«Har jeg husket å skru av ovnen?», «Godt jeg fikk klippet hekken i går», «Lurer på om jeg har noe mellom tennene?»
Hodet er fullt av tanker døgnet rundt. Noen ganger føles det som om hjernen leverer et faktisk tankemylder, der tankene popper samtidig i bevisstheten.
Men foregår tankene nøyaktig samtidig, eller er det noen millisekunder mellom dem?
Det har videnskab.dk-leser Jan skrevet og spurt om: «Hvor mange ulike tanker kan den menneskelige hjernen tenke samtidig?» spør han i e-posten.
For å finne svaret har vi alliert oss med de to hjerneforskerne Morten Storm Overgaard og Thomas Habekost.
Men spørsmålet er ikke så lett å svare på, for det er veldig vanskelig å undersøke hvordan hjernen tenker.
– Det er et utrolig avansert spørsmål som rekker langt utover det vitenskapen kan svare på i dag, sier Morten Storm Overgaard, som er professor ved Center for Funktionelt Integrativ Neurovidenskab under Aarhus Universitet i Danmark.
Vanskelig å måle tankene
Morten Storm Overgaard peker på to grunner:
- Forskerne har ikke én klar definisjon på hva en tanke er. Er det et forestillingsbilde, en matematisk formel, et bilde, en følelse eller noe helt annet? Det er det ingen som vet.
- Det finnes ikke noen vitenskapelig metode til å måle tanker i hjernen slik at det kan gjengis i andre vitenskapelige forsøk.
Ifølge hjerneforskerne er en tanke antagelig ikke noe som sitter ett bestemt sted i hjernen. I stedet antas det at en tanke aktiverer et nettverk av regioner i hjernen.
Selv om forskerne vet en del om hvordan disse anatomiske nettverkene fungerer, er det vanskelig å sette dette direkte i forbindelse med bestemte tanker. Men det antas å ha stor betydning hvordan du forestiller deg tanken.
For hva er tenketeknikken din? Hvordan forestiller du deg tanken visuelt? Kan du høre den? Kan du se den?
– Måten innholdet presenteres på, er også en del av tankens innhold, og vil derfor rekruttere ulike regioner i hjernen og aktivere det som er nødvendig for den tanken. Så det er både tanken og måten den tenkes på, som har betydning for hvilke deler av hjernen som aktiveres, sier Overgaard.
En samtale mellom forsker og forsøksperson
Man skulle tro at tankene i menneskets hjerne kan måles ved å plassere et par elektroder på hodet. Men nei.
For tanker kan utspille seg på mange ulike måter i hjernen, er det fortsatt ikke klart for forskerne hva som utgjør en tanke.
Derfor vil ikke hjerneaktiviteten kunne måles med nøyaktighet, forklarer Overgaard.
– Med hjerneskanning kan vi måle hva som skjer i hjernen når folk sier at de tenker på noe. Men det er ikke sikkert at det samme skjer i hjernen for to ulike personer, eller at det samme skjer i hjernen for den samme personen to dager på rad. Så vi kan ikke regne med at vi kan observere den samme aktiviteten i hjernen hver gang personen har en bestemt tanke, sier han.
Både Morten Storm Overgaard og Thomas Habekost nevner at den sikreste metoden for å måle tankene i hjernen er via samtale mellom forsker og forsøkspersoner.
Forskerne kan spørre forsøkspersonene hva de tenker på, be dem om å skrive ned tankene sine i en periode eller få forsøkspersonene til å trykke på en knapp hver gang de får en ny tanke.
– Så snart de har en tanke, vil de oppleve at det kan komme tusenvis av assosiasjoner. Som når man tenker at man skal ut og handle, så tenker man plutselig på ost og alle de varene man trenger, sier Thomas Habekost, som er professor i kognitiv nevropsykologi ved Københavns Universitet.
Men disse metodene kan også skape utfordringer, ettersom forskerne igjen vil støte på problemet med at folk definerer tanker forskjellig.
– Målingene krever at forsøkspersonen mener det samme med en tanke som vitenskapsmannen. For ellers vil verken samtalen eller knappetrykkingen være spesielt informativt, sier Morten Storm Overgaard.
Én tanke av gangen eller flere?
Og så til vår lesers spørsmål: «Hvor mange ulike tanker kan den menneskelige hjernen tenke samtidig?»
Siden forskerne ikke kan gi noe definitivt svar, ber vi dem om å gjette i stedet.
– I utgangspunktet tenker man bare på én ting av gangen, sier Thomas Habekost.
Men det kan være vanskelig å holde på én tanke, ettersom hjernen hele tiden setter gang i nye assosiasjoner – det kalles mind-wandering. Derfor kan tankene skifte veldig raskt.
– Man kan tenke mange tusener tanker om dagen. Skiftet mellom tankene vil skje på sekunder, kanskje en brøkdel av et sekund, fra man oppfatter én ting og skifter over til en annen tanke, sier Thomas Habekost.
Men hvis man anstrenger seg, vil man kunne holde på en tanke over tid. Det kan man trene ved hjelp av meditasjon, forklarer han.
Morten Storm Overgaard er litt mer forsiktig med å svare på spørsmålet. Men han prøver likevel ved å se på andre deler av kognitiv neurovitenskap.
I hukommelses- og oppmerksomhetsforskning ser man flere studier som tyder på at antallet objekter man kan være oppmerksom på samtidig, henger sammen med framtredelsesformen og evnen til å regulere sanseinntrykk.
– I en situasjon kan jeg fokusere på fem ulike visuelle objekter, men ikke seks. Men hvis jeg samtidig hører en lyd, er det mulig at jeg kan være oppmerksom på de fem visuelle objektene og lyden, sier Overgaard.
Hvis vi bruker ulike sanser, er det altså mulig å være oppmerksom på flere ting samtidig.
Det er mulig at dette forsøket kaster lys over spørsmålet om tanker.
– Det er en viss sannsynlighet for at mennesket kan ha flere tanker samtidig – altså hvis innholdet av tankene ikke avbryter hverandre. Så hvis jeg tenker på noe som har et visuelt uttrykk, så kan jeg ha problemer med å ha andre visuelle forestillinger samtidig, med mindre de kan integreres i samme tanker, sier Overgaard.
Så det er et spørsmål om integrasjonsmuligheten. Kan de tenkes i samme visuelle bilde?
Ifølge Morten Storm Overgaard kan man forestille seg, basert på andre studier innen oppmerksomhetsforskning, at hvis tanker om for eksempel en sjiraff og en bil skal foregå samtidig, skal man kanskje tenke på en sjiraff, som sitter i en bil. Kanskje kan man dessuten også høre lyden av bilen, ettersom de to tankene ikke tar opp de samme elementære funksjonene i hjernen.
Det kan imidlertid ikke sies med sikkerhet, for det kan ikke undersøkes direkte.
Illusjon versus virkelighet
Tanker defineres vidt forskjellig ut fra menneskets forestilling av sine egne tanker.
Men hvis folk forteller at de har to tanker samtidig, betyr det at det er riktig? Kom tankene samtidig, eller oppfattet de bare som to samtidige tanker?
– Det er kanskje umulig å ha to tanker samtidig, men hvis det bare er millisekunder mellom tankene, vil de føles som samtidige. Det er vanskelig å svare på, sier Morten Storm Overgaard.
Han kommer med et eksempel på hvordan hjernen representerer mer visuell informasjon enn det vi faktisk kan motta fra øyet.
– Hvis du ser rundt i det rommet du befinner deg i, kan du ha en opplevelse av at du ser på alt i rommet samtidig. Det kan du på en måte også, i den forstand at du opplever alt samtidig. Men det som i virkeligheten skjer, er at synsnerven, altså den delen av øyet hvor det kan komme informasjon igjennom til ytterligere bearbeidelse, er veldig snever. Det vil si at du får mindre direkte informasjon fra øyet enn du opplever, sier Overgaard.
– Så alt det du opplever at du ser samtidig, det ser du slett ikke samtidig. I stedet lager du en mental representasjon av tingene. Kanskje foregår det på noenlunde samme måte med tankene? Kan vi faktisk tenke flere ting samtidig, eller kan vi ha en illusjon om at vi kan tenke flere ting samtidig?
Ulempe å tenke mange tanker
Spørsmålet er også om det er en fordel å tenke mange tanker på en gang?
Ifølge Thomas Habekost kan det være en ulempe for noen.
– Det kan gå utover en del kognitive oppgaver. Som regel er det bedre å fokusere på én oppgave, gjøre den ferdig og så gå til neste oppgave, sier Habekost.
Vi skal imidlertid ikke være nervøse for å tenke for mye. Likevel kan noen være plaget av det.
– Noen psykiatriske pasienter kan være rammet av tankemylder, hvis de for eksempel har schizofreni. De kan være plagede av at de ikke kan styre hva tankene handler om, og at flere tanker hele tiden dukker opp samtidig, sier han.
Tankemylder kan også finnes hos alle andre, hvor mange ofte opplever det om kvelden, når de skal sove. Men det er ikke tidsbestemt når man har flest tanker på dagen.
– Det er veldig individuelt. Det handler om når man er i mentalt høyt gir, versus når man er rolig og døsig. Dagsrytmer kan være ulike blant mennesker, sier Habekost.
Flere spørsmål
Det er altså ikke lett å undersøke hvor mange ulike tanker den menneskelige hjernen kan tenke samtidig. Og det er derfor fortsatt ikke bestemt om hjernen bare kan tenke én tanke av gangen, flere samtidig, eller om forestillingen av tankene bare er en illusjon.
Det krever at forskerne finner én gjeldende definisjon på det en tanke er og deretter en vitenskapelig metode til å måle tankene i hjernen med nøyaktighet.
Inntil videre er det ett av vitenskapens ubesvarte spørsmål. Så det må vi la forskerne tenke litt mer over – kanskje med én tanke av gangen eller et par stykker samtidig.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.
