Tyske raseforskere beskriver i sine analyser at samer kunne ses på som en helt egen folkegruppe. Heinrich Himmler mente at samene tilhørte de ikke-germanske gruppene som hadde holdt sitt blod rent. Han ønsket derfor å opprette en apartheidstat i Finnmark for at den samiske befolkningen skulle beholde sine egenskaper.

Det skriver Bjørg Evjen, professor emerita ved Senter for samiske studier, UiT Norges arktiske universitet, i boken Krig og frigjøring i nord.

Samenes rolle

Boken er en samling artikler som ble presentert på en konferanse i Kirkenes i forbindelse med 70-årsjubileet for at sovjetiske styrker frigjorde Øst-Finnmark og drev den tyske hæren sørover. I sitt bidrag i boken skriver Evjen blant annet om et samisk reservat som skulle få navnet «Der Lappentum».

I tillegg til de rasemessige egenskapene som tyskerne gjerne ville at samene skulle beholde, hadde samene også en rolle i tyskerne planer om å rekolonisere tidligere sovjetiske territorier etter at krigen var vunnet.

– Tyskerne trengte kunnskap om å overleve i det barske klimaet. Få klarte dette bedre enn samene i reindrifta. Samene hadde en unik kunnskap om forholdene i nord, noe som gjorde at tyskerne så med velvilje på reindriftssamene og næringen under krigen, skriver Bjørn Evjen.

Kystsamene regnet som degenererte

I et tysk månedsmagasin fra 1942 ble samene presentert som et folkeslag som – til tross for at de førte en primitiv tilværelse som reinsdyr-, jeger- og fiskernomader – knapt kunne regnes som en del av det tyskerne så på som de egentlige primitive folkeslagene.

– Men tysk holdning og norske nazi-myndigheters holdning til samer er et kompleks tema, og forskningen rundt temaet er mangelfull, skriver Evjen. Det positive synet på reindriftssamene gjaldt for eksempel ikke kystsamene, som ble regnet som degenerert.

Mer intens krig

I boken er mange aspekter ved krigen i nord berørt. Blant annet tyskernes angrep på Sovjetunionen, partisanvirksomheten og krigshverdagen i samfunn hvor det kunne være opp til ti tyske soldater for hver nordmann.

– I det nasjonale minnet har «Gutta på skauen» i sør fått stor oppmerksomhet mens historiene fra nord, hvor krigen var langt mer intens og brutal enn ellers i landet, og hvor tyskerne ble påført sitt første nederlag, er det en del av den norske krigshistorien som trenger mer forskning og som fortjener større oppmerksomhet, mener Fredrik Fagertun, redaktør av boken Krig og frigjøring i nord og leder av Institutt for historie og religionsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet.

Referanse:

Fredrik Fagertun. Krig og frigjøring i nord, Orkana akademisk, 2015.