Du husker bedre hvis du leser det du skal lære, høyt for deg selv. (Foto: Colourbox)
Du husker bedre hvis du leser det du skal lære, høyt for deg selv. (Foto: Colourbox)

Å lese høyt gjør at vi husker bedre

Du husker best det du har lest høyt, viser ny studie.

Publisert

Alle har vel sett film av ivrige skolebarn i utviklingsland som messer gangetabellen, bokstaver eller ord høyt i kor. Og kanskje fundert på om denne noe gammeldagse læremetoden har noe for seg. Eller snakket høyt til seg selv i stressede situasjoner, der det er viktig å huske noe avgjørende. 

Nå viser faktisk en ny studie at det slett ikke er så dumt.

Å lese en tekst høyt, hjelper oss med å få lagret ord i langtidshukommelsen.

Dobbel innlæring

Det er den doble handlingen vi gjør når vi leser høyt og hører oss selv samtidig, som gjør susen, ifølge forskerne. Studien er publisert i tidsskriftet Memory.

– Denne studien bekrefter at involvering har en fordelaktig effekt på læring og hukommelse, sier professor Colin M. MacLeod ved psykologisk institutt ved Waterloo University i Toronto, Canada i en pressemelding.

Når vi plusser på en aktiv handling til et ord, som å lese det høyt for oss selv, blir ordet mer tydelig i langtidshukommelsen, og lagres lettere, forklarer han.

Akkurat hvorfor det er slik, er ikke forskerne sikre på. Men de antar at det enten er selve den motoriske informasjonen vi får ved å uttale ordet, eller vissheten om at vi sier det selv, bidrar til at vi husker bedre. Eller begge deler. 

Skrev og lyttet

I forsøket testet forskerne ut fire læremetoder for skriftlig informasjon på 95 deltakere:

Kolonnen til høyre viser at deltakerne husket mest da de leste ordene høyt for seg selv. Da husket de noe mer enn  når de hørte seg selv eller andre lese. De husket minst når de leste inni seg. Merk at grafene er noe misvisende fordi alle kolonnene begynner på 0,55 treff. <br>(Graf: Memory)
Kolonnen til høyre viser at deltakerne husket mest da de leste ordene høyt for seg selv. Da husket de noe mer enn  når de hørte seg selv eller andre lese. De husket minst når de leste inni seg. Merk at grafene er noe misvisende fordi alle kolonnene begynner på 0,55 treff. 
(Graf: Memory)

De fikk 160 substantiver på mellom fire og seks bokstaver som de enten skulle lese selv, høre noen andre lese høyt, høre et opptak av seg selv der de leste inn ordene to uker tidligere, eller lese dem høyt i sanntid. Så ble de bedt om å huske flest mulig av ordene. 

Resultatet fra testene viste at deltakerne husket best når de hadde lest teksten høyt for seg selv.

– Denne studien viser at det å bruke stemmen mer aktivt under innlæring av noe nytt, bedrer minnet, mener MacLeod.

Tidligere forskning har også konkludert med at det å lese høyt, bedrer leseevnen. Å lese høyt er den viktigste aktiviteten for å lære seg å lese godt for unge barn, viste en studie fra 2000.

En annen studie har vist at det gir bedre uttale og flyt i lesingen. 

Notering er også bra, særlig med håndskrift

Tidligere forskning har vist at også annen aktivitet under innlæring, bedrer hukommelsen. 

Å notere det man skal lære, enten det er med håndskrift eller på tastatur, gjør at man husker stoffet bedre.

Men den gammeldagse måten er best. Å gjøre notater for hånd har faktisk en spesielt gunstig effekt for studenter, viser forskning gjort av hjerneforskere fra NTNU.

En studie på 20 studenter i Trondheim viste at studentene husket bedre når de noterte for hånd, enn da de brukte tastatur.

Penn eller blyant blyant setter hjernen i en tilstand som gjør den mer mottakelig for læring, mener forskerne.

– Ved å bruke penn er det mye mer aktivitet i de sensomotoriske delene av hjernen, forklarte  Audrey van der Meer til Utdanningsnytt. Hun gjorde denne studien sammen med Ruud van der Weel. Begge er professorer ved psykologisk institutt ved NTNU.

Forskerne understreker at man godt kan gjøre notater med digital penn, og dermed få det beste ut av både digital og analog verden. 

Også det å tegne bilder under innlæring hjelper, viser en annen studie som kom i 2016. 

– Snakk høyt til deg selv

Forskerne mener at resultatene kommer av at ordene man skal lære, blir mer personlige og at man får en personlig referanse til ordet når man uttaler det høyt.

Da er det kanskje heller ikke så dumt som det virker å si: Nøkler, pass og billetter! til seg selv, før man skal ut å reise.

– Når vi vurderer den praktiske nytten av denne forskningen, tenker jeg på eldre som blir rådet til å legge puslespill og løse kryssord for å bedre hukommelsen, sier MacLeod.

Eldre burde i tillegg gjerne snakke høyt med seg selv om ting de må huske på. 

Forskergruppen har tidligere målt andre aktive måter å lære på, som å skrive og taste ord på et tastatur for å bedre hukommelsen.

Referanse: 

N. Forrin, C. MacLeod: This time it’s personal: the memory benefit of hearing oneself. Sammendrag. Memory, 2. oktober 2017. doi.org/10.1080/09658211.2017.1383434