Grundtvig ble dømt til livsvarig sensur

I 1825 ble Nikolaj Frederik Severin Grundtvig ble dømt til livsvarig sensur etter et bøllete angrep mot den velansette professor Henrik Nicolai Clausen. Skandalen stengte Børsen og markerte fødselen av en ny trosretning i Danmark.

Nikolaj Frederik Severin Grundtvig (Bilde: Wikimedia Commons)
Nikolaj Frederik Severin Grundtvig (Bilde: Wikimedia Commons)

Serie om store personfeider

Vi retter blikket mot noen av de tankevekkende historiske slagsmålene mellom forfattere, filosofer, politikere, sportsstjerner og store religiøse tenkere.

Hvorfor kjempet de mot hverandre? Hva kjempet de om? Og hva betydde kampen for ettermælet deres - og for historien?

Artiklene i serien er produsert av videnskab.dk og de er:

Anklagen (Utdrag fra «Kirkens Gienmæle»)

Kirkens Gienmæle 26. august 1825

«Vil Professoren derimot ikke engang innrømme … at hans protestantiske kirke, hans kirkelige luftslott, hvor man kan tro det man vil eller hvor trosbekjennelsen selvmotsigende lyder slik: jeg tror, jeg vet ikke hva, at det er den sanne kristne kirke, da får vi å snu setningen, og si det han skal nødes til å innrømme, eller gjøre seg selv til løgner.»
 

Grundtvigs makeløse oppdagelse (Utdrag av «Kierkens Gienmæle»)

«Slik møter vi da Professor Clausen, og alle de som vil utgi sine egne drømmer som den kristelige åpenbaring, sitt eget hjernespinn som kristendom, med den urokkelige kjensgjerning at det har vært og er en kristenhet på jorden, som kan kjennes på sin makeløse trosbekjennelse som den på alle sine tungemål, under sine ulike skikkelser har forkynt eller forkynner troen på Jesus Kristus, den korsfestede, igjen oppstandne, som det sikre, den eneste salighets vei for syndere, som en vei som gjennom dåpen og nattverden fører til Guds rike og de levendes land.»

«Kirkens Gienmæle» på nettet.

N.F.S. Grundtvig (1783-1872)

Nikolaj Frederik Severin Grundtvig er en av de mest innflytelsesrike personlighetene i dansk kulturhistorie. Han var opplysningstenker, dikter og salmedikter, teolog, forfatter, skolemann og politiker.

Det var for eksempel Grundtvig som fikk ideen til de danske folkehøyskolene, hvor ideene hans om sammenhengen mellom folkeopplysning, menneskeliv og historie har levd videre frem til i dag. Hans teologi og salmeskriving preger fremdeles statskirken i dag, som en utbredt trosretning. Og salmene hans, som «Deilig er den himmel blå» blir også fremdeles sunget.
 

Denstoredanske.dk om Grundtvig

H.N. Clausen (1793-1877)

Som 29-åring ble Henrik Nicolai Clausen i 1822 professor ved Københavns universitet. Han var rasjonalist, noe som betyr at han som teolog forsøkte å finne fram til sannheten gjennom analyse og logiske slutninger. Denne rasjonalismen forsøkte Clausen å forene med Friedrich Schleiermachers trosbegrep, som var romantisk og følelsesbetont.

Den nasjonalliberale politikeren H.N. Clausen var motstander av både eneveldet og den allmenne stemmeretten. I 1848 ble han valgt av kongen til å delta i Den grunnlovsgivende riksforsamlingen. Deretter ble han statsråd uten portefølje frem til 1853. Året etter, i 1854, ble han fast medlem av Landstinget frem til 1863.
 

Denstoredanske.dk om H.N. Clausen

En vranglærer og kjetter som bygger luftslott.

Grundtvig la ikke fingrene imellom da han 26. august 1825 kritiserte borgerskapets elskede professor i teologi, H.N. Clausen, i en pamflett med tittelen «Kirkens Gienmæle».

Angrepet på Clausens teologiske verk var så voldsomt at N.F.S. Grundtvig ble dømt for injurier og straffet med livsvarig sensur. Og anklagen mot ham var ikke ubegrunnet.

Selv etter dagens målestokk er pamfletten nokså grovt formulert og urimelig. Det forteller to Grundtvig-eksperter.

– Grundtvig hadde i årene før ladet opp til å finne sin egen teologi. Utgivelsen av Clausens verk var bare en anledning for å si ifra overfor universitetsteologene. Det var i virkeligheten utrolig frekt, sier høyskolelærer, dr.phil. Ole Vind.

Den andre eksperten, Sune Auken, har også forsket i Grundtvigs virke og er førsteamanuensis i dansk litteratur ved Københavns universitet. Han sier:

– I samtiden så det ut som om Clausen vant saken. Men historisk sett er det ingen tvil om at det likevel er Grundtvig som blir den store vinneren.

- I dag er det ingen som ville finne på å lese Clausens bok med mindre man vil vite noe om Grundtvig.

Skandale stengte Børsen

Grundtvig var i 1825 langt fra den folkekjære kirkefaderen han er i danskenes bevissthet i dag. Han var en kontroversiell og foraktet teolog blant det pene borgerskapet i København, sier Auken.

H.N. Clausen var derimot en respektert ung professor ved Københavns universitet og sønn av den høyt aktede stiftsprosten H.G. Clausen. Den unge professoren var en yndet underviser og holdt på å gjøre karriere.

Da han 24. august 1825 utgir sitt 800 siders store verk «Katholicismens og Protestantismens Kirkeforfatning, lære og ritus», vet han ikke at provokatøren Grundtvig vil bruke det som en anledning til å lansere sin egen nye teologi.

Grundtvigs pamflett foreligger med svar allerede to dager etter utgivelsen av Clausens verk.

– «Kirkens Gienmæle» blir en umiddelbar skandalesuksess. Den blir diskutert overalt i København. Selv Børsen stenges, fordi alle vil snakke om pamfletten, sier Auken.

Dømt for injurier

Pamfletten med de grove formuleringene sjokkerte H.N. Clausen, som trodde at han bare hadde skrevet et vanlig lærd verk. Derfor stevnet han straks Grundtvig for injurier i et sivilt søksmål.

Henrik Nicolai Clausen (Bilde: Wikimedia Commons)
Henrik Nicolai Clausen (Bilde: Wikimedia Commons)

Grundtvig ble dømt og straffet med en bot og livsvarig sensur, noe som ikke var en usedvanlig hard straff for injurier på denne tiden. Sensuren av Grundtvigs tekster ble opphevet i 1837.

– Dommen og straffen plaget Grundtvig i resten av hans levetid, sier Auken.

Men i det lange løp kom han ut av feiden som en vinner. For kritikken av Clausen var det første offentligheten hørte til Grundtvigs nye tolkning av kristendommen, som kom til å ligge til grunn for den grundtvigianske kirken.

Makeløs oppdagelse

Ole Vind utdyper hvordan Clausens verk kom til å tjene som ambolt for Grundtvigs hammerslag.

Det var ikke tilfeldig at Grundtvig valgte tittelen «Kirkens Gienmæle». Han mente at han som representant for kirken måtte redde kristendommen fra tidens falske og kjødelige dyrkelse av fornuften.

Clausen var bare en av mange lærde bibelkritikere som ville rydde opp i de avsnittene av de hellige skriftene som stred mot all logikk – for eksempel fortellingene om skapelsen og dommedag.

– Grundtvigs største ankepunkt mot Clausen og universitetsteologene var at de tok utgangspunkt i skriften og fornuften – og ikke i den levende menighetens trosbekjennelse, sier Vind.

Da mannen bak den senere grundtvigianismen utga sin kritikk mot Clausen, var han nettopp kommet fram til sin såkalte makeløse oppdagelse (se boks). Nå visste Grundtvig hva kristendom var.

Kristendommen var eldre enn de hellige skriftene, som først ble skrevet lenge etter Jesu død. Derfor måtte man ta utgangspunkt i Jesu første tilhengere, apostlene, og deres muntlige bekjennelse til den kristne troen – trosbekjennelsen.

– Denne striden markerer rent teologisk fødselen av grundtvigianismen. Men den folkelige gjenklangen kom først omkring 20 år senere, sier høyskolelæreren.

Biperson i feiden

Litteraturforsker Sune Auken forteller at Grundtvig blir populær blant danskene med sine «Mands Minde»-foredrag i 1838.

Året etter blir han prest i Vartov. Der har han svært få forpliktelser, og det gir mulighet for at han kan utfolde seg fritt som forfatter, salmedikter, kulturpersonlighet og kirkefader.

H.N. Clausen sitter trygt og godt i sitt professorembete i et par år etter feiden med Grundtvig og blir deretter en av de ledende skikkelsene i den nasjonalliberale bevegelsen.

København var på 1800-tallet en liten by. Derfor kunne Grundtvig og Clausen ikke unngå å krysse hverandres spor i tiden etter pamflettsaken. Auken mener at de to endte i en relativ forsoning med hverandre.

– Clausen ville være inderlig glemt hvis ikke det var for feiden med Grundtvig. Det artige er at han selv i sine erindringer gir uttrykk for en fornemmelse av å være en biperson, sier Auken.

Og Vind supplerer:

– Angrepet på Clausen var på mange måter urimelig. Argumentasjonen haltet og det var skrevet i et aggressivt språk. Og de to var jo ikke likemenn. Grundtvig var et ganske overveldende og skapende geni. Det var ikke Clausen.

Lenker

Sune Aukens profil

Ole Vinds profil

Grundtvig-byen.dk

______________________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS