Drømmer kommer oftere og er mer livaktige i REM-søvn.

Øynene beveger seg rundt under øyelokkene. Dette har gitt navn til søvnfasen, som på engelsk kalles rapid eye movement sleep (søvn med hurtige øyebevegelser).

Kanskje leter du deg frem i et mystisk hus, kanskje møter du gamle bekjente, eller du blir jaget av en truende skikkelse.

I REM-søvn er det mye hjerneaktivitet. Kroppen forblir i ro, med unntak av øynene. De går til siden, opp og ned.

Kan øynene være et vindu til det som foregår på innsiden? Eller skyldes bevegelsen bare tilfeldig aktivitet i hjernestammen?

I en ny studie har forskere testet en gammel hypotese på en ny måte.

Beskrevet på 1950-tallet

REM-søvn ble beskrevet som en søvnfase i 1953, skriver The Atlantic. En av forskerne bak oppdagelsen foreslo at øyebevegelsene reflekterte hvor og hva den drømmende så.

Ideen kalles scanninghypotesen, forteller søvnforsker og professor ved Universitet i Bergen, Ståle Pallesen.

– Scanninghypotesen var mye diskutert på søvnfeltet, særlig på 1950- og opp til 1980-tallet, skriver Pallesen i e-post til forskning.no.

I tidligere studier har forskere forsøkt å teste ideen ved å kartlegge øyebevegelsene til folk. Deretter har de vekket dem for å spørre om hva de drømte.

– Et praktisk eksempel var en som ble vekket etter å ha drømt, der de målte at øynene under drømmen beveget seg mye opp og ned. Han fortalte at han drømte om at han klatret opp og ned en rekke stiger, forteller Pallesen.

Målte hjerneaktivitet

I en ny studie, publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science, har forskere undersøkt scanninghypotesen ved å måle hjerneaktivitet hos mus.

Mus har nemlig også REM-søvn i likhet med mennesker, fugler og andre dyr.

Forskerne konsentrerte seg om det de kaller hoderetningssystemet i musehjernen. Det er en gruppe celler i thalamus som registrerer hvor hodet peker.

Under REM-søvn er cellene aktive på samme måte, selv om hodet ikke beveger seg under søvnen. Det kan være fordi musene navigerer i drømmen sin.

Små kameraer foran øynene

I den nye studien fikk musene utforske et område fritt. De sovnet når de følte for det.

Forskerne målte aktiviteten til hoderetningsceller hos musene, samtidig som de filmet musene ovenfra. Musene hadde også små kameraer på hodet som filmet øyene.

Forskerne etablerte en sammenheng mellom hjerneaktivitet, hoderetning og øyebevegelser når musene var våkne.

I våken tilstand flytter dyr og mennesker blikket raskt i blant. Det kalles sakkade. Blikket hopper litt og fikseres. Dette mønstret er tett knyttet til hodebevegelser, ifølge en kommentarartikkel om den nye studien i Science.

Øye- og hodebevegelser samsvarte under søvn

Forskerne brukte en algoritme som tolket nervesignalene for hoderetning når musene sov. Selv om musene lå stille med hodet var det altså aktivitet i disse hjernecellene.

Forskerne kunne til tider også følge øyebevegelsene under søvn, fordi mus ofte ikke lukker øynene helt.

– Påfallende nok oppdaget vi at øyebevegelses-retningen hos sovende mus samsvarte nøyaktig med endringer i hoderetningen, skriver forskerne i en artikkel i The Conversation.

Altså kan det hende at raske øyebevegelser i REM-søvn skyldes at mus og mennesker ser seg om i en drøm.

– Vi viser at disse øyebevegelsene ikke er tilfeldige. De er koordinert med det som skjer i den virtuelle drømmeverdenen til musene, sier Massimo Scanziani som ledet studien i en pressemelding.

Han er professor i psykologi ved University of California San Francisco.

Hjernen som test-kjører kroppen?

Ikke alle er overbevist om at forskernes tolkning er riktig.

Hjerneforsker Sara Aton ved University of Michigan, sier til The Atlantic at hode- og øyebevegelser er så tett knyttet sammen når mennesker og dyr er våkne, at man ikke skulle forvente at dette frakobles under søvn.

At de forblir knyttet sammen må ikke bety at musene så seg om i en drøm, mener hun.

Mark Blumberg, hjerneforsker ved University of Iowa tror heller at hjernen bruker REM-søvn til å testkjøre kroppen.

Små rykninger i muskler eller annen aktivitet har ikke å gjøre med drømmer, men med at hjernen rekalibrerer nettverk, tror han.

Andre forklaringer

Ståle Pallesen ved Universitetet i Bergen forteller også om konkurrerende hypoteser.

– Noen har ment at øyebevegelsene har som funksjon å smøre øyet, slik at de ikke blir for tørre under søvn. Andre mente de bidrar til å øke temperaturen i hjernen, og å stimulere nervebaner som var lite stimulert under våkenhet.

En forsker med navn Ralph Berger mente at øyebevegelsene under REM-søvn hadde som funksjon å trene hjernen til å styrke kontrollen og styringen av øynene under våkenhet, slik som at begge øynene fokuser på samme objekt, fortsetter Pallesen.

En innvending mot scanninghypotesen er at personer som har vært blinde hele livet også beveger øynene under REM-søvn. Det er selv om de ikke ser bilder i drømmen.

Et annet poeng er at man også drømmer utenom REM-søvn.

Er støtte for hypotesen

Likevel, i sum er det mye støtte for scanninghypotesen, skriver Pallesen.

– I tillegg til denne musestudien har man blant annet gjort undersøkelser med pasienter med REM-søvnatferdsforstyrrelse.

Når man har denne forstyrrelsen skjer ikke muskelutkoblingen som normalt under søvn. Pasienter kan sparke, slå eller skrike når de sover, ifølge en artikkel i Tidsskrift for den norske legeforening. Personen reagerer fysisk på det som skjer i drømmene, ifølge NHI.no.

– Her finner man at øyebevegelsen under REM i stor grad svarer til retningen der hode er dreid og der armer og bein er orientert – noe som tas til inntekt for scanninghypotesen, forteller Pallesen.

– Hvis det stemmer at øyebevegelsene reflekterer retningen vi ser i drømmen, så betyr det at mange dyr drømmer?

– Ja, man mener at alle pattedyr har REM-søvn, til og med fugler har dette søvnstadiet. Hva de subjektivt opplever i dette stadiet er vel mer usikkert.

Referanse:

Yuta Senzai og Massimo Scanziani: «A cognitive process occurring during sleep is revealed by rapid eye movements», Science, 25. august 2022. Sammendrag.