Autisme påvirker hvordan du oppfatter verden og kommuniserer med andre.

Det er store individuelle forskjeller. Både i personlige egenskaper og hvordan autismen viser seg.

Autisme beskrives derfor som et spekter med ulike nyanser.

Nylig ble en ny modell for slike funksjonsavvik presentert i en svensk doktorgradsavhandling.

Den kan gjøre det enklere å forstå hvordan autisme oppstår – og hvordan den kan skjules.

les også

Forskere vet nå mer om sammenhengen mellom kreativitet og psykisk sykdom

Styrker og svakheter

Darco Sarovic har skrevet en doktoravhandling der han legger fram modellen. Han er lege ved Sahlgrenska akademin ved Göteborgs universitet. Han forsker også ved Harvard Medical School i USA.

Den autistiske personligheten er koblet til både kognitive styrker og svakheter.

Risikofaktorer kan svekke evnen til å håndtere sosiale vanskeligheter. Det kan ofte bidra til at noen får diagnosen autisme.

– Men det fører ikke nødvendigvis til at diagnosen oppfylles, sier Sarovic i en pressemelding.

Arvelig

Autistiske lidelser har lenge vært en gåte. Men arv er svært viktig.

Tvillingstudier har tidligere vist at arveligheten er på rundt 90 prosent.

Over hundre sjeldne genfeil øker risikoen for at et barn utvikler autisme.

I tillegg kan også autistisk personlighet og eventuell kompensasjon bidra til diagnose, ifølge den teoretiske modellen Sarovic har utviklet.

Modellen kan mates med psykologiske tester, spørreskjema og genetisk kartlegging. De ulike delene støttes av tidligere studier.

Modellen viser hvordan alle de tre faktorene kan lede til diagnose. Den forklarer også hvorfor variasjonen innen autismespekteret er så stor, ifølge Sarovic.

Barn av ingeniører og matematikere

Foreldre til barn med autisme er overrepresentert blant ingeniører og matematikere, ifølge Sarovic.

– Det finnes studier som viser at autistiske trekk er mye mer utbredt blant ingeniører og matematikere, skriver han i en e-post til forskning.no.

Gener er en viktig risikofaktor. Dermed er det logisk at det er en høy andel ingeniører og matematikere også blant foreldre av autister, mener han.

Diagnosen autisme er den ekstreme ytterkanten av autistiske symptomer.

Sarovic sier han også fra sin kliniske praksis har erfaring med at ingeniører er overrepresentert blant foreldre med autistiske barn.

Kompenserer

Han mener foreldrene i mange tilfeller har klart å kompensere for sin egen autistiske personlighet.

Dermed har de selv unngått å oppfylle kriteriene for autisme.

– Gjennomslaget har siden blitt mer påtakelig hos barna deres, på grunn av eksponering for risikofaktorer og relativt lavere kognitive evner, sier Sarovic.

Kjønnsforskjeller

Autisme er vanligere blant gutter enn jenter. Og jenter får diagnosen senere i livet. Noen kvinner er voksne før de får diagnosen. Da har de ofte slitt lenge med diffuse personlige vanskeligheter.

– Jenters symptomer er mindre iøynefallende for omgivelsene. Det er velkjent at jenter flest har høyere sosial kompetanse enn gutter. Det innebærer at de er bedre til å kompensere for sine svakheter, mener Sarovic.

Jenter har også færre autistiske trekk og er mindre følsomme for risikofaktorer.

– Modellen kan bidra til å forklare disse kjønnsforskjellene, mener Sarovic.

Bidrar ikke til å gjøre livet bedre

Åsmund Borgen Gjerde tviler på om modellen vil bidra til å gjøre autistiske menneskers liv bedre. Han er oppdragsforsker, historiker og medlem av Nevromangfold Norge.

Sarovic vil forklare hvorfor autisme oppstår og identifisere «risikofaktorer», mener han.

– Dette har alltid vært det fremste målet for autismeforskning. Men slik forskning har aldri bidratt til å gjøre autistiske menneskers liv bedre, skriver han i en epost til forskning.no.

Må redusere diskriminering

Fokuset bør heller være på å finne ut hvorfor autister diskrimineres, mener Borgen Gjerde. Og på hvorfor autistisk fungering ikke anerkjennes som likeverdig med det han kaller nevrotypisk fungering.

Han mener diskrimineringen av autister må reduseres.

– For å få til det, må utdannings- og helsevesenet reformeres. Det er hva man bør forske på, mener Gjerde.

Han mener Sarovic fremstiller autisme som en sykdom som bør utryddes.

– Slike forskere bidrar til å videreføre diskrimineringen av autister, skriver han.

Gjerde har skrevet denne kronikken på Forskersonen.no: Skadelig autismeforskning: Forskerne bryr seg ikke om autisters egne perspektiver

Viktig å få et fellesskap

Gjerde synes likevel ikke man bør slutte å diagnostisere autister.

– Det er også mye positivt ved å få en autisme-diagnose. Man kan få et svar på hvorfor man er så annerledes fra det nevrotypiske flertallet, og dermed kan man også finne fellesskap med andre autister, skriver han.

Diagnostisering kan også gjøre tilrettelegging i barnehage og skole enklere.

– Vel å merke dersom tilretteleggingen foretas av pedagoger eller spesialpedagoger som forholder seg til reell vitenskap og autisters faktiske erfaringer, understreker Gjerde.

Men det er også stor risiko ved å få en autisme-diagnose som barn, mener han.

Faren er at foreldre kan ønske at barnet får behandling som gjør at de fremstår mer «normale», mener han.

Bør slutte å få autister til å oppføre seg «typisk »

Diagnostisering bør skje på en annen måte. I dag fyller man ut sjekklister for «atferd», mens autisters faktiske opplevelse av verden ignoreres, mener Åsmund Borgen Gjerde.

– Dette føyer seg inn i et større mønster i helsevesenet og forskningen. Det legges vekt på hvordan autisters «atferd» er til sjenanse for den nevrotypiske majoriteten, skriver han.

Han mener for mange autismeforskere fortsatt fokuserer på å få autister til å oppføre seg så nevrotypisk som mulig.

Kan bidra til å lindre følgelidelser

Darco Sarovic svarer følgende på kritikken fra Gjerde:

– Autisme er ikke noe negativt som vi vil få bort, det er en normal variant i befolkningen. Dette standpunktet har nevromangfold-bevegelsen, og de har helt rett, skriver han i en e-post.

Autisme verken kan eller skal helbredes. Hensikten er å lindre vanskelighetene som ofte følger med lidelser i autismespekteret, mener han.

– Mange autister er velfungerende. På den andre siden har vi en pasientgruppe med store funksjonsnedsettelser og ekstremt store problemer, understreker han.

Høyere forekomst av helseproblemer

Sarovic mener modellen tydelig viser at man absolutt ikke skal diskriminere autister. Men det utelukker ikke at man kan forsøke å behandle følgelidelsene.

Mange har epilepsi, de har høyere risiko for autoimmune sykdommer, infeksjoner, graviditetsrelaterte komplikasjoner og mange klarer ikke å ta vare på seg selv.

– Dette er forhold som ikke kan ses på som positive og som helsevesenet vil og kan forebygge, skriver han.

Referanser:

D. Sarovic: A Multimodal Approach toward the Biological Categorization of Autism – Development of Theoretical Models, Classification Methods, and Biomarkers. Doktoravhandling, Göteborg Universitet, 9. desember 2022.

D. Sarovic: A Unifying Theory for Autism: The Pathogenetic Triad as a Theoretical Framework. Frontiers in Psychiatry, 16. november 2021.

To av studiene er publisert i Human Brain Mapping og Journal of Methods in Psychiatric Research.

Children of parents in technical jobs at higher risk for autism, Science Daily, 5. mai 2014.

S. Baron-Cohen mf: The autism-spectrum quotient (AQ): evidence from Asperger syndrome/high-functioning autism, males and females, scientists and mathematicians. PubMed, februar 2001.