I dag vet vi at trening er bra for helsa. Bare litt mer aktivitet halverte risikoen for tidlig død, ifølge en ny studie fra Universitetet i Agder.

At trening er bra for kroppen, visste de tydeligvis for 100 år siden også.

Da skrev den norske turneren og idrettsutøveren Sverre Grøner (1890 – 1972) en bok om mosjonsgymnastikk, som ble publisert i 1931.

«Man er virkelig begynt å gymnastisere rundt omkring i hjemmene. Man er begynt å skjøtte sitt legeme ikke så meget av ideelle grunner som tvunget av forfengelighetens forunderlige drivkraft», skriver han i første kapittel, publisert på Nasjonalbibliotekets nettsider.

Grøner lagde med dette et treningsopplegg for folk som ville trene hjemme.

Hvordan funker disse øvelsene i dag?

Fint som oppvarming

Vi spurte professor i idrettsvitenskap Tron Krosshaug fra Norges idrettshøgskole.

Han tok en titt på de første figurene i boken.

– Disse øvelsene vil kunne være fine for å bryte opp perioder med inaktivitet eller som oppvarming før annen aktivitet, sier han til forskning.no.

– Men i dag kjenner vi bedre helseeffektene av ulik type fysisk aktivitet og trening, og vi kan raskt konkludere at det er andre øvelser som vil være enda mer effektive, påpeker han.

Ikke tungt nok

Det er nemlig slik at større treningsvolum gir større treningsfremgang, i alle fall for de fleste av oss – ifølge denne saken på forskning.no.

Skal du bli sterkere, må du løftere litt tyngre for hver gang du trener, er teorien.

Øvelsene på figuren til Grøner legger ikke opp til dette, ifølge Krosshaug.

– Av øvelsene som vises på figuren, har de fleste bevegelsene minimalt med motstand. De kan derfor ikke sies å være muskelstyrkende, forteller han.

Det er likevel ikke bare hvor tungt du løfter som avgjør fremgangen i treningen din. Ifølge denne saken på forskning.no har dagsformen din også mye å si.

• Les også: Slik kan du bli sterkere uten å løfte tunge vekter

Styrke og kondisjon

Krosshaug forklarer at Helsedirektoratets anbefaling for fysisk aktivitet dreier seg først og fremst om to ting:

1. Aktivitet som gjør at vi blir andpustne og sørger for at vi trener det kardiovaskulære systemet. De kaller det for aktivitet med moderat til høy intensitet.
2. Øvelser som styrker muskulaturen

Enkelte av Grøners øvelser fra 1931 kan både gjøre oss andpustne og sterkere, ifølge Krosshaug.

Knebøy med kroppsvekt og utfall

For eksempel øvelsen situps, illustrert som figur 25 på Grøners oversikt.

– Men den bør helst gjøres noe modifisert, sier Krosshaug.

Også kroppshevinger i tau (figur 23) styrker muskler, ifølge Krosshaug.

Øvelsene som kan være egnet til å øke pulsen vår, er knebøy med kroppsvekt (figur 3), sykling med hendene i bakken (figur 7) og svikthopp på tå med utfall til siden (figur 11).

Knebøy, markløft og benkpress

I dag vet vi mye om hvordan vi bør trene for å oppnå best mulig resultat.

– Generelt bør man velge øvelser som trener mest mulig av de store musklene i kroppen, det vil si forside og bakside bein og overkropp, sier Krosshaug.

De mest grunnleggende øvelsene for å trene dette er knebøy, markløft og push-ups, ifølge professoren.