Bildet er et utsnitt av en kirkebok og viser døpte i Kaupanger, Sogndal. Da det brant i Stedjetunet rant det vann inn i safen hvor kirkeboken ble oppbevart. Denne siden er relativt uskadd fordi den er skrevet med vannfast blekk. (Foto: Marianne Herfindal Johannessen/Arkivverket)
Bildet er et utsnitt av en kirkebok og viser døpte i Kaupanger, Sogndal. Da det brant i Stedjetunet rant det vann inn i safen hvor kirkeboken ble oppbevart. Denne siden er relativt uskadd fordi den er skrevet med vannfast blekk. (Foto: Marianne Herfindal Johannessen/Arkivverket)

Slektsgranskning er blitt enklere med nytt register

Kirkebøker, dødsannonser og fengselsprotokoller er kilder for et nytt historisk befolkningsregister. Folk flest kan finne sine forfedre, men bare forskere får tilgang på sensitive helseopplysninger.

Publisert

Forskere kan nå meske seg med dypdykk i opplysninger om døde nordmenn for å finne svar på historiske, medisinske og samfunnsvitenskapelige gåter.

Spredning av sykdommer, endringer i barnedødelighet, sosial og geografisk mobilitet er noe av det registeret kan gi oversikt over, meldte Dagsnytt tirsdag.

Folketellinger, kirkebøker og utvandringsprotokoller er blant kildene som hittil er brukt for å lage en samlet oversikt over våre forfedres liv tilbake til 1800.

Det levde 9,2 millioner personer i Norge i perioden 1800 til 1964. Målet er å få alle avdøde nordmenn lagt inn i registeret etter hvert.

Fritt frem for alle

Det er fritt frem for alle å søke etter slektninger eller døde kjendiser i det åpne registeret her: histreg.no. Slektsgranskning som hobby blir dermed veldig mye enklere. Vi får kjapt svar på når våre forfedre ble døpt, konfirmert, giftet seg og døde.

Men det er ikke sikkert du finner alle avdøde besteforeldre og andre slektninger i registeret. forskning.nos journalist finner for eksempel bare en bestefar, Paul Anton Stranden, som var født i 1903. Han giftet seg 21 år gammel med Anna Margrete Sandvik. Ingen barn er registrert selv om de fikk to barn, en gutt og en jente.

forskning.nos journalist søkte etter egne slektninger i det historiske registeret. Hun fant sin bestefar Paul Anton Stranden, født i 1903. Her han på bryllupsdagen med Anna Margrete Sandvik. (Foto: privat)
forskning.nos journalist søkte etter egne slektninger i det historiske registeret. Hun fant sin bestefar Paul Anton Stranden, født i 1903. Her han på bryllupsdagen med Anna Margrete Sandvik. (Foto: privat)

– Så langt har vi alle nordmenn født før folketellingen i 1910. Etter dette vil det variere geografisk hvor mange som er lagt inn, sier administrerende direktør Lars Holden i Norsk Regnesentral til forskning.no. Han er en av de ansvarlige bak registeret.

Små kirkesogn har best registre

Aftenpostens dødsannonser mellom 1950 og 2000 er også lagt inn.

– Men her har vi bare klart å lese halvparten av dødsannonsene i avisen. I tillegg er dette stort sett bare personer fra Oslo og Akershus, sier Holden.

Gamle kirkebøker fra små kirkesogn i distrikts-Norge er oftere digitalisert i Digitalarkivet, drevet frem av ivrige lokalhistorikere.

– Store byer og sentrale strøk ligger litt etter når det gjelder digitalisering av kirkebøker, sier Holden.

I løpet av høsten vil de legge inn den offisielle listen over personer som døde mellom 1951 og 2017.

Datagjenkjenning av håndskrift

Å tyde gammel håndskrift i gamle protokoller, er en utfordring. Norsk Regnesentral transkriberer håndskrift ved hjelp av kunstig intelligens.

– Vi har 50 matematikere og statistikere som arbeider med dataanalyse og kunstig intelligens, sier Holden.

– Vi bruker programvare som gjenkjenner håndskrift. Det gjør at tyding av navn og datoer går veldig mye raskere enn før, sier han.

Mens slike programmer før gjenkjente enkeltbokstaver og tall, tar de nå hele ord, navn og tallrekker i en jafs.

- Dataanalyse har gjort at tyding av håndskrift går veldig mye raskere enn før, sier Lars Holden, administrerende direktør i Norsk Regnesentral. (Foto: NR)
- Dataanalyse har gjort at tyding av håndskrift går veldig mye raskere enn før, sier Lars Holden, administrerende direktør i Norsk Regnesentral. (Foto: NR)

Informasjon om samme person og nær familie knyttes sammen. Håpet er å følge befolkningen i seks-syv generasjoner.

Helseopplysninger forbeholdt forskere

I tillegg gir helseregistre oversikt over geografisk mobilitet av psykiske og fysiske sykdommer.

– Forskere har avdekket at arvelig form for brystkreft, som var utbredt i Rogaland, ble spredt til Lofoten gjennom fiskere som dro opp dit, forteller Holden.

Sensitive medisinske opplysninger om våre foreldre og forfedre vil bare være tilgjengelig for forskere etter søknad ut fra konkrete forskningsformål, sier Holden.

Slike opplysninger utleveres i tilfelle fra SSB, Folkehelseinstituttet eller andre institusjoner som har disse dataene. Dette registeret utleverer bare navneinformasjon, slektsforhold og annen åpen informasjon som de får fra for eksempel kirkebøker.

Slike søknader må først gjennom de etiske komiteene for godkjenning.

– Så det vil ikke være mulig å grave frem helseopplysninger om naboer for folk flest?

– Nei, disse registrene er lukket for privatpersoner, forsikrer han.

Inviterer til dugnad

Interessen fra utenlandske forskere er stor, fordi andre land ikke har kommet så langt med slike registre.

– 50 ulike forskergrupper er tilknyttet, hvorav en tredel er fra utlandet, sier Holden.

Den store interessen fra andre land skyldes at Norge er kommet lenger med å samle informasjon om alle avdøde innbyggere på ett sted.

– Vi ligger også foran Danmark og Sverige, sier Holden.

I tillegg til den maskinelle transkriberingen av gamle kirkebøker og folketellinger, bidrar også 90 frivillige slektsgranskere og lokalhistorikere.

– De kan knytte sammen opplysninger og føye til det de vet om slektsforhold, sier Holden. Idag har de knyttet sammen 5,8 millioner opplysninger om personene som er nevnt i registrene.

Personvern

Nålevende personer blir ikke lagt inn av hensyn til personvern.

– Vi har strengere praksis enn det Datatilsynet anbefaler for slektsforskning, sier Holden.

Norsk Regnesentral har arbeidet med registeret i seks år. De står for utviklingen av nettstedet histreg.no og databasen bak dette. Prosjektet historisk befolkningsregister ledes av UiT- Norges arktiske universitet med partnere Arkivverket, SSB, Norsk Regnesentral og Folkehelseinstituttet I tillegg bidrar Norsk lokalhistorisk institutt, universitetene i Bergen og Stavanger, Høgskolen i Volda og Snøhetta forlag.

Men det gjenstår fortsatt mye arbeid. Forskningsrådet finansierer prosjektet.

– Vi har også noe finansiering fra andre kilder. Registeret er viktig for så mange forskere og andre brukere, at jeg føler meg sikker på at vi får laget det ferdig. Men med mer finansiering kan vi lage et godt register raskere, avslutter Holden.