Å skjønne schizofreni

Schizofreni forfølger ofte pasientene livet ut og er en av samfunnets dyreste lidelser. Nå jobber forskere iherdig for å finne ut hvorfor noen blir psykotiske.

Nevronal aktivering i hjernen hos ikke-hallusinerende pasienter (øverst), og hos hallusinerende pasienter (nederst). (Foto: fMRI-gruppen Bergen)
Nevronal aktivering i hjernen hos ikke-hallusinerende pasienter (øverst), og hos hallusinerende pasienter (nederst). (Foto: fMRI-gruppen Bergen)

Mistenksomhet overfor omgivelsene, vrangforestillinger, hørselshallusinasjoner og sosial tilbaketrekning.

Dette er bare noen av kjennetegnene på lidelsen som rundt 10 000 nordmenn er rammet av. Til tross for en iherdig forskningsinnsats de siste femti årene er fortsatt ikke årsakene til lidelsen kjent.

– Schizofreni er en av de store gåtene i moderne biomedisin. Pasientene blir alvorlig syke, men det er ikke funnet noen åpenbare feil i hjernen eller arvestoffet som forklarer tilstanden, sier professor Ole Andreas Andreassen ved Universitetet i Oslo (UiO).

Han er nå involvert i flere prosjekter som kombinerer studier av hjernen med arvestoffanalyser. Sammen med forskerkolleger i Oslo og Bergen prøver han bit for bit å avsløre schizofrenigåten.

Hører indre stemmer

Professor Kenneth Hugdahl ved Universitetet i Bergen forsker på hørselshallusinasjoner hos schizofreni-pasienter. (Foto: P.E. Lilletun)
Professor Kenneth Hugdahl ved Universitetet i Bergen forsker på hørselshallusinasjoner hos schizofreni-pasienter. (Foto: P.E. Lilletun)

– Lidelsen kan arte seg svært forskjellig fra person til person.

– Noe som imidlertid er svært vanlig hos de fleste, er de indre stemmene, forklarer Kenneth Hugdahl, professor i biologisk psykologi ved Universitetet i Bergen (UiB).

– Pasientene er overbevist om at stemmene de hører, kommer utenfra. Men det er ingen akustiske signaler som går inn i hjernen deres, så hvor kommer stemmene fra da, spør han.

For tiden støtter Forskningsrådets strategiske satsing på nevrovitenskapelig forskning, NevroNor, tre schizofreniprosjekter ved UiB og UiO.

To av dem er samarbeidsprosjekter mellom institusjonene og har fokus på disse hørselshallusinasjonene. Mye av forskningen foregår ved hjelp av MR-maskiner og avansert magnetresonansteknologi som skanner hjernen.

Undersøker genene

Forskerne i Bergen har allerede gjort viktige oppdagelser. For noen år siden kom de fram til at pasienter med schizofreni har mindre grå hjernesubstans enn friske personer.

Nå viser ferske funn at det ikke bare er forskjeller i hjernens utforming, men også i hjernens aktivitet hos disse to gruppene.

– Det kan se ut som om hørselshallusinasjonene oppstår i samme område som den normale språkoppfattelsen, nemlig i bakre, øvre del av venstre tinninglapp.

– Hos friske personer reagerer nervecellene i dette området på lydsignaler utenfra, men det gjør de ikke hos pasienter med schizofreni. Årsaken kan være at cellene allerede er opptatt med en annen aktivitet, forklarer Hugdahl.

Han tror denne feilprogrammeringen kan gå helt ned til genetisk nivå og har derfor innledet samarbeid med genetikere ved Haukeland Universitetssykehus. Forskergruppen i Oslo har også nylig bidratt til et viktig gjennombrudd på området.

Skreddersydde medisiner

Selv om depresjon og angstplager er vanligere i befolkningen, mener Andreassen det er svært viktig å forske på schizofreni.

– Schizofreni er en veldig alvorlig lidelse med store konsekvenser for dem som rammes. De blir syke tidlig i livet, blir ofte uføretrygdet og trenger som regel livslang oppfølging. Dette har også store samfunnsøkonomiske konsekvenser, påpeker han.

Etter hvert som forskerne i Bergen og Oslo får stadig større forståelse for hvorfor noen blir rammet av schizofreni, øker også sjansene for at andre forskere skal kunne utvikle bedre medisiner.

– Dagens medisiner er relativt bredspektrede og retter seg mot stort sett alle symptomene på schizofreni.

– Det er fullt tenkbart at våre resultater kan bidra til at det utvikles nye, mer målrettede medisiner som går direkte på enkeltsymptomer, som hørselshallusinasjoner. Dermed vil behandlingen i større grad kunne skreddersys til hver enkelt pasient, mener Hugdahl.

Lenke:

Forskningsrådets nasjonale og strategiske satsing på nevrovitenskaplig forskning, NevroNor.

Powered by Labrador CMS