– For å redusere utmattelse tror vi det er viktig å unngå for mye inaktiv tid i senga i akuttfasen, sier lege Anne Hokstad. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB scanpix)
– For å redusere utmattelse tror vi det er viktig å unngå for mye inaktiv tid i senga i akuttfasen, sier lege Anne Hokstad. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB scanpix)

Opp av senga etter hjerneslag

Pasienter som har opplevd hjerneslag, er mye mer utsatt for utmattelse enn andre. Men løsningen er ikke å bli liggende i senga.

Publisert

Mens én av tre lider av utmattelse tre måneder etter et hjerneslag, er andelen bare én av ti blant andre i samme alder. Det viser en ny studie fra NTNU basert på Den tredje helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT3).

Utmattelse (fatigue) beskrives som «konstant trøtthet som ikke er relatert til nylig anstrengelse og som ikke går over ved hvile».

Forskerne tror den høye forekomsten av utmattelse hos pasienter som nylig har hatt hjerneslag, kan skyldes at de som rammes av slag, generelt har dårligere helse enn andre.

Også tidligere studier har vist at utmattelse er vanlig blant pasienter som har hatt hjerneslag, og at utmattede slagpasienter har lavere livskvalitet og dør tidligere enn andre slagpasienter.

– Det ser ut til at tidligere utmattelse og nye smerter etter slaget er de viktigste årsakene til at så mange pasienter har utmattelse etter et hjerneslag, forteller lege Anne Hokstad. Hun tar doktorgraden ved NTNU og St. Olavs Hospital og er en av forskerne bak studien.

I likhet med tidligere studier viste også denne at depresjon var en viktig faktor som kunne forutsi utmattelse etter et hjerneslag.

– Viktig å unngå inaktivitet

Fra 11 norske lokalsykehus inkluderte forskerne 257 pasienter som hadde hatt slag i løpet av de siste 14 dagene. Hver av dem ble matchet med en HUNT3-deltaker av samme kjønn og alder. Spørsmålet til deltakerne var: «Føler du deg stort sett sterk og opplagt eller trøtt og sliten?»

Alle som rapporterte 5 eller høyere på en skala til 7 ble ansett for å være utmattet.

Det motoriske aktivitetsnivået til pasientene i rehabiliteringsperioden etter slaget hadde ingen vesentlig betydning for risikoen for utmattelse tre måneder senere, men det var en trend til at jo mer tid pasientene tilbragte i senga, desto høyere var risikoen.

– For å redusere utmattelse tror vi det er viktig å unngå for mye inaktiv tid i senga i akuttfasen og dessuten ha fokus på å behandle smerte, depresjon og andre faktorer som kan ha innvirkning på at pasienten opplever fatigue. I tillegg tror vi at tilpasset fysisk aktivitet kan være viktig, forteller Hokstad.

Hun understreker at sammenhengen mellom utmattelse og tid i senga ikke nødvendigvis viser at sengeleie etter hjerneslag fører til utmattelse, men også kan skyldes at personer med utmattelse har høyere sannsynlighet for å tilbringe mye tid liggende. Utmattelse kan også være en effekt av for eksempel skadene på hjernen eller komplikasjoner og søvnproblemer som følge av hjerneslaget.

Sykdom før hjerneslaget kan ha betydning

Hele 84 prosent av slagpasientene hadde annen alvorlig sykdom (høyt blodtrykk, hjertesvikt, hjerteinfarkt, lungesykdom, nyresykdom, diabetes, kreft eller bindevevssykdommer) før de fikk hjerneslag, og 25 prosent hadde tre eller flere av sykdommene.

I kontrollgruppa hadde ikke mer enn 66 prosent slik sykdom, og bare 11 prosent hadde tre eller flere.

– At pasientene var sykere enn andre på samme alder også før de ble rammet, er sannsynligvis også en årsak til at forekomsten av utmattelse er høyere i etterkant av et hjerneslag. Dette har vi imidlertid ikke fått undersøkt grundig nok i denne studien, forteller Hokstad.

Referanse:

Thorlene Egerton mfl: Prevalence of fatigue in patients 3 months after stroke and association with early motor activity: a prospective study comparing stroke patients with a matched general population cohort. BMC Neurology, oktober 2015, doi: 10.1186/s12883-015-0438-6.