Når anfallet er ferdig, begynner hjernen å kompensere for feilen igjen. Slik er migrenehjernens syklus.

– Hjernen din endrer måten den behandler informasjon fra sansene dine på, rett før og under et migreneanfall. Dette er essensen av det vi vet i dag om hva som skjer i hjernen når vi har migrene.

Det forteller Martin Syvertsen Mykland, lege og doktorgradsstipendiat ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap ved NTNU. Sammen med forskere fra Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine ved St. Olavs Hospital i Trondheim undersøker han hjernens funksjoner ved migrene.

Den «usynlige» hjernesykdommen

Vi vet at migrene er en hjernesykdom, og at 15 prosent av den voksne befolkningen i Norge har denne sykdommen.

Men migrene lider under å være en lite synlig sykdom. Det er ikke alltid man kan se på noen at de har migrene, og det kan være vanskelig å forstå hvor alvorlig sykdommen er, hvis du ikke selv har opplevd det.

Migrene er faktisk den sykdommen i verden som er mest funksjonsnedsettende hos personer under 50 år.

Verdens migreneforskere har lenge vært usikre på hva migrene egentlig er, men nå tror altså de fleste at det er en sykdom som kommer av en feil i hjernen, og som involverer informasjonen som nervene fra blodårene og hinnene i hodet sender til hjernen.

– Vi har funnet ut mye om migrene de siste 10 – 15 årene og vet nå en del om hva som skjer når du har migrene, men vi vet ennå ikke så mye om hvorfor, forteller Mykland.

Dette skjer i hjernen når du har migrene

Migrene har altså noe å gjøre med informasjonen som hjernen får fra nerver i hodet. Nervene går fra blodårer i hodet og hinner rundt hjernen og inn til midten. Hvis du blir skadet eller noe er feil i kroppen, er det slike nerver som sender signal til hjernen om det og gjør at du føler smerte.

Når du har et migreneanfall, føler du smerte som om du skulle være skadet eller ha en feil i kroppen, uten at du har det.

– Hjernen er jo ikke så lur. Den vet ikke om signalene den får, er riktige eller ikke, eller om det finnes en faktisk skade eller ikke – den bare tolker informasjonen den får, sier Mykland.

Hva feiler det migrenehjernen?

Hvis du har en «migrenehjerne», har du med andre ord en hjerne som ikke alltid er helt i balanse.

– Vi tror at personer med migrene har en permanent feil i hjernen. Vanligvis klarer migrenehjernen å kompensere for feilen selv, slik at den fungerer som normalt. Men så skjer det antagelig en form for overbelastning av systemene i hjernen, og det får den ut av balanse, forklarer Mykland.

Når hjernen kommer i ubalanse, oppfatter den informasjonen fra sansene dine annerledes. Under et migreneanfall tolker hjernen vanlige sanseinntrykk som lys, lyd, varme, lukt og berøring på en annen måte enn ellers.

Du kan oppleve at sanseinntrykk som ikke vanligvis gir smerte, blir smertefulle, og at noen sanseinntrykk forsterker symptomene dine, som hodepine og kvalme.

Feilen som utløser migreneanfall, har antagelig med hypothalamus å gjøre. Dette er en liten klump midt inni hjernen som enten er ansvarlig for eller koblet til viktige kroppsfunksjoner som vannlating, konsentrasjon, gjesping, tretthet, sult, temperatur og humør.

Mye tyder på at hypothalamus begynner å oppføre seg litt annerledes like før du får et migreneanfall.

– Vi tror at dette er grunnen til at man begynner å få symptomer på migrene, men vi vet ikke helt hvordan eller hvorfor.

Migrenehjernens fire faser

Hvis du har migrene, vil du alltid være i en fase av migrene. Du er enten mellom anfall, i de to–tre siste døgnene før et anfall, under et anfall eller innenfor et døgn etter et anfall. Du vil også ha forskjellige symptomer for hver fase.

– Når vi sammenligner migrenehjerner med friske hjerner, ser vi at migrenehjerner bearbeider informasjonen fra sansene på forskjellige måter i de ulike migrenefasene, forteller Mykland.

Fase 1: Mellomfasen

Fasen er kort eller lang – et år hvis du har migrene en gang i året, for eksempel. Hjernen kompenserer godt for iboende feil i hvordan den behandler informasjon fra sansene. Du har som regel ingen symptomer.

Fase 2: Forfasen

Fasen varer i opp til to–tre døgn. Hjernen kommer ut av balanse og kompenserer ikke like godt for sine feil. To av tre migrenepasienter opplever overdreven gjesping, tørste, humørsvingninger, overfølsomme sanser, konsentrasjonsvansker, endret vannlating, stivhet i nakken eller at de får lyst på spesielle matvarer.

Dette kan være triggere som utløser forfasen, men det kan også være symptomer på at du allerede har kommet inn i forfasen.

Fase 3: Selve hodepinefasen

Fasen varierer i lengde. Hjernen er overfølsom for informasjonen den får fra nervene i hodet. Du får symptomer som bankende, kraftig og ofte ensidig hodepine. Nerver fra sansene dine er koblet på dette systemet, og det gjør at symptomene forsterkes av sanseinntrykkene dine.

De lyssensitive kan for eksempel oppleve at alle symptomer blir forverret hvis de utsettes for sterkt lys.

Fase 4: Etterfasen

Fasen varer omkring ett døgn. Vi vet mindre om hvordan hjernen fungerer i denne fasen, men det virker som at den går inn i en ny mellomfase. Du er ofte mer sliten, ukonsentrert og mindre aktiv enn ellers.

I hjernen har vi noen systemer som prøver å bremse og holde igjen informasjonen fra sansene til hjernen, og noen som prøver å forsterke den og «gi gass».

– Antagelig er det slik at gassystemene gir for mye gass til noen steder i hjernen når vi har et migreneanfall og for lite til andre. Det er dette puslespillet vi prøver å legge nå, forklarer Mykland.

Leter etter feil i hjernens gass- og bremsesystemer

I januar 2020 startet Mykland og hans kolleger ved NTNU og Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine forsøkene til sin femte studie om migrenefysiologi.

De undersøker 80 personer der 50 har migrene med ett til seks anfall i måneden og hvor 30 ikke har migrene eller annen hodepine.

– Vi undersøker hvordan søvn påvirker «gass» og «brems» i mellomfasen og hvordan det endrer seg fra fase til fase. Hvordan fungerer disse systemene hos dem som har migrene, sammenlignet med dem som ikke har det?

En av de viktigste undersøkelsene skjer med magnet og kalles transkraniell magnetstimulering. Med en magnet formet som et åttetall lager forskerne et lite magnetfelt mot hodeskallen til forsøkspersonene og setter i gang aktivitet i hjernebarken som gjør at en muskel i tommelen beveger seg.

Ved å stimulere hjernebarken på litt forskjellige måter med magneten aktiverer de forskjellige gass- og bremsesystemer i hjernen, og det påvirker hvor mye tommelen beveger seg, forklarer Mykland. Hos de som ikke har migrene, forventer forskerne at dette fungerer som det skal. Hos de med migrene ser de etter tegn på hvilke av disse gass- og bremsesystemene som ikke fungerer som de skal.

Forskerne prøver også å finne ut av om dette endrer seg med hvor mye søvn forsøkspersonene har fått på forhånd.

– Vi vet at lite søvn påvirker mange systemer i hjernen, og at det også kan påvirke migrene hos mange. Vi gjør forsøkene i de ulike fasene av migrenesyklusen – både etter netter der forsøkspersonene har sovet lite og etter netter der de har sovet normalt.

Snart kan forskerne si hvorfor du får migrene og hvordan du kan forhindre det

Et funn så langt som overrasker forskerne, er at gassystemene blir mindre aktive i forfasen av migrenen, samtidig som at hjernens respons på informasjon øker.

Senker gassen seg fordi den skal kompensere for en annen feil eller er selve feilen at den senker seg?

– Målet er å finne ut hva som er en kompensasjon, og hva som er en årsak, men det krever en del undersøkelser med ulike innfallsvinkler for å finne ut av det.

Og det tror Mykland at de finner ut av. Han håper at de en dag skal kunne si: «Dette er årsaken til migrenen din, og dette må vi gjøre for at du skal bli kvitt den.»

– Vi har kommet mye lenger de siste årene – vi hadde ikke gjort dette hvis vi ikke trodde at vi kom til å nærme oss svaret. Vi tror at hele verdens innsats på forskning rundt migrene nå gjør at vi kommer nærmere målet, sier han.

Referanser:

Bendik Slagsvold Winsvold mfl.: Migrene og hjerneslag. Oversiktsartikkel i Tidsskriftet Den Norske Legeforening, 2018.

GBD 2016 Headache Collaborators: Global, regional, and national burden of migraine and tension-type headache, 1990–2016: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2016. The Lancet, 2018.

Forskningsdagene 2020

Denne artikkelen er skrevet i forbindelse med Forskningsdagene, hvor årets tema er hjernen.

Forskningsfestivalen arrangeres over hele landet og varer fra 16. september til og med 27. september.

Les mer om årets arrangement på forskningsdagene.no

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges forskningsråd

Norges forskningsråd er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norges forskningsråd?

• 

  Slik kan norsk teknologi gjøre oss mindre avhengig av gruvedrift

• 

  Hvem er Norges beste forskningsformidler 2024? Se Forsker Grand Prix på forskning.no her!

• 

  Sirkulær økonomi er like viktig som fornybar energi

• 

  Giftforskeren vil sandblåse Bergen

• 

  Hvordan kan naturen måles i penger?

• 

  Er det mulig å feire jul uten å overdrive?

Les flere saker fra Norges forskningsråd her.