Skifter du raskt kanal hvis radioen tilfeldig kommer innom en jazz-låt?

Da er du ikke alene.

I en brukerundersøkelse av selskapet Koda, som forvalter musikkrettigheter, er jazz en av de minst populære musikksjangrene. Bare 14 prosent oppgir jazz som sin foretrukne sjanger – mens pop og rock, som forventet, ligger på topp.

En ny studie gir en mulig forklaring på hvorfor jazz kan være så vanskelig å takle.

les også

Slik får lukt og lyd oss til å kjøpe mer

Jazz-akkorder er for komplekse

Studien er gjennomført av seks forskere, hvorav fem er fra Center for Music in the Brain ved Aarhus Universitet.

De har undersøkt hvordan personer i aldersgruppen 20–49 år reagerer på bestemte akkorder, altså sammensetninger av toner.

Studien viser at de fleste foretrekker å lytte til akkorder som har middels kompleksitet. Tonene kan med andre ord både bli for kjedelige og litt for spennende å lytte til.

Resultatene viser at mennesker som spiller musikk selv, foretrekker akkordene i jazz og mer kompleks klassisk musikk. Andre foretrekker enklere sammensetninger av toner – de som ofte opptrer i pop.

I tidligere studier har samme gruppe forskere undersøkt hvordan vi reagerer på ulike rytmer. Det viste seg at også folk flest likte komplekse rytmer.

– En av grunnene til at jazz ikke er så populært, er bruken av mer komplekse akkorder, forklarer senterleder og professor Peter Vuust, som er hjerneforsker og jazzmusiker og én av forfatterne som står bak studien.

Hjernen vil ha passelig mengde utfordring

Forskerne fant ut at testpersonene likte kompleksitet – fram til et visst punkt.

De minst komplekse akkordene var det bare noen få av testpersonene som likte. De aller mest komplekse sto heller ikke høyt i kurs.

Det skyldes at hjernen liker forutsigbarhet, men også vil lære noe nytt, forteller Peter Vuust.

– Hjernens viktigste oppgave er å forutsi framtiden, så når den får noe som skurrer litt, blir den interessert og aktivisert – helt til det blir for mye. Så lenge det er noe gjenkjennelighet, men samtidig littegrann nytt, aktiveres belønningssystemet i hjernen. Fram til et visst punkt. Da gir vi opp. Det skjer hvis vi ikke forstår hvordan akkorden henger sammen, forklarer han.

Er jazz bare for jazzmusikere?

Det er altså forskjell på hvordan musikere og ikke-musikere oppfatter akkorder.

Selv om hele testgruppen ga opp ved de mest komplekse akkordene, var musikerne mer tilbøyelige til å like komplekse akkorder.

Musikerne var spesielt interessert i jazz-akkordene. Det kan du lese mer om i boksen under artikkelen.

Det henger sammen med at musikere er mer vant til å høre og gjenkjenne komplekse akkorder, mener Peter Vuust.

Men det er ikke hele forklaringen.

Vi foretrekker det vi har hørt mange ganger før.

Men det handler også om personlighet, for eksempel hvor åpen man er, forteller Vuust.

Men en del av forklaringen også finnes i forutgående holdninger til hva man «bør» like om.

– Musikalsk smak er også en måte å markere tilhørighet til en bestemt gruppe – så hvis man er musiker, vil man markere at man liker kompleks musikk, sier Vuust.

Jazz er ikke bare for musikere, understreker Vuust.

– Vi har tidligere funnet ut at det ikke er forskjell på opplevelsen av rytmisk kompleksitet. Nå vet vi at det ligger mest i det harmoniske. Det er viktig når man skal formidle musikken til en bredere gruppe. Da bør man være mer varsom med for komplekse harmonier.

Kan brukes til spillelister i psykiatrien

I tillegg til å gjøre jazzmusikk mer tilgjengelig, kan studien også være gunstig i andre sammenhenger.

Det mener Helle Nystrup Lund, som forsker på musikkterapi og er jazzmusiker.

Hun jobber i psykiatrien i Region Nord-Jylland og har forsket på musikk som kan forbedre nattesøvnen for personer med depresjon.

– Studien er spennende fordi det hjelper oss med å kunne tilby bestemte målgrupper det som er best for dem, sier Helle Nystrup Lund til videnskab.dk.

– Dette er med på å underbygge kunnskapen om hva slags musikk som skaper velbehag hos bestemte grupper. Musikk vi liker, gir også større velbehag – så det kan være en vei inn i fysiologiske virkninger som en roligere puls, forklarer hun.

Lund har utviklet en app, Musikstjernen, med spillelister som virker beroligende.

Det er veldig individuelt hva som er behagelig musikk. Selv om den nye studien har klare resultater, har den tydelige mangler i klinisk sammenheng, påpeker Lund.

Man har spurt testpersonene hva de liker. Men hva betyr det? Blir de i godt humør, er det avslappende?

Hvis man liker musikken, er det også en sjanse for at det skaper velbehag, og det er musikkens virkning som er interessant, påpeker Lund.

Dessuten er det viktig om musikken er stimulerende eller beroligende og å forholde seg til den konteksten musikken inngår i.

Som jazzmusiker er Lund også kjent med fordommer om sjangeren.

Derfor er hun opptatt av å unngå sjangermerker, som kan gjøre at pasientene blir skremt av noe de tror de ikke liker.

– Folk hører mer på jazz hvis de ikke er merket som det. Vi bruker bevisst en annen type klassifikasjon, sier hun.

Selv om studien ikke viser banebrytende resultater, kan den være nyttig, mener hun.

Hun understreker forskjellen mellom musikere og ikke-musikere.

– Det betyr jo at vi ikke trenger å være like forsiktige med kompleks musikk. Vi jobber mye med å tilby musikk med forutsigbarhet og gjenkjennelighet, og for musikere vil det være en høy grad av gjenkjennelighet i kompleks musikk, avslutter hun.

Slik gjorde forskerne

49 testpersoner med en gjennomsnittsalder på 24 år fikk våren 2022 høre ulike akkorder ved Det Jyske Musikkonservatorium i Aarhus, i grupper på 1–5 personer.

Før testen svarte hver av dem på en rekke spørsmål om sitt forhold til musikk. I tillegg tok testpersonene en personlighetstest og ble testet i hørelære – hvor gode de er til å gjenkjenne melodier og rytmer.

Dermed kunne forskerne dele dem i to grupper: En gruppe med musikalsk utdanning, og en matchende gruppe, i kjønn og alder, som ikke spilte et instrument og hadde under et år med musikalsk opplæring.

Hver testperson satt med en datamaskin og hodetelefoner. Personen hørte fem akkorder i hver av fire kategorier:

• Veldig lav kompleksitet
• Lav kompleksitet
• Medium kompleksitet
• Høy kompleksitet

I akkorder med veldig lav kompleksitet var bygget opp av bare en oktav.

Akkorder i kategorien lav kompleksitet var dur- og moll-treklanger, noe som brukes i de fleste popsanger.

Moderat komplekse akkorder var bygget opp av fem toner. Slike akkorder er ikke så vanlige i popmusikk, men brukes mye innen jazz.

Ifølge professor Peter blir nyere populærmusikk stadig mer kompleks. Et eksempel er Andreas Odbjergs «Hjem fra fabrikken» som bruker femklager.

I den mest komplekse kategorien presenterte forskerne testpersoner for akkorder med intervaller som selv i jazzmusikk anses som «ikke akseptable» fordi tonene rett og slett skurrer for mye i ørene.

Testpersonene rangerte akkordene på en skala fra 1–5 etter hvor de likte dem.

Resultatet viser at det var forskjell på rangeringen til musikere og ikke-musikere.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.