Det å drive med musikk og det å lære seg et nytt språk påvirker hverandre positivt. Det fastslår instituttleder Nora Bilalovic Kulset på Institutt for musikk ved NTNU.
Sammenhengen er slett ikke ny. Men Kulset kommenterer nye funn som viser hvordan språk og musikk påvirker hverandre gjensidig.
Går begge veier
– Forskning har vist at musikk som hobby styrker språkferdighetene og påvirker prosesseringen av tale i hjernen. Ifølge en ny studie skjer også det motsatte: Det å lære fremmedspråk kan påvirke prosesseringen av musikk i hjernen, beskriver University of Helsinki i en pressemelding.
Det er forskningsdirektør Mari Tervaniemi ved det finske universitetet som har sett på hvordan musikklæring og fremmedspråk påvirker hverandre.
– Resultatene viser at både musikk og språk påvirker nerveprosesseringen av hørselssignaler, sier Tervaniemi.
Mari Tervaniemi er overrasket over at språkopplæring er enda bedre enn musikkopplæring til å lære barna å oppfatte og analysere lydene de hører.(Foto: University of Helsinki)
Språk virket best
Sammen med kolleger fra universiteter i Beijing og Turku har hun studert kinesiske barn mellom åtte og elleve år. Barna har hatt ekstra opplæring i henholdsvis musikk og engelsk. Forskerne har sett på hvordan de reagerte før og etter opplæringen, og de har også sjekket med en kontrollgruppe som ikke var med på noen av kursene.
De er overrasket over hvor mye engelskopplæringen forbedret måten hjernene deres analyserte musikklyder på. Spesielt gjorde språkopplæringen elevene flinkere til å oppfatte toneleiet til lydene de hørte.
Faktisk virket språkopplæringen enda bedre enn musikkopplæringen.
Kinesisk med toner
– En mulig forklaring er at barna har kinesisk bakgrunn, tror Mari Tervaniemi. Kinesisk språk – i dette tilfellet mandarin – bygger nemlig mye mer på toner enn det for eksempel norsk og engelsk gjør. Det samme ordet kan ha helt ulik betydning med forskjellig intonasjon.
– Dermed kan forsøkspersonene ha hatt evnen til å bruke akkurat den egenskapen når de lærer nye ting, sier Tervaniemi.
Den samme forklaringen peker Nora Bilalovic Kulset på NTNU på:
– Vi vet at absolutt gehør – altså at du kan navngi eller reprodusere en spesifikk tonehøyde uten at noen spiller den for deg først – forekommer mye oftere i kulturer hvor man har et tonespråk, sier hun.
Sammenhengen mellom musikk og språk er godt kjent, understreker Nora Bilalovic Kulset.(Foto: NTNU)
Gehør og lytting
Det finnes en spennende parallell mellom språktilegnelse og absolutt gehør, ifølge Kulset
– Vi regner at tidsvinduet for i å tilegne seg tale og språk er omtrent seks år. Det samme gjelder for absolutt gehør. At de har det samme tidsvinduet for tilegnelse, kan bety at absolutt gehør opprinnelig var en del av «språkpakken» i hjernen vår. Det kan være derfor vi finner så mange flere med absolutt gehør i kulturer med tonespråk, hvor denne delen av «språkpakken» fremdeles er i bruk, forklarer hun til forskning.no.
Annonse
– Vi vet at det å være i «god auditiv form» styrkes både av å drive med musikk og å tilegne seg språk. Det handler selvsagt om å lytte, sier hun.
Hører nyansene
En aktiv og dyktig lytter hører små nyanser i intonasjon. Det gjelder enten det er snakk om musikk eller språk.
– Dermed vil begge disse faktorene, altså å drive med musikk og å tilegne seg et nytt språk, påvirke hverandre positivt, sier Kulset.
Hun forteller om et spesielt område i venstre side av hjernen som tar imot og behandler intonasjonen i et språk. Venstre Heschls gyrus, som det heter, er større – altså i bedre form – hos musikere enn hos dem som ikke driver med musikk.
– Det er all grunn til å tro at det å tilegne seg et nytt språk, vil kunne bidra på samme måte til at dette området er større, slik at det ikke bare er musisering som påvirker språktilegnelsen av nye språk, men at også tilegnelsen av nye språk påvirker musikkoppfatningen, ifølge Kulset.
