Derfor husker du noen ord bedre enn andre

Ny forskning viser at hjernen fungerer på samme måte som Google i det minner og ord skal fiskes fram. Resultatene forklarer hvorfor noe sitter så godt i hukommelsen.

Publisert

Alle står og glaner på deg. Du har ordet, men det du leter etter unnslipper deg. Du prøver å komme på det, hva det nå heter igjen… ordet er jo der nesten, helt ute på tuppen av tunga.

Hvorfor husker vi noen ord på et blunk, mens andre sitter så innmari langt inne?

Nå tror forskere ved amerikanske National Institute of Health (NIH) at de har funnet løsningen, og at den kan si noe om hvorfor enkelte ting vi har opplevd også brenner seg fast enklere enn annet.

– Du vet når du skriver inn ord i en søkemotor, og den viser det en liste av de mest relevante forslag? Det føles ut som om søkemotoren leser tankene dine, sier Weizhen Xie, psykolog og del av forskerteamet i en pressemelding.

– Vel, våre resultater antyder at studiedeltakernes hjerner gjorde noe lignende da de forsøkte å huske et paret ord, og vi tror at dette kan finne sted når vi husker mange av våre tidligere opplevelser.

Xie, som er postdoktor ved amerikanske National Institute of Neurological Disorders and Stroke (NINDS), ledet studien som er publisert i tidsskriftet Nature Human Behaviour. NINDS, og moderorganisasjonen NIH, er begge forskningsorganer underlagt de føderale amerikanske myndighetene.

– Vi håper at disse resultatene kan brukes som et veikart for å evaluere helsetilstanden til en persons hukommelse og hjerne, sier Xie.

Epileptisk opphav

Studien viser at enkelte dagligdagse ord huskes langt enklere og fortere enn andre. Blant annet var ord som pig, tank og door enklere å huske enn cat, street og stair.

Funnene kom da Xie, sammen med sine kolleger, analyserte resultatene av hukommelsestester tatt av 30 epilepsipasienter. Resultatene kom fra en studie gjort av nevrokirurg Kareem Zaghloul, leder for et team som forsøker å hjelpe pasienter med ukontrollerbare epileptiske anfall –anfall som ikke lar seg styre av medisiner.

Opprinnelig ble testene utformet for å vurdere episodiske minner, altså hendelser og erfaringer man selv har gjort, eller assosiasjonene som hører til (hva, hvem, hvor og hvordan). Alzheimers og andre arter av demens ødelegger ofte hjernens kapasitet til å skape disse type minner.

– Vårt mål er å finne og fjerne kilden til disse skadelige og invalidiserende anfallene, forklarer Zaghloul.

– Med hjelpen til disse frivillige pasientene har vi kunnet avdekke noen av plantegningene bak minnene våre.

Spleisa ord

I forsøket ble pasienter ble vist to og to ord, som hand og apple, fra en liste over 300 vanlige engelske substantiver. Noen sekunder senere ble de vist ett av ordene, eksempelvis apple, og bedt om å huske ordet det ble paret med (hand). Zaghlouls team hadde brukt disse testene for å studere hvordan nettverk i hjernen lagrer og henter tilbake minner.

Da Xie og hans kolleger undersøkte resultatene igjen, oppdaget de at pasientene husker visse ord bedre enn andre, uansett hvilket annet ord det ble paret med. Det viste seg at av de 300 ordene, var det hele sju ganger så sannsynlig at de fem ordene på topp ble husket, sammenlignet med de fem på bunnplassering.

Resultatene overrasket forskerne, og en viss skepsis vokste i dem. Tidligere har forskere trodd at når et paret ord ble husket korrekt, så betydde det at hjernen smidde et sterkt bånd mellom de to ordene, og at en lignende prosess kunne forklare hvorfor noen minner var lettere å huske enn andre.

Crowdsourcet testgruppe

Samtidig slet forskerne med å forklare hvorfor ord som doll, pond og tank ble husket oftere enn ord som couch, cloud og street.

For å sjekke funnene sine la forskningsgruppen ut en versjon av ordparingstesten på internett. 2623 friske, frivillige deltakere senere satt forskerne igjen med svært lignende resultater.

Fremre tinninglapp huser blant annet hippocampus, som er viktig for vår kortidshukommelse. Det var i dette området forskerne undersøkte den elektrisk aktiviteten.
Fremre tinninglapp huser blant annet hippocampus, som er viktig for vår kortidshukommelse. Det var i dette området forskerne undersøkte den elektrisk aktiviteten.

– Vi så at visse ting, i dette tilfellet ord, kan være iboende lettere for hjernen å huske enn andre, sier Zaghloul.

Som internett

Xie foreslo at prinsipper fra en etablert teori kjent som Search for Associative Memory-modellen (SAM), kunne bidra til å forklare deres innledende funn med epilepsipasientene og det friske kontrollutvalget.

– Vi tenkte at en måte å forstå resultatene av ordparingstesten på, var å bruke nettverksteorier for hvordan hjernen husker tidligere opplevelser. I dette tilfellet ser minnene av ordene vi brukte ut som kart over internett- eller flyplassterminaler, forklarer Xie.

Ord som er mer huskbare, fremstår som store knutepunkter med stor trafikk. Disse er igjen knyttet til mindre punkter, som representerer mer forglemmelige ord.

– Nøkkelen til å fullt forstå dette, var å finne ut hva som knytter ordene sammen.

Egen datamodell

Forskerne skape et nytt modelleringsdataprogram, for å se om det var mulig å forutse hukommelsesresultatene i studien, ved å bruke visse «regler» på språket. Disse reglene igjen, bygde på undersøkelser av setninger i bøker, nyhetsartikler og fra sider på Wikipedia.

For eksempel undersøkte forskerne om de mest huskbare ordene simpelthen dukket oftere opp i setninger, men dette ga ikke noe samvar. Likeledes var det ingen tegn på at ord med konkret betydning (som moth), var enklere å huske enn ord som kunne ha abstrakt betydning (som chief).

I stedet tydet resultatene på huskbare ord oftere er mer like rent semantisk, altså når det gjelder meningen bak ordet,eller at de oftere er knyttet til andre ords betydning. Med disse retningslinjene plottet inn i datamodellen, så gjettet den endelig korrekt hvilke ord som var lettere å huske enn andre.

Hjernens signatur

Flere resultater støtter tanken om at de mest huskbare ordene representerer høytraffikerte knutepunkter i hjernens nettverk av minner. Når epilepsipasientene husket riktig ord, viste også målinger av signalene fra den fremre tinninglappen – et senter for språk i hjernen – at nervesignaturene som hvert ord representerte, raskere ble spilt av ved mer huskbare ord.

Dette tyder ifølge forskerne sterkt på at disse ordene var enklere å finne for hjernen.

Til slutt så merket også forskerne seg at både pasientene og den friske testgruppen oftere feilaktig sa de mer huskbare ordene enn noen andre ord.

– Våre resultater tyder også på at det engelske språks struktur er lagret i alles hjerner, og vi håper at det en dag brukes til å overkomme variabiliteten leger støter på når de forsøker å evaluere helsetilstanden til en persons hukommelse og hjerne.

Teamet driver nå og utforsker måter å inkorporere deres resultater og datamodell inn i utviklingen av hukommelsestester for Alzheimers og andre former for demens.

Referanse:

Xie Wiezhen m.fl: Memorability of words in arbitrary verbal associations modulates memory retrieval in the anterior temporal lobe, Nature Human Behavior, juni 2020