Den kontroversielle ideen oppstod for nesten 20 år siden.
Den gangen kom resultatene fra to tankevekkende studier: En som viste at en liten gruppe barn med autisme hadde fått en kortvarig bedring etter antibiotikabehandling. Og en som pekte mot at tarmfloraen til personer med autisme var forskjellig fra floraen hos friske.
Kunne bakteriene i tarmen spille en rolle i utviklingen av sykdommen? Nylig kom resultatene av en studie som støtter denne hypotesen.
Forskningen til Gil Sharon, biolog ved California institute of technology, og kollegaene hans viser at mus som fikk transplantert tarmflora fra mennesker med autisme, selv utviklet autismelignende symptomer. Det samme skjedde ikke med musene som fikk flora fra friske folk.
Forskerne mener effekten kan henge sammen med stoffer som bakteriene produserer når de bryter ned næringsstoffer i tarmen. Sharon og co lyktes til og med i å reversere noen av symptomene hos mus ved hjelp av slike stoffer. Men forskerne advarer:
Mus er ikke mennesker, og det gjenstår mye forskning før vi vet hvilken rolle bakteriene spiller hos personer med autisme.
Flere tegn hinter om kobling mellom bakterier og autisme
Det er mye vi ikke vet om årsakene til autisme.
Mange studier peker mot at gener spiller en viktig rolle. Men de forklarer ikke alt. Mye tyder mye på at faktorer i miljøet også virker inn.
Det er flere grunner til å mistenke at tarmfloraen kan være en av disse faktorene.
I dag har vi mange studier som bekrefter at tarmfloraen hos mennesker med autisme skiller seg fra den hos friske. Dette gjelder også for mus med autismelignende tilstand.
I tillegg er fordøyelsesproblemer svært vanlig hos mennesker med autisme.
Noen små studier har vist lovende effekter av behandling hvor pasienter har fått transplantert tarmflora fra friske mennesker.
Nylig kom for eksempel resultatene fra en oppfølging etter en pilotstudie hvor 18 pasienter hadde gjennomgått en tarmtransplantasjon. Da to år hadde gått, var deltagerne fortsatt bedre enn før behandlingen.
Transplanterte tarmflora fra syke og friske
Det finnes også studier som hinter om hvilke mekanismer som kan gjøre det mulig for tarmfloraen å påvirke nervesystemet til mennesker med autisme.
Undersøkelser av både blod og urin har pekt mot at personer med autisme har en annen kombinasjon av bakterieproduserte stoffer i kroppen enn friske. Slike stoffer kan igjen påvirke nervesystemet.
Med dette som bakteppe, satte Sharon og kollegaene i gang en studie på bakteriefrie mus.
Forskerne delte musene inn i to grupper. Den ene fikk transplantert tarmflora fra mennesker med autisme. Den andre gruppa fikk bakterier fra friske folk.
Forskerne lot musene i de to gruppene få unger. På den måten sørget de for at de nye musene var blitt utsatt for en mulig påvirkning fra de ulike bakteriene helt fra fosterstadiet.
Så gjorde Sharon og co adferdstester, for å se om det var forskjell på de nye musene i de to gruppene.
Det var det.
Ble mindre sosiale
Dyra med tarmflora fra autister var mindre sosiale og viste mer repeterende adferd, to trekk som er karakteristiske hos mennesker med autisme. Hannmusene i flokken hadde de sterkeste symptomene.
Det samme skjedde ikke hos musene som hadde fått bakterier fra friske folk.
– Våre resultater viser at endringer i den menneskelige tarmfloraen kan fremme autisme-lignende adferd i mus, men de konkluderer ikke med at tarmbakterier fullt ut forårsaker symptomene, skriver Sharon og kollegaene.
Det finnes ingen sikre biologiske tester – biomarkører – for autisme, sier en av forskerne bak studien til magasinet GEN. Vi må altså stole på observasjoner av adferd. Men adferdstestene for mus er ikke helt de samme som for mennesker, selv om de ligner.
Viser årsakssammenheng for første gang
Flere utenforstående forskere som har kommentert funnene, uttrykker en lignende forsiktig entusiasmen.
– Det er fortsatt mye som mangler, men jeg tror det viktige med denne studien er å vise – for første gang – at det er en årsakssammenheng mellom bakteriesamfunn og autismelignende adferd, sier Jun Huh immunolog ved Harvard University til Science Magazine.
Ifølge magasinet GEN mener også Emeran Mayer fra Oppenheimer Center for Neurobiology of Stress and Resilience at resultatene er svært spennende.
– Dette er den første studien som bekrefter den lenge eksisterende, men ikke beviste, hypotesen om at endringer i tarmfloraen spiller en viktig rolle i å forårsake noe av den karakteristiske autisme-adferden hos mus, sier han.
Forskjell i bakteriestoffer
Sharon og kollegaene gjorde også flere undersøkelser for å finne ut mer om hvilke mekanismer som kan gjøre at bakteriefloraen påvirket adferden hos forsøksdyra.
De undersøkte for eksempel hjernene til musene etter studien. Det viste seg at informasjonen i noen gener ble brukt på en annen måte i autisme-musene enn i de friske dyra. Dette gjaldt blant annet for 52 gener som tidligere er forbundet med autisme i mennesker.
Forskerne lette også etter bakteriemetabolitter, stoffer som produseres når bakterier bryter ned næringsstoffer i tarmen, og som kan tas opp i kroppen. De fant forskjeller i nivåene av 27 ulike stoffer mellom musene i de to gruppene.
Særlig to av stoffene – taurine og 5-aminovaleric acid (5AV) – var av interesse. Musene med autisme-adferd hadde lite av dem, sammenlignet med den friske gruppa.
Det er kjent at disse stoffene binder seg til og demper aktiviteten i nerveceller. Noe forskere mener at en av mekanismene bak autisme nettopp kan være en ubalanse i systemene som hemmer og fremmer nerveaktiviteten.
Ingen rask løsning for mennesker
Sharon og co prøvde å gi tilskudd av taurine og 5-aminovaleric acid (5AV) til en type mus som lett utvikler autismesymptomer. Da ble musene mer sosiale og viste mindre repeterende adferd.
Både forskerne bak studien og kommentatorer advarer imidlertid mot å tro at disse resultatene skal føre til noen rask løsning for mennesker med autisme.
Det er slett ikke sikkert at stoffene fra museforsøket spiller den samme rollen i mennesker.
Men oppdagelsen i mus tilsier at det kan være interessant å lete etter tilsvarende mangler på bakterieproduserte stoffer i mennesker med autisme, sier John Cryan fra University College Cork til Science Magazine.
Ideen om at stoffer fra bakterier kan påvirke hjerneaktivitet er sannsynlig, og den vil drive feltet framover, sier han.
Referanse:
G. Sharon, m.fl., Human Gut Microbiota from Autism Spectrum Disorder Promote Behavioral Symptoms in Mice, Cell, mai 2019. Sammendrag.
