Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Atferdslidelse
Atferdslidelse kalles conduct disorder eller CD på engelsk, og refererer til en gruppe atferds- og emosjonelle problemer hos unge.
Barn og unge med atferdslidelse blir gjerne oppfattet som bøller eller mobbere.
Mange faktorer kan bidra til at barn utvikler denne lidelsen. Det kan være hjerneskade, misbruk, genetikk, problemer på skolen eller traumatiske opplevelser.
Dette er noen mulige atferdstrekk:
- Aggresjon mot mennesker og dyr
- Ødeleggelse
- Bedrageri, løgn eller tjuveri
- Alvorlige regelbrudd
Uten behandling fortsetter mange barn med atferdslidelse å ha problemer som voksne. Behandlingen kan være sammensatt og krevende, og barna har gjerne andre lidelser i tillegg.
Barn med atferdslidelse har gjerne et langvarig mønster med brudd på lover og regler, og de skader oftere både seg selv og andre.
Lidelsen er dessuten en viktig forløper for såkalt antisosial personlighetsforstyrrelse hos voksne.
Mennesker med antisosial personlighetsforstyrrelse er vedvarende hensynsløse og krenkende i forhold til andres rettigheter, og de beskrives noen ganger som sosiopater eller psykopater.
Innen psykologien blir slike lidelser gjerne forklart med manglende empatiske evner, altså at personene ikke har noen god evne til å forstå og anerkjenne følelsesmessige tilstander og behov hos andre.
Sterkere reaksjon
Nå antyder en studie av ungdom med aggressiv atferdslidelse tvert imot at individer med atferdslidelse faktisk reagerer kraftigere i noen hjerneregioner, når de ser smerte hos andre.
I tillegg tyder undersøkelsen på at dette er koblet til nytelse, fordi forskerne registrerte aktivering av belønningskretser i hjernen til disse ungdommene.
Dersom hypotesen om en dempet empatisk respons stemmer, skulle man tro at ungdom med aggressiv atferdslidelse ville reagere mindre på stimuli som viser andre mennesker i smerte.
- Den aggressive ungdommen aktiverte nervekretser som understøtter smertebehandling i like stor utstrekning, og i noen tilfeller til og med mer enn kontrollgruppen uten atferdslidelse, sier Jean Decety i en pressemelding fra University of Chicago.
Når ungdom med aggressiv atferdslidelse så noen som påførte en annen smerte med vilje, for eksempel ved å smelle pianolokket over fingrene, aktiverte det hjerneregioner som behandler smerteinformasjon, samtidig som det aktiverte amygdala og ventral striatum - en del av nervekretsen som er involvert i belønning. Forskerne mener derfor at disse ungdommene ser ut til å nyte å se andre i smerte. (Illustrasjon: Decety/Lahey/Michaslska/Akitsuki)
Stadig flere studier har vist at det er stor likhet mellom nervekretsene som er involvert i behandlingen av både førstehånds opplevelse av smerte, og opplevelsen av å observere andre individer i smerte.
Hever aggresjonen
Siden det som skjer i hjernen når du ser andre oppleve smerte, ligner det som skjer når du selv opplever smerte, kan dette igjen føre med seg et høyere aggresjonsnivå hos enkelte.
Tidligere studier har vist at negativ affekt (affekt betyr heftige sinnsbevegelser, opplevelser av følelser) generelt knyttes til mer aggresjon.
En manglende evne til å skille mellom smerte hos andre, og smerte hos en selv, kombinert med dårlig emosjonell regulering, kan produsere negative følelser som igjen øker aggresjonen.
Det kan ironisk nok bety sterkere ubehag hos ungdommer predisponert til å være aggressive, som igjen øker aggresjonen.
- En ungdom med atferdslidelse som ser en skadet venn kan for eksempel ha større sjanse for å reagere aggressivt enn andre ungdommer, skriver forskerne i sin rapport.
Belønningskretser
Annonse
Studien viser dessuten at belønningskretser i hjernen til forsøkspersonene med atferdslidelse ble aktivert når de så videoklipp av noen som påfører en annen person smerte.
Hos kontrollgruppen ble disse belønnigskretsene ikke aktivert.
- Hypotesen som genereres av denne forskningen er at barn med atferdslidelse, som mobber andre, kanskje ikke er emosjonelt uimottakelige for smerte hos sine offer, men at de faktisk syns det er spennende og underholdende, sier Decety i en e-post til forskning.no.
- I tillegg var det mindre koordinert aktivitet i en krets som involverer den prefrontale cortex og amygdala hos ungdommene med atferdslidelse, noe som kan bety at de mangler følelsesmessig selvkontroll, forteller han.
Men hvorfor begynner noen å nyte smerte hos andre?
- Kanskje på grunn av ulike nervekoblinger i hjernen som regulerer negative følelser, i tillegg til assosiasjoner mellom smerte og nytelse som de har støtt på i barndommen, sier Decety.
Forskerne vektlegger at det trengs mer forskning for å forstå den relative sammenhengen mellom negativ og positiv affekt.
Vil forske mer
Decety påpeker også at dette var en liten og innledende studie som ikke kan komme med noen konklusjoner.
Den omfattet en gruppe med åtte ungdommer med aggressiv atferdslidelse, og en kontrollgruppe med like mange ungdommer uten denne lidelsen.
- Den er spennende på grunn av de nye hypotesene den antyder, sier Decety, som har søkt om midler til å gjøre en mye større og mer detaljert undersøkelse av det samme.
Han mener forskningen kan brukes til å bedre arbeidet med ungdommer som er tilbøyelige til vold og aggresjon.
Annonse
Gener og miljø
Tidligere studier har vist at aggressiv atferdslidelse generelt er delvis påvirket av genene, og delvis av miljøet.
Det finnes til og med studier som viser at genetiske faktorer som påvirker aggressiv oppførsel er mye kraftigere hos barn som har blitt mishandlet av voksne.
- Forskningsfeltet sosial nevrovitenskap er basert på at all menneskelig atferd på ett eller annet nivå er biologisk, men det er ikke det samme som å si at biologisk reduksjonisme gir én enkel eller tilfredsstillende forklaring på sammensatt atferd, som aggresjon og vold, sier Decety.
Gensidig forhold
- En fundamental antagelse innen psykologien, og selvfølgelig innen nevrovitenskapen, er at nevrofysiologiske prosesser og sosiale prosesser ligger til grunn for adaptive og maladaptive psykologiske fenomener, sier han.
Adaptiv adferd er adferd som fungerer som en hensiktsmessig tilpasning til de rådende miljøbetingelsene. Maladaptiv er en betegnelse for reaksjoner, atferd og holdninger til en situasjon som innebærer sviktende eller forstyrret tilpasning.
Decety legger vekt på at forholdet mellom biologi og miljø går begge veier – det er gjensidig.
- Et godt eksempel er seksualitet: Studier av parringsatferd hos primater indikerer at testosteronnivået hos hanner fremmer seksuell atferd, mens tilgjengeligheten av seksuelt mottakelige hunner på sin sider påvirker testosteronnivået hos hanner, sier Decety.
