Har bilene ute i gata plutselig forvandlet seg til miniatyrmodeller? Eller krymper du stadig til teskjekjerringstørrelse? I så fall kan du lide av Alice i eventyrland-syndromet.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Menneskets sansesystem er forbausende presist, men av og til blir det krøll - et eller annet sted mellom virkeligheten og bevisstheten. En tilstand som forårsaker en god porsjon tulliball er Alice i eventyrland-syndromet, som går ut på at verden rundt deg plutselig ser ut til å bli kjempediger eller bitteliten.
Alice in wonderland syndrome ble først beskrevet 1952, og fikk altså navnet etter Lewis Carrolls fortelling om Alice i eventyrland. Hun opplever nemlig å bli både kjempesvær og knøttliten (etter et noe forvirrende møte med en sopp), akkurat som menneskene med syndromet.
Feildimensjonert
Pasientene med Alice i eventyrland-syndromet kan fortelle at de plutselig er i helt feil dimensjoner i forhold til omgivelsene. Enten er de blitt gigantiske, slik at biler og folk i gata ser ut som små miniatyrer, og avstanden ned til bakken er blitt milelang. Eller så har de krympet selv, og beveger seg i en verden for kjemper.
Andre symptomer er at noen av kroppsdelene plutselig virker alt for store eller små, eller at ting i omgivelsene får de merkeligste fasonger. Oppfattelsen av lyd, berøring og tid kan også bli påvirket.
Og det hjelper ikke å lukke øynene og klype seg i armen. Uansett hva man gjør, virker verden like merkelig. Etter ti minutter til en times ufrivillig opphold i eventyrland, er pasienten imidlertid tilbake i virkeligheten igjen.
Kan skyldes migrene
Alice i eventyrland-syndromet er relativt sjeldent, og sant og si er det ingen som er helt sikre på hva sjukdommen kommer av. Den ser likevel ut til å kunne ha en sammenheng med migrene. De fleste som får syndromet, kommer fra familier hvor hodepinesykdommen er vanlig.
Det kan også virke som om syndromet kan dukke opp i forbindelse med epilepsi, schizofreni og til og med kyssesyken.
Mange har for øvrig spekulert på om ikke historien om Alice selv er inspirert av det omtalte syndromet. Det finnes tegn som tyder på at Lewis Carroll hadde migrene, så kanskje er eventyrfortellinga i grunnen en beskrivelse av hans egen virkelighet?
Ikke farlig
Uansett hva som kom først av Alice og sykdommen, er det liten tvil om at Alice i eventyrland-syndromet er en helt reell lidelse som kan være temmelig skremmende for menneskene som opplever den. De fleste av dem lurer vel på om de har mistet vettet fullstendig, hvilket de altså ikke har.
Den gode nyheten er at pasientene er helt fine mellom anfallene, og at syndromet fordufter fullstendig av seg selv, vanligvis etter én måned eller tre. Det er heller ikke nødvendig med noen spesiell behandling mens virkelighetsforstyrrelsene står på. Bortsett fra en smule kunnskap og forståelse, da.
For det er antagelig mer beroligende hvis fastlegen sier “Aha! Du har nok det rare, men ufarlige Alice i eventyrland-syndromet”, enn om hun peker på tinningen og himler med øynene.
