Vi har snakket med en hjerneforsker som peker på tendenser i forskningen.  (Foto: Kinga / Shutterstock / NTB scanpix)
Vi har snakket med en hjerneforsker som peker på tendenser i forskningen. (Foto: Kinga / Shutterstock / NTB scanpix)

Prestasjonssamfunnet presser hjernene våre

Det kommer til å prege hjerneforskningen i fremtiden, mener forsker.

Publisert

Samfunnet vårt utvikler seg hele tiden. Vi ser mer på dataskjermer, vi sitter mange timer av gangen, og vi sover mindre.

Det er et resultat av et prestasjonssamfunn der det kreves mer av hjernen, forklarer Christina Rostrup Kruuse, som er forsker og overlege ved Neurologisk Afdeling ved Herlev Hospital.

Hun mener at konsekvensene av prestasjonssamfunnet vil bli et av de store forskningstemaene de kommende årene når det kommer til utforskningen av hjernen.

I videoen under kan du høre hennes tanker om hvilke vitenskapelige gåter vi kan forvente at forskerne retter oppmerksomheten mot. Du kan også lese poengene fra videoen i resten av artikkelen.

Christina Rostrup Kruuse om hjerneforskningen i de kommende årene.

Prestasjonssamfunnet er i søvnunderskudd

Den livsstilen som mange mennesker i dag utsetter seg selv for, med stort arbeidspress, lysende dataskjermer og høye forventninger fra omverdenen, kan føre en rekke følgesykdommer i hjernen, forklarer Kruuse.

– Med ett har vi begynt å bli oppmerksomme på at samfunnet krever mer og mer av oss på alle mulige måter, og kanskje er det ikke så bra for oss i lengden. Vi forskere prøver nå å se på sammenhengen mellom den nye livsstilen og risikoen for sykdommer, sier hun.

Ifølge Kruuse vet ikke forskerne hva det betyr at vi for eksempel ikke sover nok, men forskning peker på at det kan relateres til svekket hukommelse, demens på grunn av endringer i hjernens blodkar, Alzheimers og blodpropp i hjernen.

Det er allerede nå gjort studier om hvordan hjernen renser seg selv mens vi sover.

Kan trening forhindre sykdommer i hjernen?

Hvordan hjernen reparerer seg selv etter hjernesykdommer er også blant spørsmålene som står i fokus for tiden.

– Hva er det for eksempel som skal til for at cellene kommer seg best etter blodpropp eller blødninger i hjernen? spør Kruuse. Hun legger til at det i den forbindelse forskes på nye medisiner og på virkningene av trening.

– Det vi prøver å se på for tiden, er om man ved å trene intensivt etter å ha fått en liten blodpropp i hjernens små blodkar, kan gjenoppbygge hjernen bedre og hindre at det oppstår nye blodpropper, sier hun.

Hjernens områder inngår i tett samarbeid

Forskere har hittil fokusert mye på å undersøke områdene i hjernen hver for seg. Hvilken rolle spiller det for eksempel for koordinasjonsevnen hvis vi får en blodpropp i lillehjernen? Eller hva skjer med personligheten hvis vi får en hjerneblødning i pannelappen?

– Det forskningen fokuserer mer på nå, er sammenhengen av de ulike områdene og cellene i hjernen. Vi bør ikke forske på de enkelte områdene, men i stedet på nettverk av celler og hjernefunksjoner for å få den beste kunnskapen. Nå ser vi mer på helheten, sier hun.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.