Hva skal til for at barn lærer å observere det som kan være farlig, og deretter ta trygge og gode valg når de sykler?

Dette var spørsmålet i et femårig prosjekt der forskerne testet en ny opplæringsmetode for trafikkforståelse.

Metoden, som er utviklet av forskere og pedagoger, utfordrer og stimulerer sentrale funksjoner i hjernen. Det viste seg å gi oppsiktsvekkende gode resultater.

– Barna ble klart bedre til å orientere seg og ta gode valg sammenlignet med en kontrollgruppe, sier Sintef-forsker Dagfinn Moe, som har ledet prosjektet.

Ikke samsvar mellom opplæring og atferd

Moe har lenge forsket på ungdom, risiko, spenning og læring. Hvordan tar unge gode valg? Hvordan kalkulerer de risiko når de sitter bak bilrattet? Han har blant annet undersøkt hva som skjer i hjernen når du står overfor en mulig fare og på et millisekund må velge mellom A eller B.

Prosjektleder Bård Morten Johansen i Trygg Trafikk har på sin side lagt merke til at det ikke er samsvar mellom dagens trafikkopplæring og unges atferd i trafikken.

Sammen startet de to et prosjekt i samarbeid med Nord Universitet Trafikkfag.

Her ville de se nærmere på yngre barn på sykkel. Målet var å utvikle et pedagogisk opplegg for å gjøre barna mer oppmerksomme i trafikken. I tillegg skulle det forbedre barnas evne til å orientere seg, vurdere risiko og avpasse farten.

Lagrer kart i hjernen

Når mennesker og dyr navigerer fysisk i et landskap, aktiveres flere sentrale deler av hjernen, blant annet hippocampusområdet og det forskerne kaller de frontoparietale forbindelsene.

Det er her grunnlaget legges for utviklingen av såkalte kognitive kart, der vi lagrer informasjon om omgivelsene som vi senere kan hente fram igjen.

I de kognitive kartene er gittercellene vesentlige. Det er disse cellene May-Britt og Edvard Moser fikk Nobelprisen i fysiologi og medisin for å ha oppdaget.

Forskerne ville at barna skulle utvikle kognitive kart, slik at de økte evnen til å kjenne igjen steder som kan være farlige.

Undervisningen foregikk på Eberg Trafikkgård, et utendørs anlegg for sykkelopplæring av barn. Lærere fra barneskoler i Trondheim, Bodø og Moss sto for opplæringen.

30 femteklassinger gikk rundt på trafikkgården for å kartlegge risikofaktorene. De diskuterte risikosteder seg imellom og med lærerne. Etterpå øvde de seg på å sykle i den samme trafikkgården.

Sammenlignet med vanlig opplæring

Etter sju-åtte dager ble effekten av den nye opplæringsmetoden evaluert. Evnen til å navigere i trafikken ble da testet ved bruk av kunstig virkelighet (VR).

Forskerne lagde en en tro kopi av den samme trafikkgården i 3D, som ble koblet til en sykkelsimulator. Barna ble iført VR-briller med såkalt eyetracking, som registrerer hvordan de bevegde øynene, hva de så på og hvor lenge.

Slik ble det mulig for forskerne å analysere barnas opplevelse av ulike situasjoner i trafikken og hvordan de brukte oppmerksomheten sin.

En kontrollgruppe med like mange barn i samme alder fikk tradisjonell sykkelopplæring. Her hadde de ingen refleksjonsrunde og samtaler om risiko, men de øvde seg på å sykle og følge skilt og trafikkregler. Opplæringen varte like lenge og fant sted i den samme trafikkgården. Også her ble læringseffekten evaluert i VR.

Forsto risiko bedre

Ifølge forskerne ga bruk av den nye opplæringen gode resultater. Disse barna utviklet en bedre risikoforståelse enn de andre barna.

Barna som fikk ny metode, brukte oppmerksomheten riktig sett opp mot målene i trafikk- og sykkelopplæringen, ifølge Moe.

I alle veikryssene fikserte de blikket i vesentlig lengre tid, noe som tyder på at de henter inn informasjon mer planlagt og systematisk.

Ifølge Moe kan opplæringsmodellen med en refleksjonsrunde ha bidratt til å styrke barnas evne til å huske og lære. I tillegg kan den fysiske aktiviteten ha gjort at barnas evne til å endre egen hjerne, såkalt nevroplastisitet, ble bedre utnyttet.

Mens forskerne i dette tilfellet rekonstruerte den trafikkgården barna hadde øvd i, kan et neste steg være å lage VR-scenarier fra nye og ukjente områder. Da kan forskerne finne ut om barna er flinkere også der, ifølge Moe. Forskerne vurderer også å teste opplæringsmodellen i andre sykkelgårder enn Eberg Trafikkgård.

Trygg Trafikk: - Svært positivt

Bård Morten Johansen i Trygg Trafikk mener at resultatene er svært positive. Det barn lærer i ung alder, kan de ta med seg i trafikken som ungdommer og voksne.

– Tidligere i prosjektet studerte vi hvordan oppmerksomheten til barn faktisk er når de sykler i trafikken. Man kan bli nokså overrasket over hvor tilfeldig den er. Nøkkelen ligger i å styrke barnas evne til selvregulering, og det ser vi nå at vi har lykkes med. Dette handler faktisk om overlevelse, sier han.

Selvregulering handler om å kunne kontrollere tanker, følelser og handlinger i tråd med langsiktige mål. I dette tilfellet betyr det at barna lager en plan for syklingen og holder seg til den. De gir for eksempel ikke etter for impulser som gjør at de blir ivrige og sykler for fort.

På sikt ønsker Trygg Trafikk å utvikle nye kurs og retningslinjer for sykkelopplæring basert på forskningsfunnene, ifølge Johansen.

Overrasket over forskjellen

Også lærer Nina Johansen, som har deltatt i prosjektet, er overrasket over den store forskjellen mellom den gamle og nye metoden. Hun ønsker å dele den nye kunnskapen både med kolleger, elever og elevers foreldre.

– Det vil være en stor fordel om barn kan trene på denne måten sammen med foreldrene sine i eget nærmiljø, mener hun.

Artikkelen er produsert og finansiert av Sintef

Sintef er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Sintef:

• 

  Forskere vil forbedre resultatene av hjemmetrening med KI-app

• 

  Kan en app få oss mer engasjert i miljøvennlig arkitektur?

• 

  Slik skal Fornebu blir forvandlet fra flyplass til miljøby

• 

  Forsøk på mus: – Nanomedisin med gassbobler kan bli en ny kur mot lungekreft

• 

  Mer bærekraftig betong vil spare samfunnet for milliarder

• 

  Norsk sensorteknologi sikter mot Mars

Les flere saker fra Sintef her.