den hemmende koblingen mellom de to gruppene av hjerneceller, sier Kumar.

Forskningen er gjort i samarbeid med Bernstein Center for Computational Neuroscience og universitetet i Freiburg. I en pressemelding skriver Kungliga Tekniska högskolan at forskningen kaster nytt lys over kognitive problemer knyttet til forstyrrelser i de basale hjernekjernene, som Parkinsons og Tourettes.

– Mennesker med Parkinsons har lite dopamin, noe som betyr at D2R-cellene er mer aktive. Det gjør at de har større sannsynlighet for å blokkere valgene sine, og de kan trenge veldig sterk motivasjon for å ta en beslutning, sier Kumar.

Referanse:

Bahuguna J, Aertsen A, Kumar A (2015) Existence and Control of Go/No-Go Decision Transition Threshold in the Striatum. PLoS Comput Biol 11(4): e1004233. doi:10.1371/journal.pcbi.1004233

Powered by Labrador CMS