Det er en kjent sak at mange barn med autisme også sliter med problemer i fordøyelsessystemet. Det finnes til og med forskning som peker mot av at graden av mageproblemer øker med styrken på de autistiske trekkene.

Kan tilstandene henge sammen på en eller annen måte?

Tidligere forskning har vist forskjeller i avføringsprøver fra barn med og uten autisme.

Og nå har forskere ved Columbia University tatt et skritt videre. Teamet har tatt prøver fra blindtarmen og nederste del av tynntarmen til 23 barn med både autisme og tarmproblemer, og til 9 barn med bare fordøyelsesproblemer.

Fantes bare hos autistene

Resultatene viste at bakterier fra gruppa Sutterella utgjorde en ganske stor del av tarmfloraen hos 12 av autistene, mens den ikke fantes hos noen av de ni uten autisme.

- Disse funnene løfter denne lite kjente bakterien til forgrunnen, skriver Brent L. Williams og kollegaene i artikkelen som nå publiseres i tidsskriftet mBio.

De påpeker imidlertid at de ikke vet om bakterien er en årsak til eller en konsekvens av autisme.

Tarmforsker og professor emeritus ved Karolinska Institutet, Tore Midtvedt, mener den ikke trenger å være noen av delene.

Mange behandlinger

- Autister, særlig i USA, blir behandlet med alt mulig: Gjentatte antibiotikakurer, spesielle dietter, mineraltilskudd, tarmskyllinger og probiotika. Det er vanskelig, for ikke å si umulig, for dem å ha en normal tarmflora.

Sutterella kan dermed utgjøre en mer eller mindre uskyldig tredjepart. De kan være en indikasjon på at noe er galt med tarmfloraen, men årsaken til at de finnes der kan godt ligge i en forhistorie med ulike behandlinger, mener Midtvedt.

Han synes likevel det ser ut til at forskerne har gjort et grundig arbeid. Og tanken om at autisme kan henge sammen med trøbbel i tarmen er styrket.

- Jeg roper ikke nødvendigvis hurra for denne artikkelen, men for at den setter fokus på at det kan være noe galt med tarmfloraen hos autister.

- Løsningen ligger kanskje snarere i å transplantere en normal bakterieflora inn i tarmen på disse pasientene enn å jakte på Sutterella, mener tarmeksperten.

Vet lite om Sutterella

Foreløpig vet forskerne relativt lite om bakterier av typen Sutterella. Tidligere forskning har vist at den kan finnes i avføring hos folk med tarmlidelser som Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. Men den har også dukket opp hos friske mennesker.

- Det er uklart om arter av Sutterella bidrar til inflammasjon og infeksjon eller bare er normale innbyggere i den humane mikrobiotaen hos noen mennesker, skriver Williams og kollegaene.

Men de påpeker at noen av autistene hadde antistoffer mot en av Sutterella-variantene. Det kan peke i retning av at bakterien har vært involvert i en infeksjon.

Det viktigste ved forskningen er kanskje likevel at den setter fokus på en lite utforsket mulighet, mener Christine A. Biron, som har vært redaktør for studien.

- Denne artikkelen er viktig fordi den begynner å fremme spørsmålet om hvordan de fastboende mikrobene spiller sammen med en sykdom som er dårlig forstått, sier hun ifølge en pressemelding fra American Society for Microbiology.

Referanse:

B. L. Williams, M. Hornig, T. Parekh & W. I. Lipkin, Application of Novel PCR-Based Methods for Detection, Quantitation, and Phylogenetic Characterization of Sutterella Species in Intestinal Biopsy Samples from Children with Autism and Gastrointestinal Disturbances, mBio, januar/februar 2012, vol 3, nr 1 (sammendrag)