Mini-syklister forstyrrer middagen.
Mini-syklister forstyrrer middagen.

Bisarr hallusinasjon gjør at folk ser små mennesker og gnomer rundt i huset

Nederlandsk forsker har oppsummert hva man vet om lilleputt-hallusinasjoner.

I Jonathan Swifts roman Gullivers reiser, tar hovedpersonen seg i land på en øy etter et forlis.

Da han våkner opp, er han bundet fast til bakken. Minst 40 bittesmå mennesker klatrer på kroppen hans. Han har kommet til Lilleputtland, der menneskene er 15 centimeter høye.

Swifts fortelling om Lilleputt har gitt navn til en merkelig form for hallusinasjoner, kalt lilliputian hallucinations på engelsk. Det kjennetegnes av at folk ser veldig små mennesker og fantasivesener.

De kan komme gående under dørkarmer, nedover veggen, eller komme klatrende på stoler eller på kroppen til den som ser dem.

Tilstanden ble først beskrevet av den franske psykiateren Raoul Leroy in 1909. Han hadde selv opplevd å se små folk.

I en studie publisert i år, har nederlandske Jan Dirk Blom oppsummert forskningen på lilleputt-hallusinasjoner. ZME Science har omtalt studien.

Pasienten forklarte også at han hadde sett dem drikke blodet hans, og han følte seg slapp på grunn av det.

Gulliver og lilleputtene.
Gulliver og lilleputtene.

Rare små mennesker og miniatyr-dyr

Blom gikk igjennom eldre og nyere forskningslitteratur som inneholdt beskrivelser av pasienter med lilleputt-hallusinasjoner. Han fant 226 pasient-beskrivelser.

Gjennomgangen viste at tilstanden forekom like ofte hos menn som hos kvinner, og det var stor variasjon i alder på pasientene.

Pasientene så bittesmå mennesker i omgivelsene. Det kunne også være fantasivesener som gnomer, romvesener og dverger. En vanlig kommentar var at vesenene fremstod i perfekt detalj.

28 prosent hadde også sett miniatyr-dyr, enten for seg selv eller i tillegg til mennesker. Dyrene var for eksempel små katter, tigere og flodhester som gikk rundt.

Hallusinasjonene varierte i lengde fra person til person, fra noen sekunder til tiår.

Fargerike klær og hatter

Gjennomgangen viste at de små folkene ofte var kledd i spesielle klær. De kunne være klovner, dansere, soldater, bønder eller harlekiner.

Et kort sammendrag av hver pasients opplevelser finnes i studiens ekstramateriale.

En 25 år gammel kvinne hadde for eksempel sett rundt 30 personer som var 50 centimeter høye. De var kledd i fargerike klær og rare, gule, spisse hatter. De bevegde seg konstant, klatret, hoppet og red på hester.

Hva gjelder størrelse, ble det rapportert om alt fra noen millimeter, til en meter. I gjennomsnitt var figurene 23 centimeter. 67 prosent falt innenfor størrelsen som Raoul Leroy beskrev i 1909: fra 10 til 30 centimeter.

Opp til tusenvis av miniatyrer

83 prosent av pasientene forklarte at de små menneskene opptrådde i store grupper. Det kunne være tusenvis av dem, eller som rapportert i to tilfeller, millioner. Andre så bare noen få.

En 69 år gammel kvinne så for eksempel mange små menn, kvinner og barn. Det krydde av dem i hagen og i huset. En lederskikkelse var fire ganger så stor som de andre. Noen av dem var fargerike, men de fleste var mørke med malte hvite eller røde ansikter.

97 prosent rapporterte at vesenene var i bevegelse. For eksempel gikk de i parader, danset, gjorde akrobatikk, snakket og hvisket.

I 15 prosent av tilfellene så pasientene også små gjenstander som sykler og musikkinstrumenter i samme proporsjoner som miniatyrfolket.

En del av pasientene hadde andre sanseopplevelser i tillegg til synene som hovedsakelig gikk på lyd, lukt, eller taktil følelse.

Lilleputt-hallisinasjoner innebærer å se små mennesker eller gnomer og andre fantasivesener.
Lilleputt-hallisinasjoner innebærer å se små mennesker eller gnomer og andre fantasivesener.

Sjeldent fenomen

En ung kvinne hadde sett små figurer komme ut av hull i over tre måneder. De stirret på henne. De var hvite, ansiktsløse og hårløse.

Lidelsen ser ut til å være sjelden. Det er ikke kjent hvor mange som rammes. Eldre undersøkelser kan tyder på at så få som 30 til 80 av 10 000 psykiatri-pasienter opplever det, skriver Blom.

Tilstanden er ikke så harmløs som man tradisjonelt har trodd, mener Blom.

Han skriver at lilleputt-hallusinasjoner har vært vurdert som godartede og har et rykte på seg for å være «gøyale».

Men flere av pasientene hadde alvorlige underliggende sykdommer. 46 prosent rapporterte at opplevelsene var negative. Disse pasientene opplevde hallusinasjonene som skremmende, irriterende, utmattende eller truende.

Miniatyrene kunne si truende ting, følge etter dem eller ha et uhyggelig utseende. Noen av hallusinasjonene kom om kvelden ved sengen og oppførte seg skremmende.

En ung kvinne hadde for eksempel sett små figurer komme ut av hull i over tre måneder. De stirret på henne. De var hvite, ansiktsløse og hårløse.

36 prosent hadde derimot positive følelser om hallusinasjonene. De betegnet dem som hysterisk morsomme, underholdende eller beroligende.

Det gjaldt for eksempel fargesprakende akrobater som holdt show. Eller bittesmå soldater som marsjerte.

62 prosent ble kvitt hallusinasjonene, mens de ble kroniske for 18 prosent. 8 prosent døde av underliggende sykdom.

Pasienter rapporterte om at de små menneskene ofte var i bevegelse og drev med noe.
Pasienter rapporterte om at de små menneskene ofte var i bevegelse og drev med noe.

Små mennesker fulgte ham rundt i huset

I en annen studie publisert i German Journal of Psychiatry fra 2007, beskrives tre tilfeller av lilleputt-hallusinasjoner. Her ser vi eksempler på hva de kan komme av.

Den ene pasienten var en ung, gift mann fra middelklassen med alkoholavhengighet. Han ble innlagt på sykehus. To uker tidligere hadde han kuttet ned på alkoholinntaket og fikk problemer med søvn. Da begynte han å se små mennesker overalt i huset.

De var omtrent 30 centimeter høye, hadde fargerike klær, rare ansikter med store øyne og stor munn, ifølge studien. Han kunne høre skrittene deres når de fulgte han rundt i huset. Pasienten forklarte også at han hadde sett dem drikke blodet hans, og han følte seg slapp på grunn av det.

Mannen ble frisk etter medisinering og tre til fire dager med alkoholabstinenser.

En annen pasient var en 80 år gammel kvinne med sviktende syn og som hadde opplevd hallusinasjoner over 18 måneder.

Hun så små menn og kvinner som hadde på seg blå og grå blader. De smugkikket på henne fra skuffer og skap og gjemte seg bak gardiner. Hun kalte dem «blue-bottles». De spiste gule og svarte fiskeaktige skapninger. Noen ganger så hun også bittesmå svarte katter rundt i huset. Kvinnen slet med å sove på grunn av synene.

Hun ble diagnostisert med Charles Bonnet Syndrome, det er en betegnelse på hallusinasjoner på grunn av sviktende syn. Kvinnen ble gradvis bedre etter behandling.

Hva er årsakene?

Blom kom fram til at det er rekke sykdommer som kan ligge bak hallusinasjonene.

Alkoholmisbruk, synstap og schizofreni stod bak 50 prosent av tilfellene. De resterende 50 prosent hadde fått påvist mange forskjellige diagnoser, inkludert hjernesvulst, hjerneslag, parkinson, epilepsi, demens, malaria og tuberkulose.

Blom anbefaler at det tas tester av pasienten og at behandlingen rettes mot den underliggende årsaken til hallusinasjonene.

Forskeren konkluderer med at lilleputt-hallusinasjoner i liten grad overlapper med det såkalte Alice i eventyrland-syndromet. Det er at man opplever å selv krympe eller bli stor i forhold til omgivelsene.

Men hva er det som gjør at lileputt-hallusinasjonene frembringer mennesker som nettopp er små i størrelse? Det forstår man foreløpig lite av. Ett forslag er at det har noe å gjøre med evnen til å vurdere om to objekter sett fra forskjellig avstand er like store.

Flere studier er nødvendig for å forstå lilleputt-hallusinasjoner bedre, avslutter Blom.

Referanse:

Jan Dirk Blom: «Leroy’s elusive little people: A systematic review on lilliputian hallucinations», Neuroscience & Biobehavioral Reviews, juni 2021.

Prabhat K. Chand & Pratima Murthy: «Understanding a Strange Phenomenon: Lilliputian Hallucinations», German Journal of Psychiatry, 2007.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS