Vi drømmer i flere faser av søvnen enn i REM.
Vi drømmer i flere faser av søvnen enn i REM.

Hva drømmer vi utenfor REM-søvnen?

REM-søvnen omtales gjerne som drømmesøvn. Men vi drømmer i alle faser av søvn, det er bare det at vi sjelden husker det. Dessuten er drømmene gjerne litt annerledes utenfor REM-søvnen.

Publisert

REM-søvn er den femte og siste fasen av søvnen, slik den tradisjonelt deles inn.

Denne fasen kjennetegnes av det som har gitt søvnfasen navn, nemlig raske øyebevegelser under lukkede øyelokk.

Og i REM-fasen øker aktiviteten blant annet i amygdala, også kjent som hjernens følelsessentrum. Men i motsetning til i våken tilstand, er det stille i frontallappene, ifølge BBC.

Og derfor mister du fornuften som ellers ville reagert på at du hadde vinger eller leter etter en kjøttgryte med for lengst avdøde slektninger.

Ståle Pallesen forsker på søvn og søvnforstyrrelser.
Ståle Pallesen forsker på søvn og søvnforstyrrelser.

– I REM-fasen har man mer de visuelle drømmene, mens vi kan ha mer ikke-visuelle drømmer i de andre fasene, for eksempel at man tenker på ting uten å se et hendelsesforløp slik vi gjør i REM-søvnen, sier Ståle Pallesen.

Han er søvnforsker og professor i samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen.

– I REM-søvn er øynene aktive, og det viser seg i bevegelsene under øyelokkene, sier Pallesen.

Blinde mennesker beveger øynene mindre i REM-søvn, ifølge en studie som ble publisert i tidsskriftet Sleep i fjor.

Men vi drømmer altså ikke bare i REM-søvnen.

Vekker folk i ulike søvnfaser

Mange omtaler REM-søvnen som drømmesøvnen, selv om vi drømmer hele tiden, sa søvnforsker Penny Lewis i podcasten The Infinite Monkey Cage.

– Grunnen til det er kanskje at vi drømmer litt mer i REM enn i andre søvnfaser, fortsatte Lewis, som professor og forskningsleder på Neuroscience and psychology of sleep lab (NaPS) ved Cardiff University i Wales.

– Omtrent 80 prosent av gangene når folk blir vekket fra REM-søvn, forteller de at de har drømt. Og REM-drømmene er mer følelsesladde, mer bisarre og fragmenterte.

Hvis de ble vekket fra den dype søvnen med langsomme hjernebølger, altså den siste fasen før REM-søvnen, er det nærmere 50 prosent som rapporterer om drømmer, sier Lewis i podcasten.

En studie som viste dette, ble publisert i tidsskriftet Scientific Report i 2016.

Da lot forskere seks forsøkspersoner sove i søvnlabben i fire–fem netter hver. På brutalt søvnforskervis vekket de deltakerne opptil 16 ganger per natt.

Så spurte forskerne om de kunne fortelle hva som gikk gjennom hodene deres før vekkerklokka ringte.

Kortere og mindre levende drømmer

Noen ganger var deltakerne rett og slett for omtåkede. De var ute avstand til å gi forskerne noe svar av betydning, eller de skjønte ikke spørsmålene.

Andre ganger våknet deltakerne før de skulle. Men ut ifra de 187 resterende utspørringene av de søvndrukne personene fikk forskerne svar de kunne bruke.

– Tradisjonelt har det vært antatt at drømming bare skjer i REM-søvn. Men som studien vår viser, kan også forsøkspersoner som blir vekket fra ikke-REM-søvn fortelle om drømmene sine i mer enn halvparten av tilfellene, sa forskeren Jaakko Nieminen fra Aalto University i Finland, i en pressemelding.

Og drømmene som deltakerne fortalte om, var oftest kortere enn de folk forteller om når de vekkes fra REM-søvn, skriver forskerne i studien. I tillegg var drømmeopplevelse også stort sett mindre levende enn REM-opplevelsene.

Én deltaker fortalte: Jeg drømte om at jeg spiste kjeks, og det var glasur på dem.

En annen sa: Jeg snakket med en idrettstrener.

Hvorfor drømmer vi?

Forskerne vet at søvn er viktig for oss.

– Det er to hovedteorier om hva søvn er. Den ene går på at søvnen skal slå oss ut og sikre at vi er immobile, slik at vi ikke utsetter oss for fare på en tid av døgnet da vi har dårlig tilpasning til miljøet.

– Og så har vi teorien om at søvn restituerer oss – ikke bare fysisk, men også nervesystemet vårt. Når det gjelder funksjon av søvnen, er en av de nyeste teoriene at søvnen også har en vaskefunksjon, bokstavelig talt. At slaggstoffer vaskes ut gjennom cerebralspinalvæsken, sier Ståle Pallesen til forskning.no.

Men hvor tett henger fordelene vi får av god søvn, sammen med drømming?

– Lang nok søvn er viktig for å få nok REM-søvn. Sover man lite, vil man typisk kutte på REM-søvnen. Lang nok søvn er derfor særlig viktig for å få de positive effektene av REM

I REM-søvnen foretar hjernen en bekymringsvask, fortalte søvnforsker Christian Benedict ved Uppsala Universitet på Hjärnkonferansen i Stockholm i 2018.

Mens vi sover bearbeider vi da minner som er fulle av følelser. Når disse minnene dukker opp, skjer det i denne søvnfasen en avdramatisering av det vi har opplevd i våken tilstand, fortalte Benedict.

Avdramatisering av følelsene våre er viktig, og det er kroppens egen finurlige måte å håndtere sterke følelser på og forhindre at vi blir i psykisk ubalanse, mener han.

Og forskerne vet at søvn er viktig for læring og lagring av minner.

Samspill mellom søvnfaser?

Søvnen utenfor REM-fasen er viktig for å etablere de såkalt hippokampusavhengige minnene, tror forskere.

– Dette er minner og ferdigheter fra hendelser i livet ditt du bevisst kan gjøre rede for, sa Richard Gardner, forsker ved Kavliinstitutttet på NTNU, til forskning.no i 2019.

Da hadde japanske forskere nettopp oppdaget at også REM-søvnen hjalp til i etableringen av disse minnene – ved å sile ut hva vi skal huske og hva vi like godt kan glemme.

Kanskje REM-søvnen og ikke-REM-søvnen utfyller hverandres oppgaver, kommenterte Gardner til forskning.no om studien.

Slumredrømmer

Akkurat når du sovner og sinnet legger ut på sin nattlige seilas, kan du oppleve drømmelignende bilder. Prosessen kalles hypnagogisk drømming.

Det forteller drømmeforsker ved Harvard Medical School, Robert Stickgold til BBC.

For noen år siden vekket han studenter på søvnlabben kort etter at de hadde sunket inn i denne tilstanden.

– Hver eneste én av dem husket at de hadde drømt, sier han.

– Denne fasen er de første fem eller ti minuttene etter at du har sovnet. Hvis du sovner dypt med en gang – slik vi alle ønsker at vi kunne – vil du ikke huske noen ting fra denne delen av søvnsyklusen din, sier han til BBC.

Da folk som hadde spilt Tetris, ble vekket i denne innledende søvnfasen, fortalte de om visuelle bilder av spillet, ifølge en studie gjort av blant andre Stickgold.

Tre av deltakerne hadde hukommelsestap. De fortalte om lignende drømmebilder, til tross for at de ikke kunne huske at de hadde spilt Tetris. Og noen av de andre deltakerne fortalte til og med om drømmebilder fra tidligere versjoner av spillet.

Det siste viser at tidligere minner kan påvirke bildene fra nylige våkne opplevelser, konkluderte forskerne i artikkelen som ble publisert i Science.