Å sveve ut av kroppen, se lyset og hallusinere er noe av det folk rapporterer om ved nær døden-opplevelser. (Illustrasjonsfoto: sezer66, Shutterstock, NTB scanpix)
Forskere ser sammenheng mellom nær døden-opplevelser og REM-søvn
Nær døden-opplevelser som å «sveve ut av kroppen» kan skyldes de samme mekanismene som gjør at vi drømmer.
Nær døden-opplevelser, der folk har åndelige og fysiske opplevelser som å forlate kroppen, se lyset, eller se og høre hallusinasjoner, har vist seg hos 10 prosent av befolkningen.
Selv om årsaken til disse opplevelsene er et mysterium, mener forskerne bak studien at fenomenet kan være knyttet til søvn-fasen REM. Det er en fase i sovesyklusen der vi drømmer mer levende, og noen opplever også søvnparalyse.
Studien ble presentert på the 5th Congress of the European Academy of Neurology i Oslo, lørdag 29. juni. (Foto: European Academy of Neurology)
Forskerne fant ut at nær døden-opplevelser var mer sannsynlige hos mennesker som også rapporterte om symptomer på denne typen søvn, eller hallusinasjoner, like før de sovnet.
Se Greyson-skalaen her:
Hovedspørsmål 1: Virket det som om tiden gikk fortere eller saktere?
1-1: Det virket som om tiden gikk fortere eller saktere enn vanlig.
1-2: Det virket som om alt skjedde samtidig, eller så stoppet tiden eller mistet all betydning.
Hovedspørsmål 2: Gikk tankene dine fortere?
2-1: Fortere enn vanlig.
2-2: Utrolig fort.
Hovedspørsmål 3: Kom hendelser fra fortiden din tilbake til deg?
3-1: Jeg husket mange hendelser fra fortiden. 3-2: Fortiden min kom foran meg i glimt, ute av min kontroll.
Hovedspørsmål 4: Virket det som om du plutselig forsto alt?
4-1: Alt om meg selv eller andre.
4-2: Alt om universet.
Hovedspørsmål 5: Hadde du en følelse av fred eller velbehag?
5-1: Lindring eller ro. 5-2: Utrolig fred eller velbehag.
Hovedspørsmål 6: Hadde du en følelse av glede?
6-1: Lykke.
6-2: Utrolig glede.
Hovedspørsmål 7: Hadde du en følelse av harmoni eller enhet med universet?
7-1: Jeg følte meg ikke lenger i konflikt med naturen.
7-2: Jeg følte meg forent eller ett med verden.
Hovedspørsmål 8: Så du eller følte du deg omsluttet av et strålende lys?
8-1: Et usedvanlig strålende lys.
8-2: Et lys av tydelig mystisk eller utenomjordisk opprinnelse.
Hovedspørsmål 9: Var sansene dine mer livfulle enn vanlig?
9-1: Mer livfulle enn vanlig.
9-2: Utrolig mer livfulle.
Hovedspørsmål 10: Virket det som om du oppfattet ting som skjedde andre steder, som ved oversanselig oppfattelsesevne?
10-1: Ja, men faktaene er ikke blitt sjekket.
10-2: Ja, og faktaene er blitt sjekket.
Hovedspørsmål 11: Kom scener fra fremtiden til deg?
11-1: Scener fra min egen fremtid.
11-2: Scener fra verdens fremtid.
Hovedspørsmål 12: Følte du deg atskilt fra kroppen din?
12-1: Jeg mistet oppfattelsen av kroppen min.
12-2: Jeg forlot tydelig kroppen min og befant meg utenfor den.
Hovedspørsmål 13: Virket det som om du trådte inn i en annen utenomjordisk verden?
13-1: Et fremmed og merkverdig sted.
13-2: En tydelig mystisk eller utenomjordisk verden.
Hovedspørsmål 14: Opplevde du en mystisk skikkelse eller et nærvær eller hørte du en stemme som du ikke kunne kjenne igjen?
14-1: Jeg hørte en stemme jeg ikke kunne kjenne igjen.
14-2: Jeg opplevde en bestemt skikkelse eller hørte en stemme av tydelig mystisk eller utenomjordisk opprinnelse.
Hovedspørsmål 15: Så du åndene til avdøde, eller åndene til religiøse skikkelser?
15-1: Jeg fornemmet at de var der.
15-2: Jeg så dem faktisk.
Hovedspørsmål 16: Kom du til en grense eller et punkt der det ikke var noen vei tilbake?
16-1: Jeg kom frem til en klar og bevisst beslutning om å «vende tilbake» til livet.
16-2: Jeg kom til en sperring jeg ikke hadde tillatelse til å krysse, eller ble «sendt tilbake» mot min vilje.
– Å identifisere de fysiologiske mekanismene bak REM-innsovning ved våkenhet, kan hjelpe på forståelsen vår av nær døden-opplevelser, sier nevrolog og forsker bak studien, Daniel Kondziella ved Københavns Universitet, i en pressemelding.
Mystiske erfaringer
I den nye studien analyserte forskerne tilbakemeldinger fra 1034 personer fra 35 land.
Deltakerne ble spurt om de noen gang hadde hatt en nær døden-opplevelse, og de som svarte «ja» ble gitt en undersøkelse med 16 spørsmål.
Spørreskjemaet er basert på det som kalles Greyson-skalaen, som er utarbeidet for å karakterisere og identifisere nær døden-opplevelser.
289 personer rapporterte om en nær døden-opplevelse, og av disse ble 106 ansett som å ha en «sann» nær døden-opplevelse. De hadde fått en score over 7.
Deltakerne i undersøkelsen rapporterte hyppigst om unormal tidsoppfatning (87 prosent), eksepsjonelt rask tankegang (65 prosent), eksepsjonelt levende sanseinntrykk (63 prosent) og en følelse av å være skilt fra/ha forlatt kroppen (53 prosent).
Omtrent halvparten av de som rapporterte om en «sann» nær døden-opplevelse, sa at det skjedde under en livstruende situasjon, som under en bilulykke eller da de holdt på å drukne. Den andre halvparten sa at erfaringene skjedde under en ikke-livstruende situasjon, som for eksempel ved en fødsel eller opplevelser av intens sorg eller angst.
En vitenskapelig forklaring?
I tillegg rapporterte 47 prosent av de som hadde hatt nær døden-opplevelser også om symptomer på REM-søvn med lamming eller hallusinasjoner, sammenlignet med bare 14 hos de uten nær døden-opplevelser.
Forskerne sier at den antatte sammenhengen mellom nær døden-opplevelser og REM-søvn, kan tyde på et plutselig utbrudd av REM-søvnfunksjoner i hjernen.
Enkelte kan falle utenfor
Annonse
Øystein Buer er sykehusprest ved Rikshospitalet i Oslo. Han var med på å oversette Greyson-skalaen til norsk i 2016. Det kan du lese mer om i artikkelen Kartlegging av nær-døden opplevelser, publisert i Tidsskriftet den Norske Legeforening.
Han viser til resultatet der 10 prosent hadde hatt nær døden-opplevelser.
– Andre studier viser at omkring 10 prosent av hjertestanspasienter antas å ha nær døden-opplevelser. I studien her er det en sammensatt gruppe, og det er interessant at denne studien viser samme forekomst av nær døden-opplevelser, forteller han.
For at pasienten skal slå ut på Greyson-skalaen må han eller hun ha syv kjennetegn der de scorer lavt, eller minst tre kjennetegn der de skårer på høyt samt ett kjennetegn der de skårer lavt.
– Våre studier viser at pasienter kan ha ett kjennetegn de fester seg ved, som de opplever som en nær døden-opplevelse.
Han sier at ekspertene risikerer å utelate opplevelsene til de pasientene som bare har ett eller to kjennetegn, dersom de holder seg strikt til skjemaet.
– I klinikkene skal man høre på alle fortellinger som pasienter måtte ha om opplevelser knyttet til livstruende situasjoner. For forskningsprosjekter som tar sikte på å undersøke hvordan pasienter opplever det å være nær døden og hvordan de tolker sine opplevelser, kan vi miste verdifull informasjon ved å kun velge ut de pasientene som skårer innenfor cut-off.
Han mener det vil være uheldig å utelate informanter som selv mener de har hatt dype opplevelser. Disse pasientene har gjerne behov for samtaler når de våkner, uavhengig av Greyson-skalaens resultater.
– Pasientenes opplevelser og måten de forteller dette på må veies opp mot den vitenskapelige metoden man bruker, sier han.
Bør snakkes om
– I en studie gjort ved Rikshospitalet fant vi at pasienter kan ha nær døden-opplevelser i våken tilstand, i bevisstløs tilstand, i oppvåkningsfasen, etter oppvåkning og i drømme som beskrevet i artikkelen. Nær døden-opplevelser forekommer dermed i ulike tilstander, forklarer Buer.
Samtidig sier han at vi bør skille drømmer fra nær døden-opplevelser, og at det gjenstår mer forskning.
Annonse
– Det bør være opplevelser som kommer i tilknytning til en risiko for død, eller stor frykt for at det kan skje. Hvis ikke kan det være andre typer opplevelser, sier han.
Buer forteller at han møter på pasienter med både positive og besværlige erfaringer.
– Noen forteller om et merkverdig lys, som de føler seg tiltrukket av. Det kan gi sterke inntrykk. De undrer deg. Hva er dette og hvordan skal det forstås? Er det noe guddommelig, eller er det andre forklaringer?
Buer mener at nær døden-opplevelser bør snakkes om, uavhengig av om de dekkes av Greyson-skalaen eller ei.
– Det ser ut til at nær døden-opplevelser er hendelser vi ikke glemmer. Bærer den med seg dyp mening, så har den et potensiale som vi kan nyttiggjøre oss, sier han.
– Voksende interesse
Greyson-skalaen blir foreløpig lite brukt i Norge, men Buer forteller at det er en voksende interesse for nær døden-opplevelser i klinisk sammenheng.
– Spørsmålet er i hvilken grad forskningen på nær døden-opplevelser er viktig nok i konkurranse om forskningsmidler som fordeles, sier han.
Han mener at det er et viktig felt.
– Både med tanke på forebygging, og hvordan en skal forholde seg til slike opplevelser når de inntreffer, avslutter han.
Referanse:
Daniel Kondziella, Markus Harboe Olsen. Publisert 28. januar 2019. Prevalence of near-death experiences and REM sleep intrusion in 1034 adults from 35 countries, BioRxiv: Doi: https://doi.org/10.1101/532341
Historier fra deltakerne i studien:
Kvinne, 37 år, under fødsel: «Jeg følte at jeg nettopp hadde dødd, og at jeg dro til himmelen. Jeg hørte stemmer, og jeg var sikker på at jeg ikke ville komme tilbake til livet mitt. Det var rart. Jeg kunne ikke kontrollere kroppen.»
Kvinne, 28 år, ved fysisk vold: «Noen ganger våkner jeg om natten, og jeg kan ikke bevege meg. Jeg ser underlige ting, som ånder eller demoner i døren, og etter en stund ser jeg at de kommer ved siden av meg. Jeg kan ikke bevege meg eller snakke, og de sitter på brystet mitt. Jeg tror det er en drøm, teller til 3 og lukker øynene. Noen ganger hjelper det.»
Mann, 28 år, nær ved å drukne: «Jeg var på stranden i Florida, jeg var 10–11 år. Plutselig begynte store bølger å trekke meg lenger og lenger fra kysten. Da jeg kjempet, begynte livet mitt å glimte foran meg i hodet mitt [...] Jeg følte at sjelen ble trukket ut av kroppen min. Jeg var flytende og ble [løftet ut i luften]. Etter noen øyeblikk følte jeg at jeg var i en enorm mørk tunnel, og på slutten var det det lyseste hvite lyset jeg noensinne har sett. Jeg husker at mine døde slektninger var ved en port, inkludert mormoren min. Jeg husker ikke hva vi snakket om. Men så følte jeg at jeg ble sugd ut av tunnelen, og jeg falt og krasjet inn i kroppen min igjen.»
