Noen får kroniske smerter etter bilulykker, mens andre blir kvitt stivhet og smerter i nakken kort tid etterpå. Hvorfor er det slik?  (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Noen får kroniske smerter etter bilulykker, mens andre blir kvitt stivhet og smerter i nakken kort tid etterpå. Hvorfor er det slik? (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Sterke opplevelser kan gjøre at vi husker små detaljer

Hukommelsen vår holder kanskje på store mengder tilsynelatende unyttig informasjon.

Publisert

I løpet av en vanlig dag blir vi utsatt for en enorm mengde informasjon. Hvilken farge på skoene hadde kollegaen din? Hvor mange mennesker stod det på bussholdeplassen i dag morges? Dette er bare eksempler på informasjon som er egentlig helt unødvendig å huske, derfor gjør det vi det også sjeldent.

Men hvis det skjer noe uforutsett, en ulykke eller noe dramatisk, kan også de ubetydelige minnene feste seg til hukommelsen på en helt annen måte enn til vanlig. Dermed kan man kanskje plutselig huske uviktige detaljer som skjedde i tiden rundt en traumatisk opplevelse.

En ny studie i tidsskriftet Nature har undersøkt om dette fenomenet faktisk er reelt, og om det kan måles i et eksperiment. Ifølge studien har denne effekten aldri blitt testet før hos mennesker, og forskerne fant tegn på at det kan være noe i dette.

– Denne studien gir indikasjoner på en spesiell type retroaktiv framhevelse i hukommelsen, sier forsker Daniel Schacter ved Harvard til New York Times. Han var ikke med på studien.

Støt og følelser

Folk har større grunn til å huske små detaljer i sammenheng med en heftig opplevelse, fordi denne informasjonen kan plutselig være nyttig for å kunne kontrollere og kanskje forutsi lignende hendelser i framtiden, ifølge forskerne bak studien.

Men naturlig nok vet vi ikke når en slik hendelse eller ulykke kommer til å skje. Dermed er det viktig at tilsynelatende ubetydelige detaljer blir midlertidig lagret, i tilfelle informasjonen kommer til å bli nyttig i nærmeste framtid. Forskerne ville teste om hukommelsen vår driver med mellomlagring, i tilfelle det skjer noe.

Forsøkspersonene kunne ikke utsettes for traumatiske hendelser, men forskerne brukte milde elektriske støt for å provosere fram en uvanlig opplevelse.

Verktøy og dyr

Over 100 personer deltok i studien, hvor de skulle se på forskjellige bilderekker, med 60 bilder i hver rekke. I første omgang fikk de ikke støt, og så 30 bilder av verktøy og 30 bilder av dyr i tilfeldig rekkefølge. Deltagerne skulle kategorisere bildene som enten dyr eller verktøy.

I neste bildeserie var forsøkspersonene delt inn i to grupper, og fikk se en ny rekke med 60 bilder av dyr og verktøy. Den ene gruppen fikk støt nesten hver gang de så et dyr, og den andre gruppen fikk støt ved nesten hvert bilde av verktøy.

Forsøkspersonene ble så overrasket med hukommelsesprøver som de ikke var forberedt på. Prøven skulle teste hvor godt de husket bildene, spesielt fra den første serien hvor de ikke fikk noe støt. Noen fikk prøven rett etter eksperimentet, noen fikk prøven mange timer senere, mens andre fikk prøven dagen etter.

Minnene kom senere

Det var ingen spesielle utslag blant de som fikk prøven med en gang. Men de som tok prøven på et senere tidspunkt hadde klarere hukommelse.

Forsøkspersonene husket rundt syv prosent flere ting fra den samme kategorien som også hadde gitt dem støt. For eksempel hadde de som hadde fått støt i forbindelse med dyrebilder, også husket flere av dyrene som var avbildet.

Dermed tror forskerne dette tyder på at hjernen faktisk ukritisk lagrer informasjon som så kan bli tilført større viktighet, og dermed huskes bedre.

Det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål rundt dette fenomenet. Denne utvelgelsen skjer tydeligvis ikke med en gang, siden hukommelsestesten som ble gitt rett etter eksperimentet ikke ga noe utslag.

Forskerne mener at resultatene også gir støtte til teorien om at vi har en adaptiv hukommelse. Denne teorien bygger på at hukommelse har tilpassende funksjon, slik hukommelsens oppgave er å bruke tidligere erfaringer til å planlegge og takle framtidige hendelser.

Denne teorien sier at hukommelsen ikke har så stor evolusjonær nytte hvis den bare er for å huske tidligere hendelser.

Referanse:

Dunsmoore mfl: Emotional learning selectively and retroactively strengthens memories for related events. Nature, Januar 2015. doi:10.1038/nature14106