Mange har et bestemt minne som representerer det første de husker. Nyere forskning tyder på at vi ikke kan forme minner før ved tre til tre og et halvt-årsalderen.

Noen mener likevel de kan huske hendelser som skjedde så tidlig som da de var ett eller to år.

Men det er nevrologisk umulig, mener hjerneforskere.

Kartla de første minnene

Nå har forskere ved tre engelske universiteter gått folks første minner nærmere etter i sømmene, for å finne ut hvor mange som er ekte eller falske.

De ba de 6.600 deltakerne om å fortelle detaljert om det første minnet de hadde, og om hvor gamle de var på den tiden.

Les også:

Å lese høyt gjør at vi husker bedre

Forskerne understreket at de måtte være sikre på at de faktisk hadde opplevd hendelsen. Minnet skulle ikke stamme fra et bilde i familiealbumet, en familiehistorie eller være basert på andre kilder.

Fire av ti hadde minner fra toårsalder

Hele 2.600 personer, eller fire av ti av deltakere, hevdet at de hadde minner fra de var to år eller yngre.

Nesten ni hundre deltakere hevdet at de husket opplevelser fra da de var ett år eller yngre.

Så tidlige minner var mest utbredt blant middelaldrende eller eldre, ifølge studien, som nylig ble publisert i Psychological Science.

Etterforsket innholdet

Så kommer den mest spennende delen av studien: Forskerne etterforsket innholdet i minnene deltakerne hadde beskrevet, som språk, natur og andre detaljer.

Så vurderte forskeren om minnene kunne være sanne, og hva som kunne være årsaken til det åpenbart falske minnet.

De som mener at de har disse minnene, vet ikke at minnene er falske.

– Når de blir fortalt at det er umulig, nekter de faktisk å tro at minnet kan være falskt, forteller Martin Conway, medforfatter på studien i en pressemelding på Association på nettsiden til Psychological Science.

Les også:

Prestasjonssamfunnet presser hjernene våre

Kobler sammen fragmenter

Hukommelse og lagring av minner er komplekst. Grunnen til at noen har minner fra da de var to år eller yngre, kan være at personene setter sammen følelser de husker med fakta fra sin egen barndom.

– Vi antar at usannsynlige minner egentlig stammer fra fragmenter av tidlige opplevelser som i hukommelsen har festet seg til noen andre faktaopplysninger om deres barndom, sier Shazia Akhtar ved University of Bradford i pressemeldingen, en av de andre forskerne bak studien.

Dette kan være ting de har sett på bilder eller hendelser de har blitt fortalt i senere familiesamtaler.

Detaljer kan senere ubevisst ha blitt lagt til minnet eller endret, som at de sto i bleie i sprinkelsengen, ifølge Akhtar.

I barnevogn

Mange av minnene som måtte være konstruert i ettertid, dreide seg om at vedkommende lå i en barnevogn.

– Denne typen minner kan ha blitt til som en følge av at noen har fortalt at mamma hadde en stor, grønn barnevogn, sier Martin Conway.

Personen kan da ha forestilt seg hvordan den så ut. Over tid kan disse fragmentene bli et minne.

Ofte legger personene ubevisst til ting etter hvert, som en lenke med leker langs kalesjen, ifølge Conway. Han leder Centre for Memory and Law ved City University London.

– Måten hjernen utvikler seg og utviklingen av vår forståelse av verden, gjør at vi først i fem til seks års alderen kan forme minner i den formen vi gjør som voksne, forklarer Conway.

Studien ble utført i samarbeid med University of Bradford og Nottingham Trent University.

Kan plante falske minner

Mest sannsynlig er de fleste minnene våre helt eller delvis falske, mener den britiske rettspsykologen og forskeren Julia Shaw ved University College London.

Hun er en av verdens ledende eksperter på falske minner, og har gitt ut boken «Falske minner».

I en studie klarte hun å plante falske episoder fra barndommen i hukommelsen til en stor andel av de 60 deltakerne.

Først innhentet hun informasjon om ekte hendelser fra livet deres og navnet på deltakernes barndomsvenner fra deltakernes foreldre.

Så plantet hun en påstand om at deltakerne hadde vært innblandet i noe kriminelt som barn, og nevnte en barndomsvenn og et kjent sted.

Syv av ti husket noe som aldri hadde skjedd

Etter tredje gangs intervju hadde 70 prosent av deltakerne utviklet falske minner om hendelsen som ikke hadde funnet sted.

Forklaringen er at deltakerne aktiverte forestillingsevnen i stedet for hukommelsen.

Shaw mener politi og rettsvesener dårlig rustet til å forstå hvordan hukommelsens kompleksitet kan forme en etterforskning.

Referanser:

S. Akhtar mf: Fictional First Memories, Psychological Science, 17. juli 2018, doi/10.1177/0956797618778831

Julia Shaw: Falske minner, om vår svikefulle hukommelse, bok på Spartacus forlag 2018.