Gjennom prosjektet «Lengselens bilder - en studie av amerikafotografiet» beveger kunsthistoriker Sigrid Lien og etnolog Eva Reme seg inn på et kultur- og fotohistorisk nybrottsfelt. I ett år har de reist rundt i USA og besøkt private hjem, museer og arkiver for å samle fotografier fra norske innvandrermiljøer i perioden 1865-1930. Med seg hjem har de et omfattende materiale.

- Vi har vel ti hele samlinger og venter på et tyvetalls med permer med fotografier tilsendt fra USA. I løpet av året kom vi faktisk på sporet av ca. 700 fotografer med norsk bakgrunn. Men det har vært litt av et detektivarbeid noen ganger. Spesielt vanskelig blir det fordi mange gjorde navnene sine mer engelske. Det var for eksempel ikke lett å vite at Mister Grosfield var herr Grøsfjell fra Skjåk, ler Eva Reme, som sammen med Lien blant annet skal se på fotografiene i et antropologisk- og kunsthistorisk perspektiv i tillegg til å studere fotografenes rolle og vilkår i dette samfunnet.

«Lengselens bilder» er en del av paraplyprosjektet «Fotografiet i kulturen» som nylig fikk støtte av Forskningsrådet. Dette prosjektet, som ledes av Peter Larsen ved Institutt for medievitenskap, Universitetet i Bergen (UiB), er tenkt å styrke og videreutvikle både den fotohistoriske forskningen og den fototeoretiske refleksjonen.

- Før var ikke fotografiet særlig anerkjent i akademisk sammenheng - i hvert fall ikke «vanlige fotografier» - og det har ført til mange huller i fotohistorien. Nå ser vi imidlertid en økende internasjonal interesse for feltet. Nylig fikk vi for eksempel støtte av NorFa for å opprette et nordisk fotohistorisk forskningsnettverk, forteller Lien, som også skriver en bok om norsk fotografihistorie sammen med Peter Larsen.

Det nordiske nettverket, som består av 30 forskere, skal møtes for første gang i Rosendal fra 21. - 24. august. «Lengselens bilder» er blant de prosjektene som presenteres.

Lengsel og forventning

Mellom 1870 og 1930 emigrerte omkring 700 000 nordmenn til USA, og i denne perioden var det mange fotografer blant utvandrerne. Det var hard konkurranse her hjemme og nok av jobber «over dammen». Etterspørselen og relativt rimelig utstyr gjorde også at flere begynte å virke som fotografer etter at de hadde flyttet. Her var også kvinner godt representert. Fotografyrket var ett av få yrker som kunne gi et godt anstendig levebrød for dem på den tiden.

- Fotografen var en fast institusjon i byene, på lik linje med sheriffen og saloonen. I tillegg var det mange som reiste rundt og fotograferte indianere og jernbanebyggingen for eksempel. Noen pendlet også mellom USA og Norge, og solgte bildene sine - bilder av amerikanske byer til de hjemme og av norske skøyteløpere og norsk natur til utvandrene, forteller Lien.

- Fotografiene har på denne måten dokumentert moderniseringen av det amerikanske kontinentet og samtidig vært med på med på å skape vår forestilling om Amerika. De bidro også til å opprettholde båndene mellom de som flyttet og de som ble igjen, sier Reme.

Selv om det var sterke krefter i sving for å stanse folk fra å flytte, var det mange som ble lokket av brevene og bildene fra «over there». Slik kan amerikafotografiet også sees som en medvirkende årsak til den massive utvandringen, i følge Lien.

- Se på dette bildet for eksempel. Her poserer hele familien foran huset sitt. De har til og med flyttet de beste møblene og porselenet ut og holder ny og eksotisk frukt i hendene. Dette er et typisk motiv for amerikabildet. Det er en slags fremvisning av at det valget de tok ved å reise var et godt og berettiget valg. De uttrykker nærhet og forventning til den tilværelsen de er i ferd med å etablere - mange har for eksempel tatt bilde av gode avlinger og nye jordbruksmaskiner. Men fotografiene kan også bære preg av lengsel og et ønske om å opprettholde norsk tilhørighet. Norske flagg og motiver fra menighetshus og norske organisasjoner, som avholdsforeningen og skiklubber, går ofte igjen i materialet.

Bidrar til forståelse

Utvekslingen av brev og bilder har nok vært et viktig følelsesmessig holdepunkt for utvandrerne og familiemedlemmene de forlot. Når forskerne har gått igjennom samlingene av amerikabrav, blant annet gjort av Orm Øverland ved UiB, har de sett at mange trygler om å få tilsendt portretter av sine kjære.

- Brevene og bildene utfyller hverandre. Vi har for eksempel funnet mange post mortem-bilder. I brevet kan det gjerne stå, i en bisetning nesten, at minstemann er gått bort, mens man på bildet ser en fortvilet far med et dødt barn i armene. Det er mange sterke historier som her visualiseres, sier Lien.

Hun synes det er spennende at hun og Reme har ulike innganger til materialet. Den tverrfaglige tilnærmingen kan bidra til en bred forståelse, ikke bare av fotografiets og fotografenes rolle, men også av et kapittel av norsk historie som hittil har vært relativt lite belyst.

- Dette er kanskje spesielt viktig i en tid med økende kritikk mot innvandrerne her hjemme, mener Lien.

Prosjektet, som skal gå over en treårsperiode, skal blant annet resultere i en bok. I tillegg ser forskerne på muligheten til å formidle materialet i en fjernsynsproduksjon.