Typiske symptomer på hjerneslag er snøvlete tale, skjevhet i ansiktet eller dårlig førlighet i en arm eller et bein.
Men også synsforstyrrelser kan være et av de første symptomene på hjerneslag.
Over 60 prosent av pasienter som har hatt hjerneslag, får synsproblemer.
Dobbeltsyn eller bortfall av sidesyn gir slagrammede ekstra belastninger i hverdagen.
Mange opplever likevel at synsproblemene ikke blir identifisert og fulgt opp i helsetjenesten. Det viser en tidligere studie utført av Torgeir Solberg Mathisen ved Universitetet i Sørøst-Norge.
I Norge får rundt 10.000 et nytt hjerneslag hvert år.
Hjerneslag er den andre hyppigste dødsårsaken i verden.
Om lag 85 prosent av hjerneslag-pasientene får en blodpropp i hjernen. Om lag 15 prosent får en hjerneblødning.
Høyt blodtrykk er en viktig risikofaktor. Andre risikofaktorer er høyt kolesterol, hjerteflimmer, røyking og diabetes.
To nye behandlingsmetoder har revolusjonert overlevelsen blant dem som får en blodpropp i hjernen.
(Kilder: Wikipedia og SNL)
Mangler strukturert kartlegging
Svekket synsskarphet, redusert sidesyn, dårligere øyemotorikk og manglende oppmerksomhet om hva man ser, er typiske synsproblemer etter hjerneslag. Mange sliter med å lese.
Men mange pasienter har vansker med å gi uttrykk for synsproblemer.
– De kan ha vansker med å registrere eller si fra om at synet har endret seg etter slaget, sier Mathisen til forskning.no.
Helsedirektoratet har retningslinjer om at synsfunksjonen bør vurderes etter hjerneslag. Og at pasienter med synsproblemer bør henvises til øyelege, optiker eller synspedagog.
Likevel har primærhelsetjenesten manglet rutiner for å kartlegge synsfunksjonen etter hjerneslag.
– Ved å få mer fokus på synsproblemer tidlig, kan personellet lettere sortere symptomer på hjerneslag fra hverandre, sier Torgeir Solberg Mathisen.(Foto: Anders Bergersen)
Har hatt for lite kunnskap
De pasientene med åpenbare synsproblemer legger personellet merke til.
– Men helsepersonellet oppga at de ikke oppdaget eller fikk fulgt opp eventuelle synsproblemer hos dem med mer diffuse symptomer, forteller Mathisen.
Mange mangler kunnskap om synsfunksjonen og hvordan den kartlegges.
Mathisen har forsket på hva som hindrer og fremmer at en systematisk kartlegging av synsproblemer etter hjerneslag kan bli innført i helsetjenesten.
Utviklet verktøy for kartlegging
Annonse
For å redusere gapet mellom kunnskap og praksis har professor Helle Falkenberg ved Universitetet i Sørøst-Norge utviklet et praktisk kartleggingsverktøy – kompetanse om rehabilitering av syn og slag – KROSS.
Innovasjonen har vært i samarbeid med Vestre Viken helseforetak og flere brukerorganisasjoner.
Nå har sykepleier Torgeir Solberg Mathisen forsket videre på temaet.
I sin ferske doktorgradsavhandling har han introdusert helsepersonell for verktøyet som lettere kan identifisere synsproblemer og sett på hvilke erfaringer helsepersonellet har gjort seg.
Testet ut praktisk synstest
Verktøyet er til hjelp for leger, sykepleiere og fysioterapeuter og andre som jobber med rehabilitering av slagrammede i kommunene.
Dermed kan de screene hvem som trenger synsoppfølging.
Kartleggingen består av en kombinasjon av spørsmål og praktiske tester.
– Pasientene testes for hvor skarpt de ser ved bruk av en tilpasset synsprøvetavle. Sidesynet testes med konfrontasjonstest og øyemotorikken ved følgebevegelser.
Visuell oppmerksomhet testes ved at de krysser av figurer på et ark, forklarer Mathisen.
Om det avdekkes at pasienten har mistet deler av synsfunksjonen, blir pasienten sendt videre til nærmere synstest hos spesialister.
Blodpropp er oftest årsaken
Annonse
De siste årene har stadig flere hjerneslagrammede fått akuttbehandling for å hindre alvorlig funksjonshemning etter slaget.
De to metodene som brukes ved blodpropp, er trombolyse og trombektomi, som blant leger kalles plumbo og fisking. En doktorgrad fra tidligere i år, fastslår at flere bør få disse behandlingene og over lengre tid enn til nå.
Mathisen har gjort studier ved hjemmetjenesten i Kongsberg kommune for å teste ut personalets erfaringer med det nye verktøyet.
En barriere mot å få det innført i helsetjenesten er at helsepersonell har manglende kunnskap om synsfunksjonen og hvordan den kartlegges.
– På den andre siden var de veldig motiverte for å styrke kompetansen, forteller Mathisen.
Da helsepersonellet fikk vite at så mange som seks av ti slagrammede har ulike synsproblemer, ble de motivert til å gjøre mer for å avdekke det hos pasientene.
En annen barriere er at de har erfaring med innføring av andre rutiner som ikke blir noe av.
Får fanget opp symptomer i riktig rekkefølge
Andre symptomer på hjerneslag har vært langt mer i fokus, som lammelser, talevansker, skjevheter i ansiktet og kognitiv svekkelse.
En nyttig erfaring personellet rapporterte, var at verktøyet ga dem mulighet til å avdekke symptomer i riktig rekkefølge.
Annonse
Ved mistanke om kognitiv svekkelse kan det egentlig dreie seg om et enkelt synsproblem som kan utbedres.
– Ved å få mer fokus på synsproblemer tidlig kan personellet lettere sortere symptomer fra hverandre. Om en pasient sliter med å spise, kan det for eksempel skyldes at han ikke har hele synsfeltet i behold og derfor ikke ser maten på halve tallerkenen, forklarer Mathisen.
Dette synsproblemet kalles neglekt, og spesialister må hjelpe til med rehabilitering.
Mathisen har fra før en master i klinisk helsearbeid innen aldring og eldreomsorg.
Han håper nå at det nye verktøyet etter hvert kan innføres i helsetjenesten i kommunene som driver med rehabilitering av slagrammede.
Synsfunksjonen bør vurderes etter hjerneslaget, og pasienter med synsproblemer bør henvises til øyelege, optiker, ortoptist og/eller synspedagog.
Hos slagrammede med synsfeltutfall foreslås det behandling med kompensatoriske tiltak.
Om studiene
Torgeir Solberg Mathisen har som en del av sin doktorgrad gjennomført tre kvalitative studier.
I denne kvalitative studien studerte han hemmere og fremmere for innføring av strukturert kartlegging av syn etter hjerneslag i kommunehelsetjenesten. Han gjorde dybdeintervjuer med elleve ledere og andre ansatte innen rehabilitering og hjemmetjenesten ved Kongsberg kommune og ved spesialsykehuset i Vestfold.
I en tidligere studie studerte han slagrammedes erfaring med helsetjenestenes oppfølging av synsvansker etter hjerneslag. Han intervjuet ti personer med synsproblemer etter hjerneslag.
Den tredje studien er en evaluering av innføringen og består av fire fokusgruppeintervjuer. De er gjort ved kommunal rehabiliteringstjeneste, hjemmerehabilitering, hjemmesykepleien og Sykehuset i Vestfold helseforetak, avdeling Kysthospitalet.
