Nebbet til hakkespetten beveger seg med betydelig hastighet. Likevel styrer fuglen unna ødeleggende skader i sammenstøtene.

Forklaringen kan komme oss nebbfrie til gode.

Ny analyse av atferd og anatomi - kroppslig oppbygning - har avslørt noen trekk som potensielt kan blir brukt til å utvikle mer effektiv hodebeskyttelse for mennesker.

Det går fram av ny studie, som er publisert i tidsskriftet PLoS One.

6-7 meter per sekund

Hakkespetten trenger derimot ingen nydesignet hjelm, eller nebbeskyttelse, til sine trivielle gjøremål.

De undersøkte fuglene kunne hakke med nebbet i en hastighet som tilsvarer inntil 25 km/t, eller 6-7 meter per sekund. Noe som gir et ganske kraftig sammenstøt i møte med en trestamme.

Forskere fra Kina og Hong Kong videofilmet hakkingen. De brukte også 3D-analyser av skalle og nebb, for å studere blant annet bentetthet, oppbygning og tykkelse.

Flere faktorer i støtdempende system

En forenklet forklaring på hvordan skader på hode (og nebb) unngås er at benmassen i skallen på visse steder er ganske svamppreget, altså forholdsvis myk og elastisk.

I tillegg er forskjellig lengde på overdelen og underdelen av nebbet avgjørende for å hindre skade ved sammenstøtene, heter det i en pressemelding fra Public Library of Science

I praksis er altså hakkespettens støtdempende system basert på flere faktorer, der både benstruktur og form på organer spiller en rolle.

Referanse:

Wang L, Cheung JT-M, Pu F, Li D, Zhang M, m.fl. (2011) Why Do Woodpeckers Resist Head Impact Injury: A Biomechanical Investigation. PLoS ONE 6(10):e26490. doi:10.1371/journal.pone.0026490