Både slektsgranskere og forskere kan få stor glede av det nye historiske befolkningsregisteret. Det skal inneholde informasjon om absolutt alle som har levd i Norge siden begynnelsen av 1800-tallet.

– Her vil det bli mulig å følge folk så langt til- bake i tid som seks til sju generasjoner, forteller primus motor for befolkningsregisteret, Lars Holden, matematiker og administrerende direktør på Norsk Regnesentral. For å lage registeret samarbeider han tett med Arkivverket, Statistisk sentralbyrå, UiT - Norges arktiske universitet og Folkehelseinstituttet.

• Les også i Apollon: Kvinnestemmerett: Norge ble modell

Både norske og utenlandske forskere har vist interesse for registeret.

– UiO vil bli den største brukeren.

Lars Holden påpeker at befolkningsregisteret kan bety mye for forskningen i lang tid fremover.

– Levetiden er lang. Om 100 og 200 år vil forskere være like interessert i registeret som i dag. For å finne sammenhenger i befolkningen må både medisinere og samfunnsvitere følge befolkningen mange generasjoner tilbake i tid.

Omfattende

I dag har befolkningsregisteret informasjon om seks millioner personer. Det er allerede dobbelt så mange som i fjor. Brorparten av de registrerte er fra 1800-tallet. I det ferdige registeret vil det ligge informasjon om ti millioner. Som om dette ikke er nok: Informasjonen kan kobles med de levende i folkeregisteret. Til sammen blir det mulig å forske på ikke mindre enn 14 millioner nordmenn.

Befolkningsregisteret har fått 25 millioner kroner i støtte de siste fem årene og håper på ytterligere 30 millioner til.

• Les også i Apollon: Frykter illojale, nye landsmenn

– Det haster å bygge opp registeret. Det gjelder å få tak i kunnskapen fra den eldste generasjonen, mens de ennå kan bidra. Mange slektsforskere sitter på egne arkiv, men kvaliteten på mange av disse arkivene er dårlig.

Noen tror kanskje det er enkelt å bygge opp et slikt register, men jobben er formidabel.

Første bud er å få tak i alle kildene. De viktigste kildene er kirkebøkene og folketellingene. Folketellingene frem til 1910 er allerede lagt inn. Alle blankettene var håndskrevet. De måtte digitaliseres. Nå er forskerne godt i gang med å legge inn de fire folketellingene fra 1920 til 1950. Et dataprogram må gjenkjenne håndskriften på de gamle skjemaene. Det lar seg ikke alltid gjøre. Den opprinnelige metoden er forferdelig arbeidskrevende. Da sitter folk med skjemaene og taster inn navnene for hånd.

– Det kan koste hundrevis av årsverk. Vi har derfor funnet frem til en langt mer effektiv løsning, forteller Lars Holden.

Skjemaene blir skannet. Enkeltrutene markeres. Maskinen prøver å gjenkjenne det håndskrevne navnet og finner sannsynligheten for at navnet kan være blant ti automatisk foreslåtte navn. Deretter sjekker maskinen hvilke av disse navnene som passer til fødselsdatoen. Hvis maskinen fortsatt ikke er sikker på hva som er riktig, blir skjemaet manuelt sjekket av DigForsk i Finnmark, som har spesialisert seg på å digitalisere informasjon fra arkiver.

• Les også i Apollon: Norge har verdens korteste lover

Folkeregistrene og kirkebøkene er bare en del av pakken. Befolkningsregisteret har også med emigrantlister, helseregistre, protokoller fra skifteretten, fengselsprotokoller og innrulleringer i forsvaret, samt registre om tollere og teologer. For å nevne noe.

Regnesentralen har dessuten matet inn informasjonen fra en halv million dødsannonser fra Aftenpostens arkiv. Det er ingen enkel oppgave. Ikke glem at de pårørende bare er oppført med fornavn. Ut ifra syntaksen i en dødsannonse er det mulig å gjenkjenne hvem den avdøde er og hvem slektningene er. Regnesentralen har også saumfart Aftenpostens arkiv etter annonserte ekteskap. Og snart får forskerne en offisiell liste over alle døde fra Folkehelseinstituttet.

Som om dette ikke er nok, skal de også ta med registeret over alle sjømenn.

– Da får vi livshistorien til sjømennene og hvem som var i familie med hvem. Her har vi også informasjon om krigsseilerne og hvem som var om bord på de forliste båtene under krigen.

Personlig informasjon

Poenget er altså ikke bare å få en rent teknisk liste over alle dem som har levd i Norge de siste 200 årene, men å samle inn all historisk informasjon om både personer og bosteder.

– Informasjonen om de avdøde er tilgjengelig for alle, mens informasjon om nålevende nordmenn vil bli stengt for allmennheten. Denne delen skal bare kunne brukes til forskning, forteller Lars Holden.

Han fikk ideen om befolkningsregisteret sammen med Kåre Bævre på Folkehelseinstituttet. Kåre Bævre har samlet inn informasjon om alle landets eiendommer, hvem som eide gårdene og når de ble splittet opp. Det gjør det mulig å følge tjenestejenter som måtte flytte fra gård til gård. De skal også hente inn skattelister. Da kan de se hvilke gårder som var store og rike.

– Mulighetene er mange. Med registeret kan vi også se på sammenhengen mellom inntekter til fettere og tremenninger og finne ut av om folk er blitt rike uavhengig av resten av familien, poengterer Lars Holden og legger til:

– Vi er lengst fremme i verden med et slikt historisk befolkningsregister. Utenlandske forskere kan bruke dette registeret til å finne sammenhenger som de ikke kan finne i sitt eget land, fordi svært få andre land har like gode kilder som Norge.

Gull for forskere

Lars Holden har allerede fått støttebrev fra mer enn femti forskere. En av dem er førsteamanuensis Tone Omsland på Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo. Instituttet kan nå forske på sammenhengen mellom sykdommer og slektskap langt tilbake i tid.

– Vi får nå muligheten til å følge opp slekter over mange generasjoner. Registeret er en verdifull kilde til å studere arvelighet av sykdommer og lidelser, påpeker Tone Omsland.

Ingen land i verden har et kreftregister som går like langt tilbake i tid som Norge – helt tilbake til 1951. Først 13 år senere, i 1964, innførte Norge personnumre for hele befolkningen. Med det histor- iske registeret vil det nå være mulig å finne unike Id-er til personer helt tilbake til 1800. Da vil Kreftregisteret kunne finne sammenhenger mellom kreftsykdommer og familietilhørighet, påpeker direktør Giske Ursin i Kreftregisteret.

Ole Andreassen er professor i medisin ved UiO og leder for Norment, Norsk senter for forskning på mentale lidelser. Familie- og tvillingstudier viser at schizofreni og bipolar lidelse har høy arvelighet. Med det historiske befolkningsregisteret kan forskningssenteret hans følge slektsledd seks til sju generasjoner tilbake i tid. Det gir større muligheter til å finne sammenhengen mellom arv og mentale lidelser.

Direktør Sverre Kittelsen på Frisch-senteret, et senter for samfunnsøkonomisk forskning, ønsker å bruke registeret til å studere ulikheter, utdanningsvalg og sosial mobilitet.

Svenn-Erik Mamelund, lederen i Norsk demografisk forening, skal bruke registeret til å forske mer på spanskesyken, den dødeligste epidemien i historien.

– Registeret er viktig for å kunne analysere pandemien og hjelpe samfunnet til bedre å kunne håndtere fremtidige pandemier.

Professor Øystein Kravdal på Økonomisk institutt kaller registeret en gullgruve både innen demografi, sosiologi, økonomi og epidemiologi.

– Med det nye befolkningsregisteret kan vi forske på det store skillet i fruktbarhet for hundre år siden, påpeker demografiprofessoren.

Kravdal får støtte av direktør Mikko Myrskylä på Max Planck-instituttet for demografisk forskning i Tyskland. Han skriver at befolkningsregisteret kan bli nøkkeldatasettet til å forstå de demografiske endringene de siste århundrene og at befolkningsregisteret, i kombinasjon med moderne registre, kan brukes til å analysere hvordan dagens sosiale mønstre dukker opp.

Professor Kalle Moene på Økonomisk institutt ved UiO har allerede i lengre tid brukt historiske data.

– Individdataene som inneholder mye informasjon om sosioøkonomiske forhold tilbake i tid, er viktige for å forstå endringer i fruktbarhet, deltakelse av kvinner i yrkeslivet, urbanisering og sosial mobilitet, påpeker Kalle Moene.

Lars Holden mener forskere fra nesten alle fagområder ved universitetene kan ha glede av befolkningsregisteret.

– Registeret vil dessuten bli viktig for slektsforskere og allmennheten for øvrig, påpeker Lars Holden.

Denne saken ble først publisert i Apollon.