FDA-godkjennelsen «er et viktig første steg som vil føre til at teknologien vår én dag vil hjelpe mange mennesker», tvitrer Neuralink.

Selskapet har ikke greid videre ut om målene med studien. Det skriver at det ikke har begynt med rekruttering av deltakere og at det snart vil komme mer informasjon.

Musk ser for seg at hjerneimplantater på sikt skal kunne kurere en rekke sykdommer og lidelser, blant dem fedme, autisme, depresjon og schizofreni. I tillegg skal implantatene muliggjøre telepati og surfing på internett.

LES OGSÅ

Nei, du har ikke en reptilhjerne inni hjernen din

Vil bruke dem på egne barn

I fjor vakte det oppsikt da han sa at han var så trygg på at implantatene er sikre at han vil være villig til å putte dem i hjernen på sine egne barn.

Siden 2019 har han minst fire ganger påstått at Neuralink etter hvert ville få gjennomføre studier på mennesker. Men selskapet søkte ikke USAs legemiddeltilsyn, FDA, om godkjenning før i starten av 2022.

Organet avviste den søknaden, fortalte flere nåværende og tidligere ansatte til Reuters tidligere i år.

Ifølge de ansatte ble det pekt på flere spørsmål. Blant annet skal FDA ha vært bekymret for at ledningene i implantatene skulle flytte seg rundt inne i hjernen og for faren for skader på hjernevev ved fjerning av implantatene.

Gransket flere ganger

Selskapet, som ble dannet i 2016, har også blitt gransket flere ganger. Folkevalgte oppfordret i mai tilsynsmyndigheter til å undersøke om sammensetningen av et panel som hadde ansvar med dyretester i Neuralink, bidro til mislykkede og forhastede eksperimenter.

Samferdselsdepartementet undersøker om Neuralink på ulovlig vis har transportert farlige patogener på implantater som er tatt ut fra apehjerner, uten å ta nødvendige tiltak mot lekkasjer.

I tillegg har landbruksmyndigheter satt Neuralink under lupen etter anklager om dårlig dyrevelferd. Selskapet har ikke svart på spørsmål om granskningene.

LES OGSÅ

Toppforsker slutter i Google og advarer mot kunstig intelligens

Forskere vil lage super­datamaskiner av menneskelige hjerneceller

Datamaskiner med kunstig intelligens er mye bedre til å løse noen oppgaver enn menneskehjernen. Men på andre oppgaver er hjernen lysår foran. Nå vil forskere kombinere det beste fra begge.